Panorama Vg2 Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold Tidslinje: 1800-1870 Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorskings-linjen Målreisings-linjen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold Generelt Fornorsking av dansk skriftmål Forfattere og andre skrivere bruker stadig flere norvagismer i språket  det danske skriftspråket fornorskes Tanker om et eget skriftspråk Utover 1800-tallet brer tanken om et eget norsk skriftspråk seg Årsaker: Romantikernes syn på språket: det nasjonale. Språket viktig for et selvstendig folk Unionsoppløsningen: Friere politisk og kulturell stilling i unionen med Sverige enn med Danmark (egen regjering og nasjonalforsamling) Språket i union med Sverige: Dansk? Svensk? Norsk? Språkdiskusjonen kom for fullt Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorskings-linjen Målreisingsl-injen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold To skriftspråksalternativer Hvilket grunnlag skal skriftspråket bygge på? Fornorskingslinjen Føre norske ord og uttrykk gradvis inn i dansk skriftspråk Kalles også den reformatoriske linjen (reform, ikke revolusjon) Målreisingslinjen Ville skape et nytt norsk skriftspråk basert på dialektene og det norrøne språket Ønsket nytt språksystem Kalles også den revolusjonære linjen Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorskings-linjen Målreisings-linjen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold P.A. Munch: En språklig revolusjonær Peter Andreas Munch (1810-1863):jurist og historiker, stor vitenskapelig produksjon Tilhenger av målreisingslinjen, preget av romantikken og den nasjonalspråklige interessen Ville bygge nytt språk med nytt system, men basert på norske dialekter og det norrøne språket Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorsking-slinjen Målreisings-linjen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold Henrik Wergeland: En språklig reformator En av de ivrigste talsmennene for fornorskingslinjen, og viktig grunnet sin posisjon Ga ut tidsskrift, For Almuen, der hans syn kom til uttrykk og der han brukte norske ord og uttrykk Viktig å få et eget språk av frihets-, selvstendighets- og kunstneriske årsaker Mer språklig radikal etter hvert, bla. i bladet For Arbeiderklassen, et folkeopplysningsssrift Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorskings-linjen Målreisings-linjen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold Språket i litteraturen Folkeeventyrene viktige i perioden Asbjørnsen og Moe opptatt av at eventyrene tilhørte hele folket Kjennetegn: Folkelig stil Preget av østlandsdialektene Muntlig preg Hverdagslige og muntlig tale Eventyrstilen viktig: ordvalg og setningskonstruksjonen sentral Men også produkt av idealene til innsamlerne (byfolk, med akademisk utdanning) Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorskings-linjen Målreisings-linjen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold Folkediktningens betydning for språkutviklingen Veldig stor påvirkning på senere litteratur og forfattere Ibsen og Bjørnson kunne lettere bruke en ”fri og naturlig uttrykksmåte” Eventyrene inn i skolens lesebøker = blir kjent blant de unge, påvirker utviklingen Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorskings-linjen Målreisings-linjen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp

Tendenser og faser 1800-1870: språklige forhold På vei mot en språkkamp Stadig flere er opptatt av språkspørsmålet Innholdet i de to linjene mer presisert fra midten av 1800-tallet Norge på vei mot de to målformene bokmål og nynorsk Knud Knudsen og Ivar Aasen sentrale for den videre utviklingen Mer om disse og om språkkampen i Panorama Vg3 Tidslinje Generelt To skriftspråks-alternativer Fornorskings-linjen Målreisings-linjen Språket i litteraturen På vei mot en språkkamp