Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til

Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til
kunnskap og kultur Opphavsmannens interesse i vern

§ 1 Lovens formål gi rettigheter til de som skaper, fremfører eller investerer i åndsverk eller nærstående prestasjoner og arbeider, og slik også gi insentiv til kulturell produksjon

avgrense rettighetene med sikte på å ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshavernes interesser på den ene siden og brukernes og allmennhetens interesser på den andre siden, slik at åndsverk og nærstående prestasjoner og arbeider kan brukes der dette ut fra samfunnsmessige hensyn er rimelig, som bruk innen det private området og av hensyn til informasjons- og ytringsfriheten

legge til rette for at det på en enkel måte kan avtales bruk av åndsverk og nærstående prestasjoner og arbeider.

Opphavsmannens kontroll

Allmennhetens tilgang
Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen

Avtalelisens - § 36 Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i § 38a som tillater slik bruk av verk som nevnt i §§ 13, 14, 17 fjerde ledd og 34, har bruker som omfattes av avtalen, overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å utnytte verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.

Tvangslisens – krever ikke samtykke, Men må betale for bruk Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen

Fritt – krever ikke samtykke, Ikke betaling for bruk Tvangslisens – krever ikke samtykke, Men må betale for bruk Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen

§ 11. Bestemmelsene i dette kapittel gjør ingen videre innskrenkning i opphavsmannens rett etter § 3 enn den som følger av § 29. Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i dette kapittel, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes. Ved gjengivelse som nevnt, må kilden alltid angis slik som god skikk tilsier.

Bernkonvensjonen art 9 (2)
(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Tre-trinns testen spesielle tilfelle
slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser

§ 11a. Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess som har til eneste formål å muliggjøre a) lovlig bruk av et verk, eller b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter, omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 2, med mindre den har selvstendig økonomisk betydning. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for datamaskinprogrammer og databaser.

Fri tilgang - privat bruk - § 12
Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen. Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk, b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram, c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar. Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder: a) musikkverk, b) filmverk, c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk. Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen. Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.

Fri tilgang - privat bruk - § 12
Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

Kopiering til privat bruk
Tillatelse, ikke rettighet => Hvis kopiering hindres med teknisk beskyttelse (DRM) er det ikke et inngrep i noen rettigheter .

§ 12 annet ledd Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å
a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk, b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram, c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

§ 12 tredje ledd Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder: a) musikkverk, b) filmverk, c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.

§ 12 fjerde ledd Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen.

§ 12 femte ledd Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.

§ 13a. Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen. Opphavsmannen har krav på vederlag.

§ 13b. Til bruk i egen undervisningsvirksomhet kan det fremstilles eksemplar av utgitt verk, når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt. På samme vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket. Opptakssentral som er godkjent av departementet, kan til bruk i undervisningsvirksomhet gjøre opptak som nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. Eksemplar fremstilt med hjemmel i første og andre ledd kan bare benyttes innenfor den undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 36. Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak etter første og andre ledd.Institusjonell kopiering

- § 14 Offentlige og private institusjoner, organisasjoner og ervervsvirksomheter kan til bruk innenfor sin virksomhet fremstille eksemplar av utgitt verk når de oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. På samme vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket. Eksemplar fremstilt med hjemmel i første ledd kan bare utnyttes innenfor den virksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.

Avtalelisens

§ 1 Lovens formål gi rettigheter til de som skaper, fremfører eller investerer i åndsverk eller nærstående prestasjoner og arbeider, og slik også gi insentiv til kulturell produksjon

avgrense rettighetene med sikte på å ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshavernes interesser på den ene siden og brukernes og allmennhetens interesser på den andre siden, slik at åndsverk og nærstående prestasjoner og arbeider kan brukes der dette ut fra samfunnsmessige hensyn er rimelig, som bruk innen det private området og av hensyn til informasjons- og ytringsfriheten

legge til rette for at det på en enkel måte kan avtales bruk av åndsverk og nærstående prestasjoner og arbeider.

Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen

Avtalelisens - § 36 Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i § 38a som tillater slik bruk av verk som nevnt i §§ 13, 14, 17 fjerde ledd og 34, har bruker som omfattes av avtalen, overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å utnytte verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.

