Menneskerettslige utfordringer knyttet til asylpolitikken. Amnesty temamøte om menneskerettigheter og asylpolitikk Jon Ole Martinsen NOAS 05.02.2014

Å flykte handler først og fremst om tap – Tap av familie, venner og ditt hjemland – Tap av alt det som er deg kjent…

Retten til asyl i Verdenserklæringen om menneskerettigheter Artikkel 14. 1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. 2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Fns Flyktningkonvensjon Flyktningkonvensjonen (1951) artikkel 1A «med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemsskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse; eller som er statsløs og på grunn av slike begivenheter befinner seg utenfor det land hvor han har sin vanlige bopel, og som er ute av stand til eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til, å vende tilbake dit.»

Flyktningkonvensjonen Annerkjennelse av flyktningstatus gir rett til: Ikke diskriminering – art 3 Fri utøvelse av religion – art 4 Rett til å ta lønnet arbeid – art 17 Rett til utdanning – art 22 – (herunder stipendordninger) Trygdeordninger – art 24 Bevegelsesfrihet – art 26 Reisebevis (pass) – art 28 Straffefrihet ved ulovlig innreise – art 31 Utvidet vern mot utvisning – art 33 Erverv av statsborgerskap – art 34

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (1950) EMK artikkel 3 Forbud mot tortur eller umenneskelig/nedverdigende behandling eller straff Ingen betydning hvorfor forfølgelse skjer Vernet mot beskyttelse er absolutt EMK ARTIKKEL 8 Rett til respekt for privatliv og familieliv Det skal normalt mye til for at et avslag på en asylsøknad innebærer et brudd på retten til familieliv

Andre forpliktende internasjonale konvensjoner BARNEKONVENSJONEN Artikkel 3: Hensynet til barns beste er et grunnleggende hensyn Forplikter Norge til å ta hensyn til barn, men gir ikke absolutt rett til opphold DUBLIN II-FORORDNINGEN Regulerer hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad

FLYKTNINGER I VERDEN – 45 millioner på flukt i verden 16,4 millioner over landegrensene 28,6 millioner på flukt i eget land Land med størst flyktning befolkning: Jordan 2,3 millioner Palestina 1,9 millioner Pakistan 1,6 millioner Syria 1,0 millioner Iran 0,9 millioner Kilde: UNHCR. Pr. 31.12.2012

Muligheten for å søke om asyl En av hovedutfordringen i Europa og Norge er tilgangen til asylsystemene her. Visum For å reise lovlig – avhengig av visum og pass. Beskyttelse av yttergrensene – Frontex Det er flere grensevakter i Europa enn asylsøkere, i 2010 så bestod den europeiske grenseforvaltningen av tilsammen 400 000 mennesker! Samme år leverte i overkant av 200 000 mennesker en søknad om asyl innenfor EUs grenser. Så for hver asylsøker som leverte inn en søknad om asyl var det to grensevakter.

Mulighetene for å søke om asyl Lampedusa over 300 døde 3 oktober 2013 20. januar omkom ni barn og tre kvinner etter at gresk kystvakt valgte å slepe en synkende båt med 28 syriske og afghanske flyktninger vekk fra øya Farmakonisi. Ifølge BBC har rundt 19.000 personer mistet livet i forsøk på å reise med båt fra Nord-Afrika til Sør-Europa siden 1988.

UTVIKLINGEN I EUROPA European Asylum Support Office (EASO) Skal tilrettelegge, koordinere og styrke praktisk samarbeid Støtte medlemsland som mottar mange søkere og er utsatt for stort press Utveksle informasjon og dele «best practises» Kurse asylansatte EU Fire grunnelementer Prosedyre for behandling av asylsøknader (prosedyredirektivet) Kriterier for innvilgelse av asyl (statusdirektivet) Betingelser for mottak av asylsøkere (mottaksdirektivet) Prosedyrer for fordeling av ansvar (Dublin III-forordningen) Store forskjeller i asylpraksis 77% av irakere fikk opphold i Tyskland i 2009, mot 19% i Norge 82% av afghanere fikk opphold i Frankrike, mot 50% i Norge 96% av somaliere fikk opphold i Finland, mot 7% i Spania

FLYKTNINGER TIL NORGE Omtrent 10 000 årlig 0,2 promille av verdens flyktninger 3 prosent av asylsøkere til Europa (479 270 i 2012) Somalia, Eritrea, Afghanistan og nå Syria Fra krigssoner og diktaturer 60 prosent får opphold, I 2013 fikk 5820 (64%) en tillatelse av 9190 realitetsbehandlede søknader hos UDI.

