Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PLANER og planer … Hjelper det med planstrategi?.
Advertisements

NÆRINGSVENNLIGE ASKVOLL SEMINAR FOR POLITIKERE 22.APRIL 2013.
Hvordan stimulere og fasilitere næringer med utviklingspotensial?
Regionalt Utviklingsprogram Møte med kommunene Vigdis Hjulstad Belbo RUP 2003 Fylkeskommunen – ny og forsterket rolle Den nye fylkeskommunen.
Møte Villa Gerda
1 Regionalpolitikken – en balansert regional utvikling Statssekretær Just Hjalmar Johansen, Kontaktkonferansen med fylkeskommunene, Bergen, 5. april 2005.
1 Statssekretær Frank Jenssen, dialogmøte i Tromsø, 16. november 2004 Politikk for økt verdiskaping og balansert utvikling i bosetting.
1 Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken Hamar, 5. desember 2005 Framtidas regioner og kommuner - regjeringas målsettinger, forsøk og erfaringer så langt.
1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003.
Arealpolitikk Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold Fylkesordførernes sommermøte 8. aug 2011.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Vestfolds fortrinn Klima og natur, kulturhistorie Urbant Variert arbeidsmarked Kort vei til Oslo.
1 Dag Henrik Sandbakken statssekretær, 12 K strategiseminar, Langesund 2006 Nye regioner, kommunenes muligheter?
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
I Festivalseminar 29. 0kt 2010 Hva betyr festivalene for Helgeland Ordfører Geir Waage Leder i indre Helgeland Regionråd.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Innledning ved BioHus konferansen
Aktørenes roller i planprosessene
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Hvordan kan offentlig sektor – kommuner, fylker, stat – jobbe for små og mellomstore bedrifter– trenger vi en ny regionalinndeling ? Innlegg av kommunal-
Bærekraftig utvikling Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Strategisk næringsplan - Høringsforslag PSN
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling Trondheim: innb arb.pl. Bergen: innb arb.pl. Stavanger/Sandnes:
Tom Knudsen Regiondirektør NHO Hordaland
Dialogkonferanse Oslo Ny helhetlig tilnærming til regional- og distriktspolitikken v/Johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen.
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Regjeringens kontaktkonferanse Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene Oslo 23.mars 2004 Organisering av forvaltningsnivå og oppgavefordeling.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Stavanger, 21. april 2005 Om kommunegrenser og regioner - hvordan skal vi forme framtidens Norge?
Styringsutfordringer i Osloregionen Av statssekretær Frank Jenssen 13. mai 2004.
Årsmøte Modum Næringsråd Modum Næringsråd Vi skal bidra til at bedrifter og næringsdrivende i Modum har best mulig rammebetingelser og utviklingsmuligheter.
Norwegian Ministry of Fisheries Lokal og regional næringsutvikling – fiskeriforvaltningens rolle Fylkesmannsmøtet i Florø 2. – 4. juni 2004 Fiskeriminister.
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Knut Vareide Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 BosettingBedrift Utvikling Besøk.
Attraktivitet og Samferdsel. Utfordringer Reduksjon i folketall eller lav vekst i kommuner utenfor Stavangerregionen Lav andel kompetansearbeidsplasser.
Velkommen til Sørum kommune! Ordfører Marianne Grimstad Hansen 26. august 2016.
Styrker (internt)  Store volum av råstoff (skog og potet)  Sentral beliggenhet (Skandinaviakrysset)  Industrikompetanse  Klyngemiljøer innen bygg og.
1 8. september 2010 Spesialrådgiver Christine Hjortland, KRD Forvaltningsreformen.
Fra stupetårn til innlandshovedstad Bjørn Gudbjørgsrud, rådmann.
Norsk mal: Startside alt.1 For engelsk mal Velg KMDmal – engelsk under ”oppsett”. Sogn og Fjordane næringsforum Avdelingsdirektør Bjørn Barvik Førde 5.
Fylkesplan for Nordland Geir Davidsen Dato Foto: Bjørn Erik Olsen.
Byregionprogrammet for Namsosregionen «Infrastruktur som grunnlag for økt samhandling og økonomisk vekst»
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
FROKOSTMØTE MELLOM NÆRINGSLIVET OG NORDKAPP KOMMUNE Innledning v/ prosessveileder Bente Larssen 12. Februar 2016 Honningsvåg 12. februar 2016.
Generell tilnærminger og holdninger Tilhørighet i en viss periode av livet Styrking av identitet Holdningsendring hos voksengenerasjonen Bevissthet hos.
Etter at du har satt inn bilde må du høyreklikke på bildet og trykke «send bakerst» REGIONAL PLAN FOR KUNNSKAPSSAMFUNNET.
K ommunen som nærings- og samfunnsutvikler Fylkeskommunens rolle Verdiskapingsforum Østfold 21/ Hans L. Clementz, KS.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Overordnede strategier v/folkehelserådgiver Gun Kleve
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Felles europapolitisk arbeid gjennom
Tips, råd og verktøy til kommunenes planstrategier
Evalueringens problemstillinger
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
FAGGRUPPER OG PROSJEKTGRUPPER
Trysil- Utfordringer og muligheter.
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Grenseløs Attraktivitet.
Erfaringer fra samarbeid mellom kommuner, region og FoU
Evalueringens problemstillinger
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)
Mulighetenes Oppland i en grønn framtid:
Økonomi Moss kommune som arbeidsgiver
Utviklingsprogram for byregioner
ByR-prosjektet: Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen
Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger Hva kjennetegner postindustrielle kommuner med hensyn til levekår, næringsstruktur og demografi? Hva er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner? Hvordan kan postindustrielle kommuner utvikle tiltak som styrker levekårene for utsatte grupper og for befolkningen generelt? Hovedfokus i prosjektet har vært på den siste problemstillingen. 15.09.2018

