Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Dataspill i bibliotek Anders Futtrup
Advertisements

Den digitale allemannsretten
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 4: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5. Rettighetssubjekter Professor dr. juris Ole-Andreas.
SERVITUTTER Endre Stavang.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7 og 8: Eksemplarretten og fremføringsretten Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
Universitetet i Oslo Institutt for rettsinformatikk Olav Torvund Opphavsretten gir kontroll over det man selv har skapt Opphavsmannen.
Opphavsrett Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.
ÅNDSVERK / OPPHAVSRETT
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
OPPHAVSRETT ÅNDSVERKLOVEN M.M..
Advokatselskapet Seljevoll, Hamnes, Olsen & Wikstrøm DA Ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -HVA INNEBÆRER.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsmannens kontroll.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Forelesning i informasjonsrett: Opphavsmannens beføyelser H 2011 Olav Torvund.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 12 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1200 Hvem har opphavsrett?
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATAMASKINPROGRAMMER - Thomas.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - INNLEDNINGSFORELESNING.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - INNLEDNINGSFORELESNING - Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATABASER - Thomas Rieber-Mohn.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Lov om opphavsrett til åndsverk §. § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsrettens begrunnelse Høste frukter av det man selv har.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Ungdom i teknologisamfunnet - på grensen til det ulovlige? Oslo, 24. mai 2007 Magnus Buflod og Knut Anders Sannes.
Arkivmateriale på nett – med rettighetene klarert Det 7. norske arkivmøte 5. april 2016 Yngve Slettholm, adm. direktør, Kopinor.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Opphavsrett for oversettere Adv. Hans Marius Graasvold Advokatene Graasvold & Stenvaag AS.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER
Opphavsmannens beføyelser
Privatkopiering Kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk
RINF 1200 Hvem har opphavsrett?.
RINF 1200 Hvem har opphavsrett?.
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Opphavsrettens begrunnelse
Nærstående rettigheter
RINF 1200 Opphavsrett m.m..
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 6-7
Opphavsrett og markedsføringslov
Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til
Opphavsmannens kontroll Allmennhetens tilgang Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen.
Overdragelse av opphavsrett
Teknisk beskyttelse.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Utskrift av presentasjonen:

Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold) Opphavsrettens innhold

Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme over rettens gjenstand Opphavsretten er positivt bestemt I motsetning til eiendomsrett, slik den vanligvis avgrenses i Norge Opphavsmannen har de rettigheter som følger av loven - verken mer eller mindre

To hovedgrupper av rettigheter Økonomiske rettigheter Eksemplarfremstilling Gjøre tilgjengelig for allmenheten Ideelle rettigheter Rett til navngivelse Respektrett

§ 3.Opphavsrettens innhold Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer b) gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler c) verket fremføres offentlig d) verket overføres til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket. Det er ikke tillatt å strømme eller på annen måte bruke åndsverk som åpenbart i strid med denne loven er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett eller annet elektronisk kommunikasjonsnett når bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad. Vederlag og erstatning etter § 81 kan bare ilegges ved forsettlig overtredelse av bestemmelsen i dette ledd. Enerett etter første ledd omfatter åndsverket i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

§ 3.Opphavsrettens innhold Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer b) gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

§ 3.Opphavsrettens innhold Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer b) gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

§ 3.Opphavsrettens innhold Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer b) gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

§ 3.Opphavsrettens innhold Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer b) gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

§ 3.Opphavsrettens innhold Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer b) gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

§ 3.Opphavsrettens innhold Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler c) verket fremføres offentlig d) verket overføres til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

§ 3.Opphavsrettens innhold Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler c) verket fremføres offentlig d) verket overføres til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

§ 3.Opphavsrettens innhold Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler c) verket fremføres offentlig d) verket overføres til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

§ 3.Opphavsrettens innhold Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler c) verket fremføres offentlig d) verket overføres til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

Offentlig (visning/fremføring) Fri tilgang? Antall til stede? Personlige bånd mellom de tilstedeværende, eventuelt til den/de som inviterer Utplassering av utstyr?

§ 3.Opphavsrettens innhold Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler c) verket fremføres offentlig d) verket overføres til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

§ 3.Opphavsrettens innhold (…) Det er ikke tillatt å strømme eller på annen måte bruke åndsverk som åpenbart i strid med denne loven er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett eller annet elektronisk kommunikasjonsnett når bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad. Vederlag og erstatning etter § 81 kan bare ilegges ved forsettlig overtredelse av bestemmelsen i dette ledd.

