Forelesning eksamensrettet skrivekurs Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett

idealet Arnfinn Bårdsen, Om klart språk i domstolene, avsnitt 23, foredrag ved åpningen av klarspråk-prosjektet, Oslo 5. desember 2016, tilgjengelig på hoyesterett.no. Den forklarende og åpne formen er da nærliggende, fremfor den innforståtte og fagtekniske. Dette gjelder også når dommeren må utøve skjønn eller gjøre avveininger mellom konkurrerende rettigheter eller interesser, slik gjeldende rett ofte forutsetter at dommeren skal gjøre. Det er ingen begrunnelse å si at resultatet følger av en ”samlet skjønnsmessig vurdering av alle de konkrete omstendighetene i saken”. Dette er en besvergelse, en håndverksmessig fallitterklæring, som er uegnet til å skape forståelse. Det er jo også risiko for at dommeren her har tatt en snarvei, og ikke har gjort de rasjonelle overveielsene som retten krever: Jeg minner om at kravet om begrunnelse både skal sikre og vise at retten har foretatt en reell og samvittighetsfull vurdering.

oversikt over forelesningen 1. Skillet mellom tolking og subsumsjon 2. Eksempler på argumentasjonsmønstre – tolkingstunge og subsumsjonstunge spørsmål 3. Sameieoppgaven 4. Vederlagsoppgaven 5. Generelt: Hvordan forankre subsumsjonen i kilder? 6. Generelt: Aktiv/passiv form

tolking – subsumsjon «Inntrykket er at Høgsterett dei seinare åra oftare enn før byggjer opp premissane slik at det først blir gjort til dels grundig greie for den generelle regelen, og at subsumsjonen kjem etterpå.» Kåre Lilleholt, «Argumentasjonsmønstret i høgsterettspraksis frå dei seinare åra», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2002, s. 62–75, avsnitt 4.

fra tolkingstunge til subsumsjonstunge spørsmål – noen eksempler Rt. 2013 s. 865 Star Autoco (kun tolking – strukturert etter rettskilder) Rt. 2011 s. 1168 Vederlag i samboerforhold (bundet vilkårsstruktur) Rt. 2015 s. 321 Ny bil (nokså definert momentstruktur) HR-2017-716-A, Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner (nokså åpen momentstruktur) Rt. 2004 s. 2015 Fosbury Flop (ubundet momentstruktur)

sameieoppgaven Spørsmål: Hvilket av mønstrene foran vil besvarelsen av denne oppgaven kunne minne om?

sameieoppgaven – erfaringer fra rettingen Praktisk hovedspørsmål: vilkårsstruktur eller momentstruktur? Praktisk problem: ikke lest subsumsjonen i Husmordommen Hva kan subsumsjonen i Husmordommen lære oss? Betydningen av å forankre på tolkingsstadiet og å etablere rettslig forankrede karakteristikker på subsumsjonsstadiet Gjennomgang av Rt. 1999 s. 408 Garasjedommen som illustrasjon ! Det vanskelige på denne oppgaven er å få til en helhetsvurdering hvor ting henger sammen

vederlagsoppgaven Vilkårsstruktur Utfordringer: Presentere de rettslige utgangspunktene – rytmen tolking subsumsjon Presentere de rettslige utgangspunktene presist Gjøre rimelighetsvurderingen rettslig-analytisk (det er mye fornuft, men ikke alltid like mye jus)

forankring i kilder: «forfra» – sammenhengen med tolkingsstadiet «bakfra» – etter analysen av poenger i eget faktum, for å forankre eller for å håndtere tvil.

aktiv og passiv form Ikke i offentlig tilgjengelig versjon

oppsummering Samspill tolkingsstadiet – subsumsjonsstadiet Hva slags type vurdering? La disposisjonen av subsumsjonsstadiet fange opp det som er etablert som viktig på tolkingsstadiet? Være presis! Vise – forklare - forankre