Organiseringen av staten 28. februar 2018

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
E-forvaltning og offentlighet Dag Wiese Schartum.
Advertisements

JUS201 Dag
JUS201 Dag
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
E-forvaltning og offentlighet Dag Wiese Schartum.
OFFENTLIG KOMPETANSE/MYNDIG-HETSUTØVELSE
Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Notater til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003.
Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum.
I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum.
FORVALTNINGSRETT.
Dosent Ingun Sletnes Repetisjon stats- og kommunalrett Våren 2016.
Kommunenes oppgaver og kompetanse 8. januar 2015 Dosent Ingun Sletnes.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
Offentlige anskaffelser Formålet og grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser Virkeområdet for anskaffelsesregelverket og for de ulike.
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2015, femte forelesning.
Barnefamilier- Individuell kartlegging og vurdering.
Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand.
KS si rolle som medlems- og interesse- organisasjon Arbeider for styrking av lokaldemokratiet og best mulige rammevilkår for kommunene Formidling av fakta-
Organiseringen av staten 17. februar 2016 Dosent Ingun Sletnes.
Styringsformer. Formannskapssystemet – folkevalgte organer. Konstituering Dosent Ingun Sletnes Presentasjonens tittel
1 SPESIALPEDAGOGISK HJELP ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Samling for kommunene i Rogaland 18. oktober 2016.
Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017
“Lov på boks” -hva er mulig å automatisere?
Systemavgrensing og aktøranalyse
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet
Prosjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Organiseringen av staten 14. februar 2017
Generelt om den offentlige forvaltningen og retten
Hvordan behandles saker i folkevalgte organer? 2. februar 2016
Saksbehandlingen i folkevalgte organer 5. februar 2015
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Offentlige anskaffelser 11 Oppsummering høst 2015
Oppsummering – DRI1001 Departementer Direktorater / tilsyn Kommuner
Spesifisering av det rettslige innholdet av beslutningssystemer
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dokumentasjon og systemutvikling som regelverksutvikling
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
FINF4012 Digital forvaltning: Regulering, utvikling og bruk av IKT Oppsummering Dag Wiese Schartum.
Elektronisk forvaltning og jus
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Høst 2017
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Inger-Johanne Sand, IOR Vår 2018
Forelsninger i statsrett Dag 2 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Forelesninger i statsrett Dag 3 Den utøvende makt – Konge og regjering Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 22. februar og 4. mars 2016.
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 16. januar
De kommunale inntektene og økonomiforvaltningen 12. mars 2018
Innledning stats- og kommunalrett 6. januar 2017
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Taushetsplikt del 2 Yrkesmessig taushetsplikt 21. mars 2012
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 10. januar
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Dosent Ingun Sletnes Styringsformer. Formannskapssystemet – folkevalgte organer. Konstituering Presentasjonens tittel
NÅR KJØNNET KOMMER I LØNNINGSPOSEN – FOR EKSEMPEL I HARSTAD
Hvordan kontrollerer staten kommunene? 1 Lovlighetskontroll og tilsyn
Hvordan behandles saker i folkevalgte organer? 31. januar 2018
Delegasjon i stat og kommune 31. januar 2018
De kommunale inntektene og økonomiforvaltningen 10. februar 2016
Forvaltningsnivåer. KS Valg og innbyggerdeltakelse 16. januar 2018
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Organisering av systemutvikling, rettslig perspektiver
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Organiseringen av staten 28. februar 2018 Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 28. februar 2018

Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl § 3 og Grl. §§ 27 flg. Stortingets rolle; har stor mulighet til å utøve innflytelse gjennom at Stortinget gir lover og har bevilgningsmyndigheten, men har også kontrollbeføyelser, se Grl. § 75. Stortinget kan også treffe anmodningsvedtak, disse er ikke rettslig bindende, men kan politisk være meget viktige Staten er stor og omfatter departementer, direktorater, fylkesmann, universiteter og høgskoler osv. Kommunene er ikke en del av statsforvaltningen De ulike statlige organene står i en rangordning under regjeringen og det enkelte departement Høyrere statsorganer har i utgangspunktet instruksjonsmyndighet over lavere statsorganer, men her har vi en god del unntak Det konstitusjonelle ansvaret for statlig forvaltning hviler på regjeringen og den enkelte statsråd, disse må gå av hvis Stortinget uttrykker mistillit, se Grl. § 15

Hvordan reguleres organiseringen av staten? I utgangspunktet bestemmer regjeringen organiseringen av staten Organiseringen av staten inngår i forvaltningspolitikken som gjennomføres blant annet gjennom regjerings-, departementsvedtak Organiseringen er til dels også lovregulert Eksempler på lover om organisering av statlig virksomhet er; - NAV-loven - Universitets- og høgskoleloven - Forskningsetikkloven Eksempler på lover som regulerer statlig organisering meget kortfattet; - barnevernloven, se bvl. § 2-2 – bufetat (Bufetat er styrt av bufdirektoratet) - helsetilsynsloven En del lover «forutsetter» at et organ fins, se for eksempel forurensingsloven § 81 som sier at Miljødirektoratet er en del av forurensningsmyndighetene, men uten å gi noen regler om organiseringen av direktoratet Prinsipper for organisering av statlig sektor ble senest drøftet på generell basis i St. meld. nr. 19 (2008-2009), vedtatt i Stortinget i 2009

Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl § 3 og Grl. §§ 27 flg. Stortingets rolle; har stor mulighet til å utøve innflytelse gjennom at Stortinget gir lover og har bevilgningsmyndigheten, men har også kontrollbeføyelser, se Grl. § 75. Stortinget kan også treffe anmodningsvedtak, disse er ikke rettslig bindende, men kan politisk være meget viktige Staten er stor og omfatter departementer, direktorater, fylkesmann, universiteter og høgskoler osv. Kommunene er ikke en del av statsforvaltningen De ulike statlige organene står i en rangordning under regjeringen og det enkelte departement Høyrere statsorganer har i utgangspunktet instruksjonsmyndighet over lavere statsorganer, men her har vi en god del unntak Det konstitusjonelle ansvaret for statlig forvaltning hviler på regjeringen og den enkelte statsråd, disse må gå av hvis Stortinget uttrykker mistillit, se Grl. § 15

Hvordan ser staten ut? Det er ulike måter å systematisere statlig virksomhet på Kan systematiseres etter hierarki etter tilknytningsform Som ordinære eller uavhengige forvaltningsorganer Eller på andre måter

Inndeling etter hierarki Regjeringen Sentralforvaltningen - Departementene – 15 (kilde regjeringen.no) - Direktoratene, i 2018 var det 67 direktorater (kilde Difi) – øker i antall - det var 60 i 2015 Regionalforvaltning - Fylkesmannen - tolldistrikter, fylkesnemndene, Bufetat regionalt, NAV fylke, Lokalforvaltning - f.eks. statlig del av NAV kontorene

Nærmere om regjeringen og departementene Regjeringen – en del av forvaltningen? Regjeringens oppgaver Regjeringskonferanser og vedtaksform Statsrådene og departementene – se Grl. § 12 Departementenes hovedoppgaver Utviklingstrekk

Nærmere om direktoratene Hva gjør direktoratene? Eksempler på direktorater Utviklingstrekk

Fylkesmannen 16 fylkesmenn, 11 embeter fra 2019 Oppgaver; følger dels av lov og dels av instrukser og delegasjonsvedtak Kort om fylkesmannsinstruksen Kort om styring av fylkesmannen

Inndeling av offentlig sektor og statlige virksomheter etter tilknytningsform Kilde: St.meld. nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap s. 17.

Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter Innebærer en form for fristilling Har større økonomisk handlefrihet Eksempler; - Universiteter og høgskoler - Forskningsinstitutter

Forvaltningsbedrifter Slike hadde vi fire av i 2017: - GIEK - Statsbygg - Statens kartverk - Statens pensjonskasse

Inndeling uavhengighet Uavhengige tilsyn Uavhengige klageorganer etc. Uavhengige konfliktløsningsorganer Uavhengige organer i justisforvaltningen Annet Hvorfor uavhengighet?

Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten bygger på en hierarkisk organisering Organisatoriske bestemmelser gir kompetanse, men kan også være pliktregler Instrukser skaper plikter Instrukser kan være generelle eller individuelle Grensen kan være uklar, navnet er ikke avgjørende se for eksempel Regjeringsinstruksen som gir organisatoriske bestemmelser

Organisasjonsmyndigheten Grunnloven Regjeringens alminnelige kompetanse Regjeringens alminnelige organisasjonsmyndighet kan begrenses ved lov Grl. § 12 binder dog Stortinget, det er Regjeringen som bestemmer departementsstrukturen Stortinget kan opprette direktorater etc. Delt organisasjonskompetanse mellom regjeringen og Stortinget, lov går foran Stortingets bevilgningsmyndighet begrenser kompetansen Departementenes organisering, se bl. annet reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling

Instruksjonsmyndigheten Regjeringens instruksjonsmyndighet - må utøves ved kgl. res, se for eksempel instruks til direktoratet for samfunnssikkerhet og instruksen for fylkesmannen Departementets instruksjonsmyndighet - ingen formkrav - utøves på ulike måter, tildelingsbrev er vanlig - økonomi-instrukser - rundskriv etc. Instrukser ved bruk av elektroniske skjemaer Uavhengige forvaltningsorganer som domstoler og egne rettssubjekter som kommuner kan i utgangspunktet ikke instrueres av staten Hva vil det si å være uavhengig? Må vurderes avhengig av sammenhengen Kan være sagt tydelig i lovs form, eksempler Typetilfeller Delt instruksjonsmyndighet, typisk delt mellom administrativ og faglig instruksjonsmyndighet, for eksempel fylkesmannen, - se instruksen § 1 Klageinstanser og instruksjonsrett Hva med situasjoner der skjønnsmessige kompetanse i lov er lagt til underordnede forvaltningsorganer? Brudd på instrukser