Tvangslisens – krever ikke samtykke, Men må betale for bruk Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen

Fritt – krever ikke samtykke, Ikke betaling for bruk Tvangslisens – krever ikke samtykke, Men må betale for bruk Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen

§ 36 nytt andre ledd skal lyde:
Avtalelisens kan også anvendes i tilfeller som ikke omfattes av paragrafene som er nevnt i første ledd, når en bruker på et nærmere avgrenset område har inngått avtale med organisasjon som nevnt i § 38a om bruk av offentliggjorte verk (generell avtalelisens). Dette gjelder likevel ikke om opphavsmannen overfor noen av partene i avtalen har nedlagt forbud mot bruk av verket, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg bruk av verket.

Bruk av hitteverk i kulturarvinstitusjoner mv.

§16c Definisjon av hitteverk
Litterære skriftlige verk, lydopptak eller filmverk skal regnes som et hitteverk dersom det ikke er mulig å finne rettighetshaver etter at en institusjon etter § 16b har utført og dokumentert et omfattende søk etter § 16e. Der et verk som i første ledd har flere rettighetshavere og bare noen av dem er funnet etter at det er utført et omfattende søk, skal verket regnes som hitteverk for den del av rettighetene som tilhører de ukjente rettighetshavere.

Dersom en rettighetshaver melder seg for en institusjon som har brukt et verk som hitteverk etter § 16d skal verket ikke lenger anses som hitteverk, og bruken må opphøre. En rettighetshaver til et verk som er brukt som hitteverk har krav på rimelig kompensasjon av den som har brukt verket. Et verk eller lydopptak som i henhold til lovgivningen i et land i EØS-området anses som et hitteverk, skal også anses som et hitteverk i Norge.

§16b Kulturarvinstitusjoner som er omfattet av reglene om hitteverk
Følgende institusjoner er omfattet av reglene om bruk av hitteverk etter §§16b-16e: a) offentlig tilgjengelige bibliotek, undervisningsinstitusjoner og museer, b) arkiv-, film- og lydarvinstitusjoner med et offentlig bevaringsoppdrag og c) allmennkringkastingsforetak.

§ 16d Bruk av hitteverk Institusjon etter §16b kan for sine allmennyttige formål a) fremstille eksemplar av hitteverk i samlingene for å digitalisere, indeksere, katalogisere, bevare, tilgjengeliggjøre for allmennheten eller restaurere hitteverket b)gjøre hitteverk tilgjengelig for allmennheten på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

Bruk av verk etter første ledd kan skje der følgende vilkår er oppfylt:
1) Verket har tilknytning til et land i EØS-området ved at verket enten i) ble utgitt fo r første gang i et land i EØS-området eller ii) ble utsendt i lydradio eller i fjernsyn første gang i et land i EØS-området eller iii) verken er utgitt eller utsendt men har med rettighetshavers samtykke blitt gjort tilgjengelig for allmennheten i et land i EØS-området av en institusjon etter § 16b og det ikke er grunn til å tro at rettighetshaveren ville ha motsatt seg bruken

2) Institusjonen er etablert i et EØS-land
3) Inntekter fra bruk av hitteverk skal kun dekke utgifter til eksemplarfremstilling og overføring til allmennheten av hitteverk etter denne paragraf. 4) Kjente rettighetshavere navngis. For allmennkringkastingsforetak gjelder reglene kun for bruk av hitteverk i form av lydopptak og filmverk i egne samlinger som foretaket har produsert eller få tt produsert av andre før 1. januar 2003.

Institusjon etter § 16b kan på samme vilkår som i første og andre ledd bruke verk som inngår i et hitteverk etter § 16c med slik tilknytning til et EØS-land som følger av andre ledd nr.1.

16e Omfattende søk etter rettighetshavere mv
Før et litterært skriftlig verk, lydopptak eller filmverk kan få status som hitteverk etter § 16c skal det utføres og dokumenteres et omfattende søk etter rettighetshaver til verket. Det omfattende søket foretas i de kilder som er relevante for den aktuelle verkstypen. Det skal alltid søkes i de kilder som fremgår i vedlegg til Europaparlaments og rådsdirektiv 2012/28/EU.

Søket skal foretas i det land innenfor EØS-området der verket første gang ble utgitt eller utsendt. Dersom verket ikke har blitt utgitt eller utsendt men har blitt gjort tilgjengelig fo r allmennheten med rettighetshavers samtykke av en institusjon etter § 16b så skal det søkes i det EØS-landet der institusjonen er etablert. For filmverk der produsenten har sitt sete eller bosted i et EØS-land skal søket foretas i dette landet.