Asylsøkere til Norge 17 226 til Norge i 2009 11 983 til Norge i 2013 Afghanistan 3 871 Eritrea 2 667 Somalia 1 907 Irak 1 214 11 983 til Norge i 2013 Eritrea 3 258 Somalia 1694 Syria 856 Afghanistan 726

Utfordringer 2014 og årene som kommer 2009: BEGRENSEDE RETIGHETER SOM SIGNALPOLITIKK Bruken av begrensede tillatelser ved Identitetstvil/manglende dokumentasjon på identitet EMA Begrenset tillatelse til 18 år Familiegjenforeningsregler Praksis omlegging f.eks palestinere fra Gaza

Beskyttelsesvurderinger Praksis i strid med FNs anbefalinger de senere år og fortsatt i strid med anbefalingene - Landspesifike Somaliere fra Sør-Somalia Palestinere fra Gaza og Vestbredden Afghanistan Irak – Sørlige og sentrale områder Som sagt får flertallet av asylsøkerne beskyttelse i Norge, fordi utlendingsmyndighetene mener de risikerer å miste livet eller bli utsatt for tortur eller alvorlige overgrep om de sendes tilbake. Også mange av de som får avslag har sterke asylsøknader, og flere får avslag i strid med FNs anbefalinger om hvem som skal gis beskyttelse. På ganske mange punkter avviker norsk asylpraksis fra det FN anbefaler. Norge bryter i dag FNs anbefalinger for alle land de har gitt anbefalinger for, i større eller mindre grad. Blant annet: Somaliere fra Sør-Somalia + palestinere fra Gaza og Vestbredden, som får avslag, selv om FN mener de bør gis beskyttelse. Mange afghanere får avslag, selv om norske myndigheter mener de risikerer å bli drept eller utsatt for alvorlige overgrep på hjemstedet. Afghanerne henvises til å bosette seg i Kabul, selv om de aldri har vært der og ikke har familie eller nettverk der. Inkl. EMA over 18 år. Vurderingen av hvem som skal gis beskyttelse, handler om hvem som risikerer forfølgelse i framtida. I den vurderingen skal det også tas hensyn til hvem som tidligere har vært utsatt for alvorlige overgrep. Praksis her er imidlertid veldig streng: Mange torturofre og andre som har vært utsatt for alvorlige overgrep får avslag, selv om norske myndigheter tror på det personen forklarer. Asyldebatt i går: Alle partier sier at de som har behov for beskyttelse, skal få det. Men også her er det strammet inn! Også rom for politikk, i praksis ikke rent faglige vurderinger. Tydeligst illustrert ved at Norge ikke lenger legger til grunn at de som ifølge FN trenger beskyttelse, skal få det.

UNCHR generelle anbefalinger Internflukt Rimelig, tilgjengelig og trygt * Russland (Tsjetsjenia, Dagestan, Ingusjetia ) * Afghanistan - Religion Aldersvurderinger Troverdighetsvurderinger

Menneskerettslige utfordringer Rettssikkerhet Topartsprosess Personlig fremmøte Informasjon under asylprosessen Særlige bekymringer Konvertitter Sur Place aktivitet Lengeværende barn LHBT

Rettssikkerhet - Fylkesnemda § 7-3.Hovedprinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemnda Fylkesnemndas saksbehandling skal være betryggende, rask og tillitskapende. Den skal være tilpasset tiltaket og sakens art, omfang og vanskelighetsgrad, og støtte opp under lovens grunnleggende hensyn. For å oppnå målene i første ledd, skal a) fylkesnemnda sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, b) partene i saken bli hørt, normalt ved muntlige forklaringer umiddelbart for nemndene, c) det legges til rette for kontradiksjon, d) partene i saken likebehandles og få den nødvendige veiledning, e) fylkesnemnda foreta en selvstendig og reell vurdering av avgjørelsesgrunnlaget, og f) avgjørelser om tiltak og andre viktige avgjørelser begrunnes. Nemndsleder har ansvaret for at saksbehandlingen skjer i samsvar med første og annet ledd, og skal i dette øyemed planlegge og lede saksforberedelse, forhandlingsmøte og rådslagning, og påse at saksbehandlingen står i forhold til det som skal avgjøres. § 7-4.Dokumentinnsyn Partene har rett til innsyn i begjæring om tiltak med vedlagte dokumenter, fylkesnemndsvedtak og andre dokumenter i saken for fylkesnemnda, og kan forlange kopi av dem. De begrensninger i partens rett til å se saksdokumenter som er fastsatt i forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav c1 (nå bokstav d) og annet ledd, gjelder ikke for disse dokumentene.