LESEKURS.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskjeller på tale og skrift
Advertisements

Velkommen til klasse- foreldrene
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Språk og leseplan 3.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 4.trinn Innlandet skole
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Mål og problemstillingar Digitale ferdigheiter Den digitale utviklinga har endra måten vi les, skriv, reknar og uttrykkjer oss på munnleg.
Fag og bøker Norsk Matematikk Lekser. Å lese saman med barnet Kvifor…
Lese- og skrivestrategier. Forstår jeg det jeg leser?
| Norsk og andre språk Det norske språket har mykje som er likt med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal sjå både på det som er likt.
Virkemidler i film  Mange vanlige enkeltbilder, og kjører dem fort etter hverandre.  Filmen har sitt eget språk,  sine egne ord.
| Formelle tekstar. Formelt språk ver sakleg og presis du skal ikkje bruke ein personleg tone kutt ut uformelle ord som slang, banning, forkortingar og.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Lesing i matematikkfaget Samling nr 2 i SOL-nettverket Vikemarka skule 3.oktober 2013.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
OPPSUMMERINGSSAMLING ELEVVURDERING 28. april 2009 SKULEEIGARS TANKAR OM VEGEN VIDARE.
Bokmelding. Som ein artikkel Typisk i aviser, nettet, m.m. Hugs på to ting: Skrive om boka Vurdere boka.
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettere Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
| Lær lettere Studieteknikk for mer effektiv læring.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
| Å argumentere kjeldekritikk og nettvett. Bruk av kjelder i skriftlig arbeid.
| Samansette tekstar.
Lesing i matematikkfaget
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Økt 2 Analyser ei lampe.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Aksjonslæring Vurdering for læring
Kapittel 7: Ord og bilete
Velkommen til foreldremøte
| Munnleg kommunikasjon
| Samansette tekstar.
Munnleg kommunikasjon
| Å argumentere Å skrive argumenterande tekst.
Titteskap Korleis lagar vi det?.
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Vurdering for læring ”Eleven skal få råd og tilbakemeldingar som fortel korleis han/ho kan få auka lesefart og leseforståing” Mål for aksjonsperioden:
Å skrive novelle.
Hvordan forberede meg til tentamen?
Studieteknikk for meir effektiv læring
Intervju.
SLIK VERT DU FLINK TIL Å FRAMFØRE FOR ANDRE
Velkommen til foreldremøte
Skriving 1 Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Lær å logge inn til offentlege tenester med BankID på mobil
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
j. Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Synleggjer forståinga til elevane B – Samarbeid
Tittel Bakgrunn Målet med postern Bruk bilete Budskap i feit skrift
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Gjer forståinga til elevane synleg B – Samarbeid
Lesing i matematikkfaget
Tittel Budskap i feit skrift Bakgrunn Målet med postern Bruk bilete
Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:
«Å være sin egen bestevenn»
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
- hensikt, sjanger og sammenheng i tekst
Utskrift av presentasjonen:

LESEKURS

Kva les du? Du les kvar dag. Du les for å kose deg, for å lære noko nytt eller for å skaffe deg informasjon om noko. Mange av tekstane du les, er illustrerte. Når du les på ein dataskjerm eller ser ein film, møter du ord, bilete, lyd og rørsler. Tekstar som er sette saman av ord, bilete og lyd, er samansette tekstar.

Døme på kva ein les:

Skumlese- nærlese- leitelese Du les på ulike måtar. Noko kan du lese fort = du kan skumlese. Somme tekstar må du lese nøye for å få med deg alt = nærlese Når du leitar etter opplysningar i ein tekst = leitelese

LESESTRATEGIAR Før du les: Skal du skumlese, leitelese eller nærlese? Om du skal nærlese, kan du først: Lese overskrifter Sjå på bilete Snakke med nokon om kva du trur teksten handlar om Snakke med nokon om kva du veit frå før

Medan du les: Stopp av og til og tenk igjennom det du les. Slå opp ord du ikkje forstår. Noter nøkkelord. Etter at du har lese: Tenk igjennom det du las. Kva lærte du som du ikkje kunne frå før? Bruk nøkkelorda og skriv eit samandrag av teksten. Snakk med nokon om det du las.

Bilete fortel Til dei fleste tekstane du les, er det bilete. Du les orda i ein skriftleg tekst, men du kan lese mykje ut av bileta óg. Somme bilete kan seie meir enn tusen ord. Eit bilete kan gjere teksten enklare å forstå.