Panorama Vg2 Tendenser og faser

Presentasjon om: "Panorama Vg2 Tendenser og faser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Panorama Vg2 Tendenser og faser
: Lengsel, opprør og originalitet (Kultur og litteratur) Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

2 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Tidslinje: Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

3 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
: Europa og Norge En periode med store endringer både i Norge og Europa Napoleonskriger Løsrivelse fra Danmark Grunnlov Økende urbanisering Starten på utvandring ... og annet Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

4 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Tysk førromantikk: Stormende følelser Reaksjon på den strenge fornuftstekningen fra midten av 1700-tallet 1770-tallet i Tyskland: Sturm und Drang (storm og følelser) Litterær ungdomsbevegelse vendt mot opplysningstidens fornuftstro Viktige representanter: Schiller og Goethe Litteraturen skal være original, genial og fantasifull Skildre sterke følelser – ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel ”Verden er full av hemmeligheter – spesielt naturen” Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

5 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Romantikken som periodebegrep Europa: Romantikken fra ca 1790 (førromantikk fra ca 1770) til ca 1830 Norge: ca 1830 – 1850 (men romantiske trekk fra starten av 1800-tallet) Tanker i tiden Ånd eller guddom vs. opplysningstidens fornuft og erfaring Dikteren formidler den guddommelige ånd, og det er den som får blomster til å spire, bladene til å sprette  Preger mye av litteraturen i perioden: Diktergeniet på vei inn ... Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

6 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Filosofi: Jacques Rousseau ( ): Kjent slagord: ”Tilbake til naturen” Reaksjon på opplysningstiden, men te menneskene hadde fjernet seg for mye fra naturen og det naturlige Naturen = rettesnor for utviklingen av samfunn, også menneskenaturen Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

7 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Platon ( f.Kr.) Platons teorier fra antikken om ideenes verden tas opp igjen, men med en vri Kunstneren, mente romantikerne, kunne se det som var skjult for andre – innblikk i ideenes verden, se det guddommelige Kunstnerens oppgave å formidle dette – ”det egentlig” - til andre Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

8 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Immanuel Kant ( ) Det eneste vi kan vite, er det vi kan oppfatte med sansene ”Tingen i seg selv” vs. ”Tingen for meg” Motsetning til opplysningstidens tro på vitenskapen Virkelighetsoppfatningen må bygges på det vi sanser Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

9 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Originalitet og følelser, smerte og lengsel Kunsten skal nå være særegen og original  kunstneren må bryte med tidligere normer Bildebruk hentes fra naturen, språket forskjønnes Uttrykksfull og stil preget av sterke følelser Ofte musikalske rytmer og suggestive bilder Særegenhet også i forhold til nasjon og det nasjonale dyrkes  folkediktning osv. (se senere) Lengsel etter noe annet, etter noe ukjent (guddommelig?) Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

10 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Malerkunst, musikk og arkitektur Romantikken også svært synlig i malerkunsten, musikken og arkitekturen Ofte nasjonale motiver, f.eks. norsk vinterlandskap i malerkunsten Tydelige bilder Rosemaling Edvard Grieg i musikken, med ”Morgenstemning” og ”Dovregubbens hall” Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

11 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Europeisk litteratur fra Johann Wolfgang von Goethe ( ) Født i Frankfurt am Main, studerte juss , ble syk, avbrøt studiene, leste mye, ble frisk, startet med naturvitenskapelige studier, skrev vitenskapelige tekster, kom i kontakt med miljøet rundt Sturm und Drang-bevegelsen 1774: Ga ut Der Leiden des jungen Werther (Den unge Werthers lidelser) Hans mest kjente roman Om Werthers lidelser som ender tragisk Skapte stor debatt, forbudt i Danmark-Norge Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

12 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Johann Wolfgang von Goethe forts. 1808 og 1832:Faust 1 og Faust 2 Goethes hovedverk , skrev på dette i 60 år Et ”allkunstverk”: Innholder tragedie, komedie, dikt og fragment Kanskje romantikkens viktigste verk Bygger på myten om Faust (fra 1500-tallet), en astrolog som solgte sin sjel til djevelen for å få økt kunnskap Også kjent som lyriker, med ”Wanderers Nachtlied” som det mest kjente diktet Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