Dersom det finnes dokumentasjon på at relevant informasjon om rettighetshaver er tilgjengelig i andre land enn det som fremgår av første til fjerde ledd så skal informasjonskilder derfra også undersøkes. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og dokumentasjon av omfattende søk og bruk av hitteverk, herunder om ytterligere søkekilder fo r enkelte typer verk og videreformidling av dokumentasjon til nasjonal myndighet.

Sitatrett

Generell sitatrett

Hvorfor sitatrett? Ytrings- og diskusjonsfrihet
Ikke for at man skal kunne bruke biter av andres verk uten å betale

Sitat - § 22 Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Hva er et sitat? ”Sitatretten omfatter retten til å gjengi åndsverk, enten i utsnitt, eller endog i sin helhet. Retten kommer i prinsippet til anvendelse i forhold til alle former for åndsverk, herunder filmatiske verk.” «Enke (67) legg mannens dressar ut for sal på finn.no. Mann (69) kjem for å prøve, perfekt passform. Han får kaffi og småkaker, blir verande.» Et utdrag må settes inn i en sammenheng for at det skal være et sitat som omfattes av § 22

Sitatet må ha verkshøyde
Det må ligge et minimum av original, skapende innsats bak det som siteres «Hun sier over middagsbordet: – Nå, hvordan hadde dere det i dag, da?» «Filosofen Ludwig Wittgenstein samanliknar ein stad i skriftene sine tenking med sømjing. Det enklaste er å halda seg på overflata og plaska rundt der. Skal ein makta å dykka ned til botnen trengst det eit ekstra krafttak. På same måten er det med tenking og erkjenning, meiner Wittgenstein. For eigen del er det fristande å føya til at den som blir for lenge nede på botnen inkje berre vil komma til botnar i sakane. Han vil også, etter kort tid, omkomma ved drukning.» Aktuelt ved nyhetstjenester

Opphavsmannens kontroll

Offentliggjort § 8. Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23, 23a og 24. Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant almenheten.

Offentliggjøring: Opphavsrett og ytringsfrihet
Jens Bjørneboes private brev er ikke offentliggjort En eksamensbesvarelse er (vanligvis) ikke offentliggjort En masteroppgave kan være det (gjennom DUO og lignende systemer Ytringsfriheten kan innebære at man også kan sitere fra ikke-offentliggjorte verk

God skikk Sitatet må være lojalt
Ikke gjengis på en måte som forvrenger innholdet Kan godt bety at man ikke kan sitere for lite Reklame og annen kommersiell bruk

Rt. 2010/366 Gøril Mauseth - fiskesex
Krav om erstatning for krenkelse av utøvende kunstners vern etter åvl § 42 – (rekkevidden av vernet) og spørsmål om sitatrett Gjaldt visning av 9 sek klipp fra langfilm ifbm samtale om ny film med scene som parodierte siterte scene Siterte scene viste skuespiller i samleiescene (”misjonærstilling”, underst), filmet ovenfra. Siste 2 sek sees hun naken forfra, idet mannen ”ruller av” Ble vist sammenholdt med 9 sek klipp fra parodien, hvor rollefigurene er påkledd og bare ”kliner” Skuespiller hevdet at de siste 2 sek i sitatet, med ”frontal nakenhet” gikk utover hva formålet betinget – og derfor falt utenfor den frie sitatrett Går ikke gjennom dommen i sin helhet – men for å illustrere i den utstrekning formålet betinger

Høyesteretts flertall (4 dommere):
Krenkelse, da de 2 siste sek gikk lenger enn ”nødvendig” for formålet med sitatet – ville ikke innrømme særlig ”slingringsmonn” for redaksjonelt skjønn. (Ingen vurdering av nødvendighet av inngrep i ytringsfriheten, jf. EMK artikkel 10 og/eller Grl. § 100) Mindretallet: Uenig i flertallets bruk av ”for finmasket mål” ved vurdering av hva formålet betinger – ville ikke overprøve den redaksjonelle vurderingen mht. de nyansene som gjaldt i sakens tilfelle Fra Mauseth saken – Brent Frost. må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet med sitatet. Når du har illustrert, understreket ditt poeng, så skal du ikke sitere utover dette. Sitatretten er kanskje ikke så vid som f eks Ytringsfrihetskommisjonen la opp til Norske domstoler er villige til å overprøve den siterendes redaksjonelle (kunstneriske) skjønn – også når man i prinsippet er innenfor sitatrettens område – «millimeterskjønn» Gjelder eventuelt bare når sitatet inneholder protesterende skuespillers nakenhet? Hva ville EMD ha sagt? Var domfellelse «nødvendig i et demokratisk samfunn»?

