Frisklivssentraler inn i KOSTRA? 9.Mai Lene Palmberg Thorsen Ellen Blom |

Bakgrunn for Helsedirektoratets anbefaling om frisklivssentraler St.meld.nr.16. (2002-2003) Resept for et sunnere Norge Grønn Resept Utvikling av oppfølgingsmodeller Evalueringer (Legeforeningens forskningsinstitutt, 2005) (Møreforskning 2008) Nordisk og internasjonal forskning St.meld.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Resept for et sunnere Norge: Forebygge mer for å reparere mindre. I Stortingsmelding nummer 16 (2002-2003) ”Resept for et sunnere Norge” ble det presentert ulike strategier med formål å ”forebygge mer for å reparere mindre” innen helsetjenesten (28). Et av tiltakene var forslag om å utvide røykeavvenningstaksten til også å gjelde livsstilsfaktorene kosthold og fysisk aktivitet. Det forelå grundig dokumentasjon på effekt av fysisk aktivitet og kosthold i forebygging og behandling av hjerte-karsykdom og type 2-diabetes, samtidig som utgiftene til bl.a blodtrykks- og kolesterolsenkende medikamenter var vesentlig økt. Ved å innføre en takst skulle fokus dreies fra medikamentell behandling til livsstilstiltak og egeninnsats som et ”første valg”. St.meld.nr 47: Samhandlingsreformen: Helsetjenesten gjør for liten innsats for å forebygge sykdom og igangsette tidlig intervensjon. Helsesektoren har en unik mulighet til å identifisere og følge opp risikoindivider- og grupper. Men det har fram til i dag vært få kommunale tilbud for oppfølging av levevaneområder og mestring av egen helse. |

Nasjonale føringer for Frisklivssentraler: Forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 og 3-3 (forebyggende helsetjenester) Forslag til lov om folkehelsearbeid § 4, 5 og 6. § 6: Tiltaksplikten: ”skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens helseutfordringer” Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): Kommunale helse- og omsorgstjenester, forebyggende tjenester s. 58: ”Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud (Frisklivssentraler)… Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler. |

Veileder for kommunale frisklivssentraler Målgrupper: Beslutningstakere Utøvende ”frisklivspersonell” Folkehelserådgivere/ koordinatorer www.helsedirektoratet.no/samhandling/forebygging/ Elektronisk verktøykasse: Skjema for kartlegging av deltakere |

Frisklivssentralen kan igangsette tilbud som kommunen mangler Frisklivssentralen kan igangsette tilbud som kommunen mangler. Samarbeide med andre aktører og ”sluse” tilbudet videre til andre som tar ansvar for videre drift. Frisklivssentralen skal ha hovedansvar for frisklivsresept – skal ha kompetansen om å snakke om endring og følge opp levevaneområder. |

Mål: Frisklivssentraler i alle kommuner/ interkommunalt Vi anslår om lag 100 frisklivssentraler i 2011, og mange er under oppstart. Frisklivssentraler i 2009 |

Frisklivssentralen er forankret i kommunale planer under kommunehelsetjenesten som et varig tiltak |

|

|

Ønsket statistikk Organisering Omfang Om brukeren Henvisningsinstanser FLS forankret i kommunalt planverk Omfang Stillingsprosenter Kompetanse/tverrfaglighet Om brukeren Når FLS ønskede brukergrupper? Henvisningsinstanser Samarbeidspartnere Utgangspunkt: Fylkesvis kartlegging av FLS 2011 Kartleggingsskjema for deltakere Linke til den komplette listen. Vise den fylkesvise kartleggingen og Friskliv oppstartsskjema |