§ 3.Opphavsrettens innhold (…) Det er ikke tillatt å strømme eller på annen måte bruke åndsverk som åpenbart i strid med denne loven er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett eller annet elektronisk kommunikasjonsnett når bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad. Vederlag og erstatning etter § 81 kan bare ilegges ved forsettlig overtredelse av bestemmelsen i dette ledd.

§ 3.Opphavsrettens innhold (…) Enerett etter første ledd omfatter åndsverket i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

Eksemplarfremstilling Fiksering av verket Skrift Digitalisert Lydopptak Avbildning OSV Krav til bestandighet? Eksemplar i RAM?

§ 4.​ Visse midlertidige eksemplar Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess og har som eneste formål å muliggjøre a) lovlig bruk av et verk, eller b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter, omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 3, med mindre den har selvstendig økonomisk betydning. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for datamaskinprogrammer og databaser.

§ 10.Offentliggjøring og utgivelse Et åndsverk er offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphaveren er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant allmennheten. Et åndsverk er også utgitt når det med opphaverens samtykke er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett, i annet elektronisk kommunikasjonsnett eller i database, på en slik måte at brukeren kan fremstille eksemplar av verket og selv velger tid og sted for tilgangen til verket.

Opphavsmannens kontroll

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig. Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart. Opphaveren kan ikke fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang. Dersom et verk gjøres tilgjengelig på slik krenkende måte eller i sammenheng som nevnt i andre ledd, har opphaveren, selv om det er gitt samtykke til bruken, rett til å kreve at det ikke skjer under opphaverens navn eller at det på en tilfredsstillende måte angis at endringene ikke skriver seg fra opphaveren. Opphaveren kan ikke gi avkall på denne retten.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Opphaveren kan ikke fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Dersom et verk gjøres tilgjengelig på slik krenkende måte eller i sammenheng som nevnt i andre ledd, har opphaveren, selv om det er gitt samtykke til bruken, rett til å kreve at det ikke skjer under opphaverens navn eller at det på en tilfredsstillende måte angis at endringene ikke skriver seg fra opphaveren. Opphaveren kan ikke gi avkall på denne retten.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig. Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart. Opphaveren kan ikke fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang. Dersom et verk gjøres tilgjengelig på slik krenkende måte eller i sammenheng som nevnt i andre ledd, har opphaveren, selv om det er gitt samtykke til bruken, rett til å kreve at det ikke skjer under opphaverens navn eller at det på en tilfredsstillende måte angis at endringene ikke skriver seg fra opphaveren. Opphaveren kan ikke gi avkall på denne retten.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) (…) Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart.

§ 3.Opphavsrettens innhold Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer b) gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) (…) Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig. Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart. Opphaveren kan ikke fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang. Dersom et verk gjøres tilgjengelig på slik krenkende måte eller i sammenheng som nevnt i andre ledd, har opphaveren, selv om det er gitt samtykke til bruken, rett til å kreve at det ikke skjer under opphaverens navn eller at det på en tilfredsstillende måte angis at endringene ikke skriver seg fra opphaveren. Opphaveren kan ikke gi avkall på denne retten.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) (ikke krenkende) Opphaveren kan ikke fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) (ikke krenkende) Opphaveren kan ikke fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Dersom et verk gjøres tilgjengelig på slik krenkende måte eller i sammenheng som nevnt i andre ledd, har opphaveren, selv om det er gitt samtykke til bruken, rett til å kreve at det ikke skjer under opphaverens navn eller at det på en tilfredsstillende måte angis at endringene ikke skriver seg fra opphaveren. Opphaveren kan ikke gi avkall på denne retten.

§ 5.Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Dersom et verk gjøres tilgjengelig på slik krenkende måte eller i sammenheng som nevnt i andre ledd, har opphaveren, selv om det er gitt samtykke til bruken, rett til å kreve at det ikke skjer under opphaverens navn eller at det på en tilfredsstillende måte angis at endringene ikke skriver seg fra opphaveren. Opphaveren kan ikke gi avkall på denne retten.

§ 7 Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne retten gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

§ 7 Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne retten gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

§ 7 Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne retten gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

§ 7 Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne retten gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.