Kilden skal angis § 11. (…) Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i dette kapittel, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes. Ved gjengivelse som nevnt, må kilden alltid angis slik som god skikk tilsier.

Bruk av bilder

Forskjellige situasjoner:
Når man tar foto eller skaper bilder (malerier, trykk) Bilder av andres bilder Bilder av personer

Utgangspunkt: Åvl § 2 Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk Utgangspunktet

Utgangspunkt: Åvl § 2 Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk

Senterpartiets logo Illustrer ved en lite sak;
Da Senterpartiet skulle utforme ny logo i 2010, alle kjenner den tidligere kløveren, kom det frem at partiet hadde benyttet følgende foto som grunnlag.

Frykter ingen regning Ifølge Sveen har partiet ikke vært i kontakt med fotografen som har tatt bildet, fordi det ikke står hvem som er opphavsmannen. - Vi har ikke vært i kontakt med noen fotograf. I prosessen har vi også prøvd å se på de stedene som har brukt den vanlige bildeutgaven som ligger på nett, og der ser vi ikke noe om opphav eller rettigheter til bildet. Så hvem fotografen er, det vet vi ikke, sier han. - Så dere er ikke bekymret for at dere vil få et stort pengekrav? - Det følger jo rett og slett av fildeling, når det ligger ute til fri benyttelse på flere bildebaser så er det jo slik at det kan brukes fritt, så jeg er ikke bekymret for det, sier Sveen. - Jeg har per nå ikke sett at det er noen opphavsrettslige begrensninger i forhold til bruk av bildet, sier han, og legger til at han tviler på at bildet hadde ligget på fildelingsnettstedene om det hadde vært begrensninger på bruken. Kommunikasjonssjef Sveen er ikke bekymret.

Etter kritikk endte SP imidlertid opp med å utvikle enda en logo.
Hva er verst; deres ukritiske bruka v andres bilder – eller at bilde ikke er en kløver, men Gjøksyre

Nye og selvstendig verk? Åvl. § 4
Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Utgangspunkt, endret og bearbeidet skikkelse

Vebjørn Sands maleri, Parafrase på Krøyers «hipp, hipp, hurra» – falt i det fri. Man skal ha ganske inngående kjennskap til Krøyers bilde for å se at det kan være en problemstilling rundt dette.

§ 22 Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. God skikk: Sitatet må være lojalt. Ikke gjengis på en måte som forvrenger innholdet. Kan godt bety at man ikke kan sitere for lite. Reklame, markedsføring - identifisering

Om sitatrett Ytrings- og diskusjonsfrihet
Ikke for at man skal kunne bruke biter av andres verk uten å betale Et utdrag må settes inn i en sammenheng for at det skal være et sitat som omfattes av § 22 Samsvar med god skikk Avveining av opphavsmannens interesse – mot samfunnet interesse og behov for diskusjons- og ytringsfrihet. Ikke tilsnikelse. God skikk; være tro mot meningsinnholdet. Reklame og annen kommersiell bruk

Gjeldende rett – og Høyesterett… «Fiskesexsaken»
«Ikke lenger enn formålet betinger» -

Rt. 2010/366 Krav om erstatning for krenkelse av utøvende kunstners vern etter åvl § 42 – (rekkevidden av vernet) og spørsmål om sitatrett Gjaldt visning av 9 sek klipp fra langfilm ifbm samtale om ny film med scene som parodierte siterte scene Siterte scene viste skuespiller i samleiescene (”misjonærstilling”, underst), filmet ovenfra. Siste 2 sek sees hun naken forfra, idet mannen ”ruller av” Ble vist sammenholdt med 9 sek klipp fra parodien, hvor rollefigurene er påkledd og bare ”kliner” Skuespiller hevdet at de siste 2 sek i sitatet, med ”frontal nakenhet” gikk utover hva formålet betinget – og derfor falt utenfor den frie sitatrett Går ikke gjennom dommen i sin helhet – men for å illustrere i den utstrekning formålet betinger

