Ferskvann (som økosystem) Av Mari, siv-renathe, charlotte og ingrid

Økologiske faktorer Andre faktorer Næringstilgang Eksponering av vind Bunnmaterial Strand (helling) Isgang Bunnmaterial Har mye og si for hvilke dyr og insekter og andre organismer som lever på bunnen, men og for hvilke planter som kan vokse i ulike materialer Strand (helling) Hvordan hellingen på strandlinjen er har mye og si for hvordan den blir påvirket av bølger og vind og disse vil kunne begrenseeller endre vegetasjoene i særlig utsatte områder Isgang Påvirker strandlinjen og kan erodere bort større mengder materialer mye raskere enn vann

Oligotrofevann Lite næring Næringstilgang Oligotrofevann Lite næring Mesotrofe Noe næring Eutrofe Mye næring Vind Eksponert Lunt Påvirkning på Vegetasjon Oligotrofevann mest vanlige innsjø typen i Norge ¨ Mage ville forblitt næringsfattinge hadde det ikke vært for mennesklig påvirkning i form av gjødsling Inneholder ite næring Inneholder often mer kort-, lang-, og flytebladsvegetasjon feks takrør, flaskestarr og elvesnelle, tjønnaks og nøkkerose Mesotrofe Noe næring Har et noe rikere plantebelte og større fiskebestander Eutrofevann har mye næring og har er rik på vegetasjon og har et frodig preg Produksjon av dødt plante material er så stor av sidene begynner og gro igjen ganske raskt Mye sivaks og takrør i den ytre delen av plante beltet Lenger inne finnes bl.a dunkjevle, elvesnelle, sverdlilje, vassgro og ulike starrarter Innerst finnes purpurrødt, kattehale og gult av fredløs Her finnes og ulike tyder flytebladplanter Vind har mye og si for hvilken vegetasjone som vokser i et område På særlig eksponert plasser vil mer hardføre og værdyktige planter trives godt. Ved mer lune plasser som inne i bukter holder å planter som ikke tåler like mye vær og vind Lune steder har generelt mer vegetasjon enn eksponerte steder.

Ferskvanns planter sumpplanter Luftskuddplanter Rosettplanter Flytebladplanter Langskuddplanter kortskudd Flyteplanter sumpplanter Luftskuddplanter Rosettplanter Har rot under vann eller i våt jord, stengel og blader i lufta (takrør) Flytebladplanter rot på bunnen, blader flyter i vannoverflaten (vannlinjer) Langskuddplanter stengel og blader under vann. kan være rotfast, men kan flyte fritt Kortskudd vokser på bunnen, kort stengel med blader eller bladrosett, Flyteplanter flyter i overflaten med rot ned i vannet ikke til bunnen (andemat)

Vannplante Oligotrofevann 1. skog og kratt 2. elvesnelle – starr – sump 3. flyteblad og langskudd – Vegetasjon 4. kortskudd – vegetasjon Eutrofevenn 1. skog og kratt 2. elvesnelle – starr – sump 3. takrør – sivaks – sump 3a. Andemat (innimellom) 4. flyteblad – Vegetasjon Ulike soneringer for næringsrik (eutrof) og fattig (oligotrof) vann. Noen planter vosker ved rike vann og trenger mye næring, mens enkelte trenger lite derfor varierer mangfoldet i vegetasjon etter næringtilgang Vokser litt ulike palnter i ulike vann Innsjøer og dammer har stort sett den samme vegetsjoenen Mens i mindre pytter er det helst ulike typer gress, halvgras og siv som vokser

Plankton Små organismer som lever fritt i vann Fra mikoskopiske til 2-3mm i størrelse De fleste kan svømme aktivt Plante plankton driver fotosyntese Ulike typer plankton i ulike typer ferskvann Vår og høst oppblomstning totalsirkulasjon med god næringstilgang Små organismer som lever fritt i vann Fra mikoskopiske til 2-3mm i størrelse De fleste kan svømme aktivt - noen flyter bare med strømmen, men de fleste har en kombinasjon mellom aktiv svønming og flyting Plante plankton driver fotosyntese Ulike typer plankton i ulike typer ferskvann Blå – grønnalge Kiselalge Fureflaggelat Cyanobakterie - for mye er ikke bare da mange er giftdannende og forurenser innsjøer - kan føre til oksygensvikt og h2s (hydrogensufid) i bunnvannet. Påvekstalger – grønt belegg på stein, større planter, brygge Blir spist av beitedyr (fluer, snegler)