Hva kjennetegner postindustrielle kommuner Den typisk postindustrielle kommunen er en folkerik vekstkommune, med et relativt lavt utdanningsnivå i befolkningen, der varehandel, tjenesteyting og forvaltning har kompensert for redusert sysselsetting i industrien. Det er per i dag 27 postindustrielle kommuner, med et gjennomsnittlig innbyggertall på 14 000 innbyggere. De er kommuner med befolkningsvekst, som i hovedsak skyldes netto tilflytting. De er kommuner med høy andel innbyggere med lav utdanning. De er den kommunegruppen med størst vekst i sysselsettingen i varehandel, tjenesteyting og forvaltning de siste 15 årene, og er nå en kommunegruppen med størst andel sysselsatte i varehandel og tjenesteyting blant gruppene. 15.09.2018

Hva kan forklare levekårsutfordringene? Den industrielle næringsstrukturen, lønnsarbeiderkulturen og det relativt lave utdanningsnivået blant innbyggerne er de forholdene som klarest kan knyttes til de postindustrielle kommunenes levekårsutfordringer. I tillegg vil en ustabil situasjon i arbeidsmarkedet, som et resultat av selve transformasjonen fra industriell til postindustriell næringsstruktur, kunne forklare levekårsutfordringer i noen av de postindustrielle kommunene. 15.09.2018

Hva kan kommunene gjøre for å påvirke levekårene? Kommunene må utvikle en helhetlig politikk for velferds- og næringsutvikling, der dette er de viktigste elementene: Samhandling mellom kommune, næringsliv og andre aktører, med en etablert og avklart ansvars- og oppgavefordeling. En grundig analyse av kommunens/regionens komparative fortrinn. Bevissthet om å trekke til seg riktige næringer og personer. En helhetlig og regional tilnærming til utviklingsarbeidet. Bevissthet om de nasjonale, politiske rammebetingelser Gode kommunale tjenester, attraktive boforhold, forutsigbare rammebetingelser og infrastruktur. 15.09.2018

Kommunenes handlingsrom Det er begrenset hva kommunen kan gjøre alene for å styrke levekårene. De er avhengig av et samspill med andre aktører. Det er også noen eksterne faktorer som påvirker kommunens handlingsrom, bl.a. økonomiske konjunkturer og nasjonale politiske føringer. På noen områder er det de andre aktørene som har de viktigste virkemidlene, og med det den beste muligheten til å endre levekårene I næringsutviklingsarbeidet er det lokale og regionale næringslivet, fylkeskommunen, andre kommuner og høyskolemiljøer de viktigste. Når det gjelder levekår har de statlige aktørene viktige virkemidler for levekårsutvikling. Eksempelvis NAV som håndterer et flertall av de offentlige ordningene som inngår i levekårsindeksen. 15.09.2018