Høyesteretts flertall (4 dommere):
Krenkelse, da de 2 siste sek gikk lenger enn ”nødvendig” for formålet med sitatet – ville ikke innrømme særlig ”slingringsmonn” for redaksjonelt skjønn. (Ingen vurdering av nødvendighet av inngrep i ytringsfriheten, jf. EMK artikkel 10 og/eller Grl. § 100) Mindretallet: Uenig i flertallets bruk av ”for finmasket mål” ved vurdering av hva formålet betinger – ville ikke overprøve den redaksjonelle vurderingen mht. de nyansene som gjaldt i sakens tilfelle Fra Mauseth saken – Brent Frost. må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet med sitatet. Når du har illustrert, understreket ditt poeng, så skal du ikke sitere utover dette. Sitatretten er kanskje ikke så vid som f eks Ytringsfrihetskommisjonen la opp til Norske domstoler er villige til å overprøve den siterendes redaksjonelle (kunstneriske) skjønn – også når man i prinsippet er innenfor sitatrettens område – «millimeterskjønn» Gjelder eventuelt bare når sitatet inneholder protesterende skuespillers nakenhet? Hva ville EMD ha sagt? Var domfellelse «nødvendig i et demokratisk samfunn»?

Hva er et sitat? ”Sitatretten omfatter retten til å gjengi åndsverk, enten i utsnitt, eller endog i sin helhet. Retten kommer i prinsippet til anvendelse i forhold til alle former for åndsverk, herunder filmatiske verk.” Uttalelse fra rettspraksis, i sin helhet og alle verk, men likevel;

Forarbeidene «Gjengivelse av kunstverk vil neppe være aktuelt etter den alminnelige sitatbestemmelsen. En slik gjengivelse vil lett kunne sies å medføre en utnyttelse som går utover det bestemmelsen tar sikte på. En gjengivelse av del av et kunstverk kan ofte ikke gjøres uten at det innebærer en krenkelse av opphavsmannens idéelle rett etter åvl. § 3.» Ot.prp.nr.15 ( ) s. 127. Kunstverk – , malerier, litografier, tegninger osv. Tradisjonelt utgangspunkt, så kan ikke kunstverk SITERES etter alm. sitatregel Men noe absolutt regel er det ikke

Illustrativt for gjengivelse av deler av kunstverk,
Illustrativt for gjengivelse av deler av kunstverk, . Bør dette kunne gjøres? Avhengig av konteksten

Bruk av andres bilder

§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Kunstverk og fotografiske verk (og fotografisk bilde) Det skal være offentliggjort I tilslutning til teksten Kritisk eller vitenskapelig fremstilling Ikke av allmennopplysende karakter Kunstsitatregelen

Er dette foredraget en «kritisk eller vitenskapelig fremstilling»?

Er det av «allmennopplysende karakter»?

§ 23 første ledd «Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Kunstverk og fotografiske verk (og fotografisk bilde) Det skal være offentliggjort I tilslutning til teksten Kritisk eller vitenskapelig fremstilling Ikke av allmennopplysende karakter I samsvar med god skikk I den utstrekning formålet betinger God skikk og utstrkening formålet betinger har vi gjennomgått I tilslutning til teksten: klargjøre, illustrer det tekstuelle innholdet – teksten er hovedinnholdet

§ 23 andre ledd (…) Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring. Verk av allmennopplysende karakter Skrift til bruk i opplæring Begrenset til fotografisk verk (og fotografisk bilde) Det skal betales vederlag

Venstre: boken vil være en kritisk/vitenskapelig fremstilling, MEN av allmennopplysende karakter. Vil derimot kunne ta med fotografier i boken, mot vederlag. Tilsvarende i boken til venstre.

§ 23. Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold.

§ 23 siste ledd Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form, med mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første ledd.

Nyhetsdekning

§ 23a. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.

I forbindelse med om tale av denne saken – som omtaler en (dags)aktuell begivenhet -

Kunne man gjengitt et Munch verk - endelig «lysner» det for en løsning – kan dette gjengis?
Edvard Munch, Solen © Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2013

Mens andre ser litt mørkt på dette
Mens andre ser litt mørkt på dette. Disse bildene har vi klarert for bruk, idet disse ikke kan hjemles i noen fribruksregler. Klarering av verk hos BONO Edvard Munch, To mennesker. De ensomme © Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2013

Illustrasjon av Inge Grødum © Grødum/ Aftenposten
Laget som avistegning – andre aviser kan derfor ikke gjengi denne illustrasjonen i medhold av denne bestemmelsen. Vi har innhentet samtykke til å gjengi illustrasjonen. Ved tvil, innhent samtykke. Illustrasjon av Inge Grødum © Grødum/ Aftenposten

Om verket?

Om verket? Ja

Går utover forholdsmessigheten – antall og omfang!

