Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka
Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene
Hverdagsrehabilitering
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Oslo kommune Sykehjemsetaten
Hverdagsrehabilitering
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Veien videre for den slagrammede
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu senter for sjeldne diagnoser Siste nytt fra Frambu.
Kommunale tilbud Nasjonal hjerneslagkonferanse 2016 Silje Bostrøm Gitlestad Fagkoordinator rehabilitering, Kristiansand kommune HELSE OG SOSIAL | Virksomhet.
Rehabilitering av kronisk obstruktivt lungesyke Erfaringer fra Nord-Norge Audhild Hjalmarsen.
PRESENTASJON strategiseminar
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Samspill Oktober  Politisk bestilling; Sandefjordsmodell inspirert av Fredericia / Østersund kommuner  Forarbeid-prosjektplan juni 2012.
Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Pasientsikkerhetskampanjen - forebygge overdosedødsfall Pasientsikkerhetskampanjen Forebygging av overdoser Pilotprosjekt Seksjon rus.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Hverdags-rehabilitering
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
Veileder for gevinstrapportering
Team Lindrende Behandling
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Disposisjon: Kort presentasjon
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Familieråd En for alle, alle for en
Hverdagsrehabilitering
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Berit Lien seniorrådgiver
Hverdagsrehabilitering i Nome
HVERDAGSREHABILITERING Gir hverdagsmestringmål
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
Fysioterapi på Stovner helsestasjonen
Anita, 48 år. Flatanger (Sykehuset Namsos)
Presentasjon av Barnehabilitering Helse-Førde
Hva gjør man for å få pasienten til å bli likeverdig part i sykehjem?
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
KS-frokost Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Orientering til Eldrerådet 10.mars 2016
Oslomodellen i støpeskjeen
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Presentasjon av Barnehabilitering Helse-Førde
Seksjon barn og familie
REGIONALT PROSJEKT OM AMBULANTE TENESTER OG TIDLEG STØTTA UTSKRIVING
Møte med administrerende direktør og HALD-kommunene
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Utskrift av presentasjonen:

Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»

Rehabilitering på institusjon Braarudåsen Senter (BRS) Senter for rehabilitering, forebygging og lindrende behandling Antall plasser: 32 Ved behov for rehabilitering er det Helseservice som vurderer nødvendig og hensiktsmessig bistand. Pasienter med hjerneslag med omfattende rehabiliterings- og omsorgsbehov. (fra SIV) Pasienter med moderate utfall med behov for døgnrehabilitering Pasienter med sekvele etter hjerneslag – sekundær rehabilitering Formål med et opphold på BRS rehabiliterings- og korttidsavdelingen er å gi nødvendig tverrfaglig bistand for at pasienten skal oppnå best mulig funksjon, mestringsevne og selvstendighet i hjemmet.

Hva skjer under oppholdet på BRS Innkomstsamtale ( pasient/pårørende 1.dag, tverrfaglig fordelt) « Hva er viktig for deg» Tverrfaglig kartlegging i løpet av første dager (hver yrkesgruppe har konkretisert ansvar) Tavlemøter x 2 pr uke Dagsplan Primærkontakt / tjenesteansvarlig Lege tilgjengelig ukedager på dagtid, legevakt i nabobygg Braarudtoppen og Åsentunet Egne målmøter med pasient underveis og hjemreisemøte 14 dagers vedtak, så søkes forlengelse om behov

Metoder / Redskap Tidlig mobilisering, aktivisering og trening gjennom hele døgnet Fokus på målrettet, funksjonell og oppgaveorientert trening, pasientens mål ADL – trening ( alle yrkesgrupper ) Fysioterapi på treningssal (Bobath) Ernæring – tilrettelagt måltid ( MUST), Medisinsk behandling Kognitiv stimulering og kompensatoriske tiltak, men utfordring med vurdering / trening kognitive utfall Boligvurdering. Trening i bruk av hjelpemidler Tilstreber felles tilnærming fra personalet Sykepleier/Fagarbeider/Fysio/Ergo/Lege samarbeider i forbindelse med møter, rapporter og i konkrete situasjoner rundt pasientene (ressursavhengig) Egne sjekklister ved innkomst/utreise Dokumentasjon i cosdoc, tverrfgl. BRP, Bartel

Viktige samarbeidspartnere Pårørende Logoped ( Horten kommunale Voksenopplæring) Vurdering underveis om søknad «Kysta» event andre Boligteam Familie og nettverksråd NAV/Hjelpemiddelsentralen Vurdere IP (Koordinerende enhet for rehabilitering) Fagråd/Helseservice Veien videre: HvR, IDR, fysiot.

Rehabilitering i hjemmet: Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering (HvR). Direkte fra SIV ( milde og moderate utfall) og etter opphold «Kysta», BRS eller andre institusjoner. Tverrfaglig team ( sykepleier, ergo, fysio) i tett samarbeid med hjemmetjenesten Kartlegging med COPM, SPPB, Iplos osv. Må være motivert, ha egne mål og være kognitiv tilgjengelig. 6 uker med 1-2 daglige besøk fra teamet + evt. hjemmetjenesten. Funksjonell og målrettet trening i eget hjem.

Dagrehabilitering Fysioterapi IDR Dagsenter med fysioterapi x 2 i uka. Tidsavgrenset Målsamtale med personal og fysioterapeut: Innhold: Måltider Diverse aktiviteter og sosialisering Fysioterapi   Institutt. Hjemme(for de som ikke kan benytte seg av institutt).

Familie og nettverksråd Hva Mobilisering av familie og nettverk. Horten kommune tilbyr fra 01.08.17 Familie og nettverksråd til alle innbyggere. Modellen har vært brukt for barn og unge i Horten i flere år. Familie- og nettverksråd er en god ide også for andre aldersgrupper. Hvorfor Horten kommune arbeider ut fra en holdning om at mennesker er ekspert i eget liv, reell medbestemmelse, og at folk bryr seg om hverandre. Ved å invitere familie, venner, naboer og offentlige instanser til å tilby hjelp og støtte, finner man de beste løsninger for hver enkelt. Alle har krav på et mobilisert nettverk! Hvem Vi vil tilby modellen til alle som har behov for det, i alle aldersgrupper. Det er frivillig å ha familie- og nettverksråd. Hver enkelt skal kunne vurdere selv om det passer for seg. Områder aktuelle for familie- og nettverksråd er  sykehjem, hjemmetjenester, rus og psykisk helse, voksenhabilitering osv.  Hvordan Kommunen har 4 koordinatorer som tilrettelegger for familie- og nettverksråd, samt veileder og driver opplæring i metoden. Koordinatorene kan inviteres med for å foreslå metoden direkte for mennesker og deres familier.