Samhandling med næringsliv og andre aktører Gode avklaringer av hovedoppgavene til de ulike aktørene, en fornuftig arbeidsdeling og en felles forståelse av de overordnede målsettingene. Utfordringen er å balansere enkeltinteressenes behov for realisering av egen vekst mot fellesskapets behov for helhetlige løsninger. Det er viktig å ta seg tilstrekkelig med tid til å innarbeide en god forståelse av den andre partens muligheter og utfordringer, og bli enige om hvordan man jobber sammen mot en felles målsetting. 15.09.2018

En analyse av kommunens/regionens komparative fortrinn Kommunen og næringslivet stå sammen om en langsiktig utviklingsstrategi for kommunen og regionen. Denne strategien må være basert på en grundig analyse av hva som er de komparative fortrinnene i kommunen og regionen. Analysen må ha som mål å identifisere et begrenset antall satsingsområder. Hva er vi gode på? Hvor vil vi at utviklingen skal gå? Og hva kreves for å nå dit? Sjansen for å lykkes er større dersom det satses på noe de kan fra før, enn når de griper til næringer som ikke har grunnlag i eksisterende virksomhet. 15.09.2018

Bevissthet om å trekke til seg riktige næringer og personer Kommunens/regionens valgte satsingsområder må følges opp med en strategi for hvilken kompetanse de ønsker å utvikle, og trekke til seg Kommunen må legge til rette for at kommunen blir et attraktivt bosted for den gruppen personer som satsingsnæringene og det lokale næringslivet har behov for. For å kunne forbedre levekårene i de postindustrielle kommunene er det viktig å heve utdanningsnivået blant kommunens innbyggere Dette gjøres gjennom kvalifisering og omstilling av egne innbyggere, og ved å tilby attraktive arbeidsplasser og boforhold for potensielle innflyttere med høyere utdanning. Det dreier seg bl.a. om by- og tettstedsutvikling som skaper gode møteplasser, tilrettelegging for attraktive boliger og bomiljø og et bredt kulturliv og fritidstilbud 15.09.2018

En helhetlig og regional tilnærming til utviklingsarbeidet For kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling er det viktig å huske på at næringslivet ikke er opptatt av kommunegrensene. Akkurat som næringsaktørene må ta initiativ for å lage overbygninger og gode nettverk på regionalt nivå, må det offentlige være tydelige på, og samordnet om en utviklingsprofil for regionen. Det innebærer at næringsutviklingsarbeidet bør samordnes på tvers av kommunegrenser, samtidig som man utviklere areal- og boligpolitikken i en regional sammenheng. 15.09.2018

Bevissthet om nasjonale politiske rammebetingelser Kommunen har et ansvar for å utnytte de mulighetene som finnes i å samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om den lokale og regionale næringsutviklingen. De har også et ansvar for å være et bindeledd mellom lokalt og regionalt næringsliv og nasjonale myndigheter når det er behov for det. 15.09.2018

Næringslivets forventninger til kommunene Gode kommunale tjenester. Kommunes primæroppgaver, som skole, barnehage, eldreomsorg, samt by- og stedsutvikling, er avgjørende for kommunens omdømme og attraktivitet som bosted og næringslivets mulighet til å trekke til seg den rette kompetansen. Forutsigbare rammebetingelser og en helhetlig kommunal strategi basert på kommunens/regionens naturlige fortrinn. Denne må være langsiktig og strekke utover en kommunestyreperiode. Fysiske rammebetingelser, som samferdsel, tilrettelegging for næringsareal og utvikling av attraktive boområder, er en viktig kommunal oppgave. Bedrifter og næringsliv ikke er opptatt av kommunegrenser, Kommunene innenfor et naturlig geografisk område må samarbeide bedre om omstillings- og utviklingsarbeidet. 15.09.2018