§ 23a. (…) Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen. Andre ledd tilsvarer nåværende §23 tredje ledd. Bestemmelsen foreslås endret ved at utgitt (eller av opphavsmannen overdratt) kunst- eller fotografisk verk nå også kan medtas i « bøker », såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen. Etter gjeldende rett gjelder dette bare for aviser, tidsskrifter, kringkasting og film. Det er ikke foreslått øvrige endringer i bestemmelsen.

Utgjør dette en del av bakgrunnen eller på annen måte er underordnet?

§ 24. (…) Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.

Nå faller Vigeland i det fri fra 1. januar 2014
Nå faller Vigeland i det fri fra 1. januar Kan omtales ved nyhetsdekning © Vigeland-museet / BONO 2013

§ 24. (…) Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.

Kan fritt gjengis av oss fordi det ikke er hovedmotiv

© Vigeland-museet / BONO 2013
Hjemmel, 24: hovedmotiv? Kanskje i 23a, men er det om verket? Må kanskje betale…. © Vigeland-museet / BONO 2013

§ 24. (…) Byggverk kan fritt avbildes.

Men en tegning av et byggverk er vernet

Ikke unntak for bruksgjenstander

§ 25. Når fremføring eller visning av et verk inngår som ledd i dagshending og denne kringkastes eller gjengis ved film, kan korte avsnitt av verket, eller hele verket hvis det er av lite omfang, tas med ved gjengivelsen. Når fremføringen eller visningen av verket bare utgjør en del av bakgrunnen eller på tilsvarende måte spiller en underordnet rolle i forhold til hovedemnet for reportasjen, kan hele verket gjengis.

http://www. aftenposten. no/kultur/Endelig-ko-pa-Munchmuseet-7218405

Samleverk til bruk i undervisning m.m. Åvl § 18
I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller undervisning, sammenstilt av verk fra et større antall opphavsmenn, kan det gjengis mindre deler av litterære eller vitenskapelige verk og musikkverk eller slike verk av lite omfang, når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten kan også kunstverk og fotografisk verk gjengis når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble offentliggjort. Verk som er utarbeidet til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk med samme formål. Bestemmelsene gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form. Opphavsmannen har krav på vederlag.

Fremføring i undervisning §21
Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste og undervisning. Har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, eller er slike verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig i forbindelse med undervisning. Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig: a) ved tilstelninger der fremføring av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed, b) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed. Denne paragraf gjelder ikke for filmverk, scenisk fremføring av sceneverk eller fremføring av databaser ved ervervsmessig undervisning. Paragrafen gir heller ikke rett til fremføring ved kringkasting. Innenfor ervervsmessig undervisning gir den heller ikke rett til annen trådbunden eller trådløs overføring til allmennheten. Adgangen til fremføring ved undervisning gjelder ikke fremføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.

Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste og undervisning. Har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, eller er slike verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig i forbindelse med undervisning.

Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig: a) ved tilstelninger der fremføring av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed, b) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed.

Retten til eget bilde

Åndsverkloven § 45c Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a)avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b)avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c)bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, d)eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e)bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

Åndsverkloven § 45c Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når …

a) … aktuell og allmenn interesse

Prinsesse Caroline Også offentlige personer har krav på et privatliv
Skille mellom utøvelse av offentlig funksjon og privat Bilder som ikke har annet formål enn å oppfylle nysgjerrigheten hos en viss leserkrets

http://www. osloby. no/nyheter/Kjelleren-som-ble-stengt-7209609. html#

Tilbaketreden fra offentligheten

b)avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Rt 2009 s Andy Finch “Det er ikkje opplagt at ein fotograf som må reknast å ha teke biletet som ledd i ordinær nyhendedekning, jf. åndsverklova § 45c første ledd bokstav a, også har sikra seg retten til at biletet kan nyttast til kommersielle føremål. ”

Rt 1983 s 637 Påskebilder En fotograf hadde tatt bilder til en reportasje om påskefjell og feriegleder, og fått samtykke fra personene til at bildene ble brukt i reportasjen. Bildene ble senere solgt gjennom et billedbyrå, og ble brukt i en annonse. Høyesterett kom til at samtykke til bruk i reportasjen ikke ga samtykke til bruk i annen sammenheng.

c)bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

§ 27 Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentleglova eller annen lovgivning. Loven er heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel.

§ 39j (…) Om vern for den avbildede gjelder bestemmelsene i § 45c selv om portrettet ikke er fotografisk.

Åvl § 45c, siste ledd Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding