Husbanken og kommunene ECONs rapportering av KS’ prosjekt 024024

Problemstillinger Hva er konsekvensene av Husbankens regelverk og praksis for kommunal sektor? Dessuten: Hva betyr føringer fra Stortinget og ansvarlige departementer har lagt? Påpeke mulige endringer i Husbankens regelverk og praksis for å styrke måloppnåelsen og samtidig øke lokal beslutningsmyndighet og handlefrihet og/eller oppnå effektiviseringsgevinster lokalt

Tre svært ulike ”ordninger” Handlingsplanen for eldre (1997-2002) Omfattende plan med detaljert regulering av kommunene Husbanken har hatt en betydelig rolle Store forpliktelser i kommunene Skolesatsingen (2002- En låne- og rentestøtteordning uten detaljerte reguleringer Husbankens rolle beskjeden Bosetting av flyktninger Ingen egen ordning Påvirkes av ordinære virkemidler i inntektssystemet, samt virkemidler Husbanken administrer: Især boligtilskuddet Forpliktelsene i kommunene er mindre

Konklusjoner I Hovedproblem: Mangel på midler og uforutsigbare rammebetingelser preger tilbakemeldingene Tidsavgrensede satsinger gir problemer Kan gi kommunene incentiver til å sitte på gjerdet Begrenser ressurser og fokus på andre oppgaver Kostnader: Konjunkturer og mindre kritiske kommuner Undergraver det kommunale selvstyret i forhold til prioriteringer Fordeling av midler på kommuner skaper problemer Mindre sentrale føringer kan gi en bedre bruk av ressursene i forhold til lokale behov

Konklusjoner II Forskjell i lokal oppfølging for ulike oppgaver i forhold den forpliktelsen som kommunene har Mindre forpliktende oppgaver kan kreve sterkere virkemidler fra staten for å nå målene Husbankens rolle oppfattes positivt av de aller fleste kommuner Rollen er i endring; Fra regelforvalter til veileder Effektiv saksbehandling god rådgivning, især for små kommuner Enkelte kommuner er imidlertid kritiske til Husbanken For detaljert styring av enkeltsaker (eldresatsingen) For lite fleksibilitet: Litt uklart om dette skyldes Husbanken eller pålegg fra andre myndigheter (departementet, fylkeslegen, arbeidstilsynet mv)

Regelverk og Husbankens adferd Husbankens regelverk i stor grad i samsvar med pålegg fra overordnet myndighet Men noe uklarhet i hva som er pålegg og hva som er veiledning, særlig i eldreplanen Noe ulik praksis i Husbanken i forhold til fleksibilitet i kravene som er stilt Men Husbanken bør kritisk gjennomgå hvorvidt regelverksutforming og/eller deler av organisasjonen har styrt mer enn det overordnet myndighet har hatt mål om Ulik praksis i regionkontorene undergraver tilliten Sammenligning av eldreplanen og skolesatsingen vil gi nyttig lærdom i forhold til to svært ulike satsinger En lærdom først og fremst for hvordan Stortinget bør styre

Regelverk og Husbankens adferd Husbanken bør videreutvikle sin veilederrolle Kommunikasjonen mellom kommunene og Husbanken kan bedres Årlige informasjonskonferanser Husbanken bør vektlegge en mest mulig lik saksbehandling på tvers av regionkontorene Husbanken kan bli mer proaktiv overfor overordnet statlig myndighet Informere om problemer og muligheter Utnytte sitt informasjonsfortrinn sammen med sin kompetanse: Et viktig bindeledd mellom kommunene og staten