13 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Heinrich Heine ( ) Uenighet om tyske Heine i ettertid. Ansett som både en stor lyriker og en som ikke fortjener plass i bøkene (forbudt i Nazi-Tyskland bl.a.) Utdannet jurist, kom i kontakt med filosofer og litterater på universitetet, ble dikter Gedichte (1822), hans første diktsamling 1827: Buch der Lieder (Sangenes bok): hans mest kjente verk romantiske dikt, melankolske, idylliske, humoristiske og ironiske Også politisk engasjert i noe av sin diktning Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

14 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Jane Austen ( ) En av Englands (og Europas) mest kjente forfattere Studerte både språk og litteratur – uvanlig for kvinner på 1800-tallet Inspirasjon fra Shakespeare og Goethe tydelig i verkene Mest kjente verk: Sense and Sensibility (Fornuft og følelse), 1811 Pride and Prejudice (Stothet og fordom), 1813 Problematiserer kjønns- og kvinnerommer Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

15 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Norsk litteratur fra 1800 til 1850 Norge får en nasjonallitteratur, inspirert av europeisk litteratur Folkediktningen sentral (se senere) Tidlig ute: Henrik Anker Bjerregaard ( ): Fjeld-eventyret: det første ”profesjonelle” teaterstykket i Norge. ”Sønner av Norge”: vår første nasjonalsang Maurits Hansen ( ): Den første store fortelleren i norsk litteratur. Skrev bondefortellinger (”Luren”), noveller, lærebøker og verdens første krimroman: Mordet paa MAskinbygger Roolfsen (1840) Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

16 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Henrik Wergeland ( ) Født i Kristiania, vokste opp på Eidsvoll Teologisk embetseksamen, men arbeidet aldri som prest Debuterte i 1827 Skrev både polemikker, farser, dikt, skuespill Engasjerte seg politisk, for folkeopplysning og kjempet for de svakes rettigheter (ga ut mange tidsskrifter) Kjente titler: Digte. Første Ring (1892) Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) ”Til min Gyldenlak”, ”Til Foraaret” Konflikt med Welhaven (se neste lysbilde) Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

17 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Johan Sebastian Welhaven ( ) Født i Bergen, studerte teologi, men avla aldri eksamen Hadde strenge formkrav til lyrikken - nesten mer en klassisist enn en romantiker Sentrallyriker (mange dikt om ”de store” emnene) Kjente titler: Digte (1838) Nyere Digte (1844) ”Digtets Aand”: kanskje hans mest kjente dikt – et metadikt ”Sjøfuglen” Skrev også noe sakprosa Venndiagram (neste lysbilde) Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

18 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Under: Venndiagram om konflikten Wergeland – Welhaven (se også side 144) Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

19 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Folkediktning Tekster med anonymt opphav som spres gjennom muntlig formidling Begrepet fra Tyskland Tradisjonelle sjangere: Eventyr, sagn, folkevise, stev Men også regler, vitser, gåter, ordtak og sangleker, er folkediktning Oppsto i middelalderen (1300- og 1400-tallet), overlevde til 1800-tallet på folkemunne Samme historiene varierer i ulike landsdeler, tilpasset geografi og kultur Ofte faste formularer, strukturerende virkemidler osv. for at de lettere kunne huskes Samlet inn og skrevet ned på 1800-tallet (Asbjørnsen og Moe viktige her) Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

20 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Folkeviser Et muntlig tradert dikt som kan synges Stort sett ukjente forfattere (noen nyere kjente, som Prøysen) Olea Crøger og Magnus Bostrup Landstad samlet inn mange: Norske folkeviser (1853) Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

21 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Folkeviser forts. Ballader En episk-lyrisk dansevise (forteller en historie) Sjangeren oppsto ved det norske hoffet på 1200-talllet (etter europeisk mønster) Vanlig med dialog i visene Historie fortelles i versene, refrengene er lyriske og stemningsskapende Ulike typer refreng: Mellomsleng og ettersleng Finnes mange ulike varianter av samme vise Innholdet varierer, men ofte om kjærlighet, svik, oppvekst og overnaturlige fenomener Se oversikt over ulike typer på side 147 Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

22 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Sagn og vandrehistorier Sagn: fra segja: ”fortelle” Gir seg ut for å være sant Tids- og stedsbestemt, og støtter seg ofte på kilder/sannhetsvitner Ulike typer: Naturmytiske sagn Historiske sagn Opphavssagn I dag: vandresagn eller vandrehistorier Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

23 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Folkeeventyr En episk fortelling som ikke gjør krav på troverdighet Sjelden historiske personer eller hendelser omtalt Norske folkeeventyr ikke særnorske Ulike typer: Fire hovedgrupper: Dyreeventyr, ramse- eller regeleventyr, skjemteeventyr, egentlige eventyr Fire underkategorier: Legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr og eventyr om dumme troll Ulike teorier om eventyrene: Se side 149 og 150 Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

24 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Hvem samlet og utga folkeeventyr? Frankrike: Charles Perrault ( ) : Perraults franske eventyr (fra 1680 og utover) Tyskland: Brødrene Jacob Grimm ( ) og Wilhelm Grimm ( ): Kinder und Hausmärchen (1812). Forbilde for Asbjørnsen og Moe Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

25 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Norge: Peter Christen Asbjørnsen ( ) og Jørgen Moe ( ): Norske Folkeeventyr ( ) Startet arbeidet i 1837, reiste landet rundt for å lytte til og skrive ned eventyr Bearbeidet eventyrene noe både språklig og innholdsmessig Det typisk norske fremhevet innholdsmessig Språklig: Danske bøyningsformer og dansk rettskrivning, men norsk setningsbygning og ordvalg Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

26 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Danmark: H.C. Andersen ( ) skrev egne eventyr, såkalte kunsteventyr (kjent forfatter, ikke muntlig overlevert) Kjennetegn: Leserhenvendelse Dialog med leseren Menneskeliggjøring av ting og dyr Kjente eventyr: ”Den stygge andungen” Keiserens nye klær” ”Piken med svovelstikkene” Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

27 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
: Tid og tendenser i Norge Norge på vei mot et industrisamfunn Utvandring til Amerika Politiske endringer i anmarsj Store kulturelle og språklige endringer Økt nasjonalfølelse Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

28 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Poetisk realisme – mot vår moderne tid Periodebegrep for den litterære retningen som var i overgangen mellom romantikken og realismen ”Romantikk light”: Romantikken ble dempet og hverdagsliggjort Idealiserte virkelighetsskildringer (eks. Bjørnsons bondefortellinger) Ønske om å realisere romantiske og religiøst fundert ideer i den faktiske hverdagen Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

29 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Bjørnstjerne Bjørnson ( ) En av Norges mest kjente forfattere, Nobelprisen i 1903 Mellom romantikken og realismen Kjente verk: Synnøve Solbakken (bondefortelling) En glad Gut (bondefortelling) Mellom Slagene (skuespill) Mer om Bjørnson i Panorama Vg3 Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge

30 Tendenser og faser 1800-1870: kultur og litteratur
Camilla Collett ( ) Skrev romaner, essays og reiseberetninger Opptatt av kvinners stilling både i Europa og Norge Mest kjente verk: Amtmannens døtre (1854—1855) Norges første tendensroman (roman som setter samtidsproblemer under debatt) Om kvinners stilling i et borgerlig hjem på 1800-tallet Omhandler også diskriminering og kvinnefrigjøring Fortellerteknisk en romantisk fortelling, bl.a. med leserhenvendelse Tidslinje : Europa og Norge Tanker i tiden Europeisk litteratur fra Norsk litteratur fra Folkediktning : Tid og tendenser i Norge