Munnleg kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Retorikk og tekstanalyse
TIPS OG RÅD TIL MUNTLIGE FRAMFØRINGER
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Retorikk og tekstanalyse
Eksamen i muntlig norsk
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Bokpresentasjon Oslo.
Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem
Mål og problemstillingar Digitale ferdigheiter Den digitale utviklinga har endra måten vi les, skriv, reknar og uttrykkjer oss på munnleg.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
Å vere jøde. Den som er fødd av ei jødisk mor, er jøde. I dag er det 14 millionar jødar. Dei er spreidde over heile verda, dei fleste i USA og Israel.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Fag og bøker Norsk Matematikk Lekser. Å lese saman med barnet Kvifor…
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Kommunikasjon med demente. Verbal kommunikasjon God kommunikasjon med ein dement krev at du kjenner han – Kva gjorde han før? – Kva har han opplevd? –
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
Vi flaskar til! -med brøk  Rik oppgåve!. MÅL Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. (Repetisjon/ aktivere forkunnskapar)
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Kapittel 2 Tekstane rundt oss Birgid Allig/Stone/Getty Images.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Sjølvtillit - ta ordet!. Om sjølvtillit… Hald fast ved dine gode sider! Ikkje overfokuser det du er mindre fornøgd med. Det er menneskeleg at ein ikkje.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
Retorikk og skriving. Omgrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Opplæringsplan i basiskunnskap lesing og skriving
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Velkommen.
| Samansette tekstar.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Kommunikasjonsteknikkar i Motiverande intervju
RETORIKK.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Retorikk.
LESEKURS.
Foreldremøte 5E Onsdag Velkommen .
Kapittel 7: Ord og bilete
Retorikk og skriving.
| Munnleg kommunikasjon
| Samansette tekstar.
Kapittel 17 Tale og lytte Læreplanen seier at du skal kunne
| Å argumentere Å skrive argumenterande tekst.
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Å skrive novelle.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Studieteknikk for meir effektiv læring
Kort om implementering
SLIK VERT DU FLINK TIL Å FRAMFØRE FOR ANDRE
Retorikk og munnleg kommunikasjon
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og muntlig kommunikasjon
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Tittel Bakgrunn Målet med postern Bruk bilete Budskap i feit skrift
Tittel Budskap i feit skrift Bakgrunn Målet med postern Bruk bilete
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Sjølvbilete og sjølvtillit
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Munnleg kommunikasjon 2

Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen og overtyde mottakaren. Greske omgrep – etos, logos, patos og kairos.

Etos Tillit. Dersom du skal tru på det nokon fortel deg, må du ha tillit til dei. Truverd. Mottakaren må bli overtydd om at den som presenterer noko, kan mykje om emnet. Kunnskapsministeren, idrettsutøvarar. Når du er i eit intervju om ei stilling, må du byggje opp en tillit til at du er den rette for jobben.

Logos Fornuft Tal, statistikk, alt som kan målast God argumentasjon med påstand og grunngiving. Viktig i artiklar.

Patos Appellerer til kjenslene. Verkemiddel som gjer mottakaren sint, opprørt, glad, trist, redd, håpefull. Blir ofte brukt i annonsar for å få mottakaren til å handle, f.eks. hjelpeorganisasjonar som viser barn i nød. Røykjekampanjar skaper ofte frykt for å skremme oss bort frå røyking.

Kairos Forståing for tid og stad. Når ein bodskap skal presenterast, speler tidspunkt og stad ei rolle for korleis bodskapen blir motteke. Røykjekampanjar blir ofte lansert når eit nytt år begynner. Då er det mange nyttårsløfte som blir gitt. Slankekampanjar blir ofte lansert når sommaren står for døra.

Munnlege framføringar Førebu deg godt. Du må kunne snakke utan å lese opp frå manus heile tida. Snakk høgt og tydeleg. Sjå på den eller dei du snakkar til. Kontakt er viktig for å halde på interessa. Bruk hjelpemiddel. Tekst, bilete, lyd.

Digital presentasjon Enkelt. Ikkje overdriv med verkemiddel. Bodskapen må ikkje drukne. Nøkkelord. Stor skrift. Dette er storleik 30. Bør ikkje vere mindre. Tydelege fargar og kontrastar. Hjernen hugsar bilete betre enn ord. Ikkje for mange lysbilete. Sjekk rettskriving.

Innhaldet i presentasjonen Tydeleg byrjing. Fang merkdsemda med ein gong. Raud tråd. Samanheng. Tydelag avslutning. «Til slutt vil eg…» Tilpassa tilhøyrarane og gi dei ny kunnskap.

Ein god lyttar Ein munnleg presentasjon blir betre med gode lyttarar. Vis at du følgjer med. Nikk, smil, ta notat. Ein negativ til-høyrar forstyrrar den som skal presentere noko: Småprat, bruk av PC, gå på toalettet, leggje hovudet i hendene.

Vurdering av presentasjon Innhald: Klarte føredragshaldaren å seie noko viktig om emnet? Raud tråd? Lærte du noko nytt? Framføring: Var føredragshaldaren godt førebudd? Tydeleg byrjing? God kontakt med publikum? God bruk av hjelpemiddel? Tydeleg avslutning?

Ulike roller i ein samtale God samtale: Får fram tankar og meiningar frå alle deltakarane. Aktiv lyttar: Sjå på den som snakkar. Vis at du følgjer med. Ikkje avbryt. Delta sjølv i samtalen. Følg opp forslag og påstandar eller bring inn nye moment. Alle må ta ansvar – både i gruppene og i klassen.