Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hovedside.
Advertisements

Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen
Økosystemforvaltning i nordområdene
Velkommen til Newton Gildeskål
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Velkommen til Newton Gildeskål
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
Finansieringsmodellen, forskningsledelse og insentiver: Kan eller bør modellen videreføres på mikronivå? Ole Gjølberg 11. Mai 2007.
Velkommen til Newton Gildeskål
SWECRIN TEMAMØTE 1 OKTOBER 2008
Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak.
Sameksistens mellom villaksen og oppdrettsnæringa Jørund Larsen Regionsjef, Midtnorsk Havbrukslag.
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Akvakultur i Trøndelag
Kraftsituasjonen i Midt Norge -hvordan påvirker det landbruksnæringa
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Miljøeffekter av torskeoppdrett
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Status for sjøørret i Trondheimsfjorden
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
NINA prosjekter 2012 Jon Museth, NINA Lillehammer.
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Arbeiderpartiet
Geografiprosjekt Våren 2009
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen Ketil Skår.
Nye fiske- reguleringer i elv og sjø
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
Muligheter for midtnorsk havbruksnæring Alf Jostein Skjærvik, leder Midtnorsk Havbrukslag.
Dialog + omforent kunnskap = bedre lakseforvaltning «Til laks åt alle kan ingen gjera» -Eller kan vi det?
1 ”Kreative Trøndelag – her alt e mulig uansett” Recently awakened to the knowledge economy… Trøndelagsrådet 28 mars 2007.
Forvaltning av vassdraga våre – sur fortid, men blid fremtid? Fylkesmannen i Vest-Agder TEFA-seminar 12. mars 2015.
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Nytt fra forvaltningen
Stamfiskkontrollen for laks
Vårmøte i Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, 20. mai 2015 Fiskesesongen 2015.
Fiske i elv og sjø. Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?
Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune.
Blir Vefsnaregionen noen gang friskmeldt Jarle Steinkjer, Miljødirektoratet.
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
VEFSNAKONFERANSEN 2016 Vefsna - en fantastisk viktig faktor for å berge villaksen Vefsna - en fantastisk mulighet for næringsutvikling, rekreasjon og tilbud.
Havbruksnæringa sitt miljøfond Pengene skal stilles til disposisjon for prosjekter knyttet til fangst av oppdrettslaks til beste for villaksen, i en periode.
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Eksempel på økologiske konsekvenser av kraftregulering Trollheim kraftverk i Surnadal og Rindal.
Fremtidens fiskeforvaltning Om å stå på egne bein etter reetableringen.
Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet.
Driftsplanen – hva skal vi med den? -for mer liv i elva! Torfinn Evensen Vefsnakonferansen,
Driva elv – fangstoppgaver og skjellprøver i 2006 Foreløpige resultater NTNU Vitenskapsmuseet.
Hvor mye villaks er det egentlig
Undersøkelse gjennomført for Kommunenes Sentralforbund (KS)
Vill laksefisk i Sognefjorden
Skredsikring fra 2010 til nå
Kan urban og rural laks leve sammen?
Metodevurdering for registrering av rømt oppdrettslaks – tellinger, andeler og årsprosent Anders Løland Assisterende forskningssjef Miljøseminar 2017,
Juridisk avklaring av sjølaksefiskets rettigheter i forhold til elv
Kveis-Pseudoterranovas decipiens
Leknes Oslo Øksfjord Ås Leknes Bergen Florø Bergen Ålesund Leknes Alta
Livssyklus til laks og sjøørret
Undersøkelse gjennomført for Kommunenes Sentralforbund (KS)
SNVF sin fangsstatistikk for villaks i elv
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Pukkellaks (Onchorynchus gorbuscha)
Årsmøtet KAF mars 2013 Cato Lyngøy Styreleder Vossolauget
Næringspolitisk organisasjon Partipolitisk uavhengig
Den fantastiske villaksen
Oppsummeringsmøte 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet Ola Ugedal

Meny Vitenskapsrådet og forvaltning etter gytebestandsmål (VRL) Underveisvurdering av lakseinnsiget (NINA)

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Uni Miljø Havforskningsinstituttet Universitetet i Oslo NINA NIVA NTNU Veterinærinstituttet Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Finner oppvekstelva etter sjøvandringen UTBREDELSE Genetisk ulike bestander mellom vassdrag - vassdragsvis forvaltning

Årlig innsig av laks til kysten mer enn halvert siden 1983 530 000

Regionale forskjeller - reduksjon i lakseinnsiget hovedsakelig i Vest-Norge og Midt-Norge Sør-Norge Nord-Norge u/Tana Vest-Norge Midt-Norge

Hvordan beregner vi hvor mye villaks som kommer til kysten?

Forvaltning etter gytebestandsmål Mål for hvor stor gytebestanden i hver elv skal være Mengde laks som er nødvendig for å «fylle opp elva» og produsere så mange smolt som mulig

Gytebestandsmål hvor mange hunnlaks for å utnytte elvas kapasitet? LAKSEBESTANDER VOKSER IKKE INN I HIMMELEN På et visst nivå blir det ikke mer smolt selv om det er flere gytelaks Antall smolt ut av elva Høstbart overskudd Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks

Bestandsvis vurdering ~ 200 vassdrag

Antall bestander som når gyte-bestandsmålet har økt siste ti år

Oppnåelse av forvaltningsmål

MEN: Nedgang i lakseinnsiget har medført redusert høstbart overskudd

Antall smolt ut av elva Høstbart overskudd Gytebestandsmål i antall egg Antall rogn gytt i elva

Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i antall egg Høstbart overskudd Gytebestandsmål i antall egg Antall rogn gytt i elva

Betydelig redusert fiske i sjøen og elver har kompensert for tilbakegangen av laks - og er viktig årsak til at gytebestander opprettholdes

Antall laks som får gyte har økt, på tross av redusert lakseinnsig

Resten av foredraget er som NINA-forsker

Underveisvurdering av laksesesongen

2018: Et uvanlig år 2018 2017

2018: Et uvanlig år

Konklusjoner per 8. juli 2018 Relativt lave fangster i elvene i Sør-Norge til og med Trøndelag Dårlige fiskeforhold trolig hovedforklaringen på de lave fangstene Tellinger av oppvandring i elver tyder ikke på avvikende lavt innsig Variable resultater fra kilenotstasjoner, men ikke svært lave fangster

PROSEDYRER Takk for meg!