Næringskjeder i stillestående vann Nedbrytere Næringsalter Sollys Plante plankton Dyreplankton Småfisk (karpefisk) Større fisk (gjedde) Dette er bare en visualisering av hvordan næringskjeden ser ut, men i virkeligheten så er det mer som på bildet i tillegg til at det burde være mer utfyllende med planter og andre fiskeslag

Fugler og pattedyr Fugler har speisaliserte nebb eller føtter etter hva de bruker dem til, fugler som dykker mye har gode svømme føtter, feks. fiskespisende fugler har spisse smale nebb med ribber Fiskeørn Ender Lom Svaner Fossekall Sothøne Lappedykkere Gråhegre Måker Terner Pattedyr som er knyttet til ferskvann er svært svømmedyktige, bor ofte i gangsystemer eller hytter på i vannkanten eller på grunntvann Vannspissmus Vånd Bever Oter Mink Bisamrotte

Tilpasset mer ekstreme forhold feks. knotten Rennende vann Et åpent økosystem Tilpasset mer ekstreme forhold feks. knotten Egen Næringskjede Har andre miljøforhold da vannet er under stadig strømning i samme retning. Sterk strøm fører til erosjon både på bunn og i strandlinje og ar mineraler og organisk material føres nedover. Vannet i slike strøk blir blandet godt sammen og har ingen lagdeling Er avhening av stading tilførsel av næring da gjenndanelse av nedbrutt mateial fører ut av systemet Det finnes noen smådyr og insekter som lever på de mest hardføre plassene. Rennende vann deles inn i kilde, fjellbekk og elv. De er delt inn etter vassdragets lendgeakse Er stor forskjell på øvre (Kilde) og nedre (elv) regionen av vassdraget med tydelig preg av forskjellene Næringskjeden i rennedevann skiller seg litt fra stille vann med at den ikke har eget organisk material men ofte for dette tilført. Næringkjeden vil også vøre forskellig etter hvor langt oppe o vassdraget man er, Primærprodusentene består av moser og alger som vokser på steiner o.l Ved utrenning fra en innsjø vil det være større mendger plankton enn lenger nede i elven Løv og blader som spiser av bunndyr er oløst opp i mindre biter jo lenger nede i systemet man kommer og vil derfor endre hvilke bunndyr som lever i enkelte deler av elven

Andre tilpassninger Tilgang på oksygen Motstrømsprinnsippet Tilgang på oksygen - Gjeller - luftblære (vannkalver/vannbiller) Motstrømsprinsippet - motstrømsprinsippet er når blod og vann strømmer i hver sin retning over feks gjellene. Blodet tar opp oksygen fra vannet ved diffusjon.

Utfordringer Sur nedbør Eutrofieringsproblemer kloakk Miljøgifter Vannkraft Sur nedbør: Nox + h2o –> Hno3 (salpetersyre) svovelsyrling i nedbør ødelegger bla gjeller på fisk Eutrofieringsproblemer - fattige sjøer blir tilsatt næring av mennesklig aktivitet - Landbruk - industri Kloakk Miljøgifter Pcb, klikksølv, bly, kadmium, aluminium Mindre (og større) organismer for i seg stoffer og blir spist -> beveger seg oppover i næringkjeden og kan gi fosterskade, er kreftfrem.., fremmkalle sykdom, endring i arvestoff. Vannkraft Endrer økologien i område, områder tappes for vann Regulering av vann nivå gjør det vanskeligere for vegetasjon og tipasse seg, gir da mindre mat til fisk og div Plankton innhold endres fordi vannet tappes fra dypet og ikke fra toppen, har da annen temp, tappes og mest om vinteren (for strøm) 65

Kilder http://skole.osterlie.net/bio1/organs ystemer/organsystemer.html http://ndla.no/nb/node/15274?fag=7 https://elibragerphotography.com/c ategory/fugler/stokkand/ https://no.wikipedia.org/wiki/Bever Norske naturtyper Biologi for læreren