Roller, offentlige planer og forvaltning - eller «Liv og røre i buffersonen» En plan-praktikers erfaringer og refleksjoner VERDENSARVFORUM 2016, TELEMARK.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Generelt om Randaberg Kommunen
Kommunal planlegging Vi er her nå.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Reguleringsplaner.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
Verktøy i pbl. Kulturminner, kulturmiljø og landskap.
Planer og pågående prosesser som har betydning for næringsutvikling 1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel ATP-plan Buskerudbyen.
Innherred samkommune 1 Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan Dialogseminar Åre 13. mars 2007.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
NTP og RTP - grensesnitt og samspill Alf Daniel Moen fylkesrådsleder.
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
Veileder i helhetlig ROS-analyse i kommunen Arealbruk og naturfare - NIFS 5.November 2014 Cathrine Andersen.
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
TEMAMØTE 22. OKTOBER Reiseliv, fritidsbebyggelse, skiløyper/brøyting, landbruk, miljø og utmark. «Bakgrunnsteppe» for arbeidet med kommuneplanens.
IWH/HUSBANKEN Levekårskartlegging på sonenivå i Sarpsborg Betydning for det boligsosiale arbeidet og den sosiale boligpolitikken: Hva slags kunnskap?
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Høringsfrist: 31. mars.
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
REGIONAL PLAN Forollhogna Villreinområde Fylkeskommunenes oppfølging - Forvaltning og Verdiskaping. Årskonferanse – Dalsbygda samfunnshus 6. nov
Kommuneplanens arealdel Karttekniske utfordringer.
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Plansyklus, planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Folkevalgtopplæring
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Litt mer om buffersoner
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Kommunal planlegging.
Velkommen til folkemøte
Verdensarven Buffersoner og oppsluttende verdier
Samhandling for effektive planprosesser
Revisjon av Asker kommuneplan Offentlig ettersyn
Revisjon av Asker kommuneplan Offentlig ettersyn
Bærekraftig samfunnsutvikling
Langsiktige utviklingsgrenser i Vestfold – praktisk bruk og erfaring
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Bryggen – Våre buffersoner og planer
Struves Meridianbue Buffersoner Juridisk sikring? Oppsluttende verdier
Status for vårt arbeid med:
Bærekraftig samfunnsutvikling
Forvaltningsplaner og andre planer
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga Aage Steen Holm, rådgiver
Bente Westrum ass. fylkeslege Fylkesmannen i Oppland
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Massehåndtering og kulturminner
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Samfunnssikkerhet og ROS!
Fartøyvernets ABC.
Lørenskog kommune PUBLISERT: 11. OKTOBER 2015
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Ambisjoner for utvikling i Alta
UU og Fylkesmannens rolle
Samhandling Hvordan få til god samhandling mellom regionale aktører?
Tema: Bevaringsverdige bygg eller områder regulert til bevaring – kommunens virkemidler I alle kommuner dukker det med større eller mindre hyppighet opp.
Kommuneplanens handlingsdel knyttet til økonomiplanen
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Hva tenker staten om tverrfaglighet og samordning av planer?
Kulturminne Presterud gård
Lokal markagrense for Frogn kommune
Hva har det med GIS å gjøre?
Utskrift av presentasjonen:

Roller, offentlige planer og forvaltning - eller «Liv og røre i buffersonen» En plan-praktikers erfaringer og refleksjoner VERDENSARVFORUM 2016, TELEMARK 9-11.MAI Petter Hermansen, Rådhuset Vingelen

Det planmessige utgangspunktet Utarbeidet for å sikre en likeartet forvaltning av verdensarvverdiene Forvaltning er både bruk, vern, skjøtsel og formidling Ivareta kulturarven Utvikle samfunnet Planens ambisjon: God kulturminne- og naturforvaltning Vedlikehold og istandsetting av kulturminner God formidling Næringsutvikling basert på kulturarven Helhetlig samfunnsplanlegging i sårbare områder Vedtatt juni 2011

Planområdet Planen gjelder for området som ligger innenfor det historiske privilegieområdet til Røros Kobberverk, også kalt Cirkumferensen. Cirkumferensen er definert som området innenfor en sirkel med radius på fire gamle norske mil (ca. 45 km. i dag) med sentrum i gamle Storwartz gruve.

Retningslinjer for kommunal planlegging Generelt høye forventninger til kommuneplanleggingens evne til å balansere utvikling / vern. Forventning om og forslag til generelle retningslinje om å forvalte med respekt, forsiktighet, høy fagkunnskap, kvalitet og helhet, føre-var prinsippet og samsvar med formål. Viktige kulturlandskapsområder og områder kulturminner markeres som hensynssoner med særskilte bestemmelser. Reguleringsplankrav for utvalgte områder Grensen for Cirkumferensen markeres som Illustrasjon på kommuneplankartet Vedtatt juni 2011

Viktige kulturmiljø i buffersonen

Status for buffersonens kommuneplaner: Røros kommune: Gjeldende arealdel vedtatt 2004, ny samfunnsdel. Os kommune: Gjeldende arealdel vedtatt 2008, ny samfunnsdel. Tolga kommune: Gjeldende arealdel vedtatt 2008, ny samfunnsdel. Holtålen kommune: Gjeldende arealdel vedtatt 2011 Engerdal kommune: Gjeldende arealdel vedtatt 2014 Kun Engerdal kommune har hatt kapasitet til å revidere kommuneplanens arealdel etter regional plan ble vedtatt 2011. Arealkategorien LNF(R) i gjeldende kommuneplaner + eksisterende reguleringsplaner er i dag buffersonens sikkerhetsnett.

Ny samfunnsdel for Røros, 2016 - 2028 Utdyping av vern – utvikling dilemmaet som er pekt på i regional plan Stor lokal deltakelse – over 500 rørosinger engasjert gjennom gruppearbeid Klar beskjed fra folket – slutt å sette vekst opp mot vern – kulturminneverdiene er Røros fremste ressurs for utvikling

Ny samfunnsdel for Røros, 2016 - 2028 «Kulturminnene og verdensarvstatusen gir Røros sterke forpliktelser, men samtidig store muligheter…….Næringsutvikling i Rørossamfunnet må ta utgangspunkt i den gjensidige avhengigheten som er mellom næringsutvikling og bevaringshensyn». «Rørosnavnet forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er i forhold til håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom flere år…………….Vekst og utvikling i Rørossamfunnet må skje på en måte som forsterker og ikke svekker dette omdømmet»

Hvordan har Engerdal gjort det? Hensynssone H730 – båndlagt etter lov om kulturminner I tillegg til et underliggende LNFR-formål H730_1 – Kjerneområdet i verdensarven (Femundshytten) H730_2 – Buffersonen - Cirkumferensen

Hvordan har Engerdal gjort det? Kommuneplanbestemmelser: 5.1 Verdensarvområdet er båndlagt for vern etter annet lovverk ettersom deler av området skal fredes etter kulturminnelovens §§ 15 og 19. I verdensarvområdet skal det tas særlige hensyn til verdensarvverdiene. Alle tiltak i området skal forelegges vernemyndighetene til uttalelse. 5.2 For Cirkumferensen skal det tas særskilt hensyn til verdensarvverdiene – kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap med tilknytning til den historiske bergverks- og smeltehyttedrifta.

Hvordan har Engerdal gjort det? Retningslinjer til kommuneplanen: Det skal bestrebes en enhetlig forvaltning etter beste praksis for alle kjerneområdene for Røros Bergstad og Cirkumferensen Det skal bestrebes en enhetlig forvaltning for Cirkumferensen i alle kommunene.

Viktig kulturmiljø: Tolga sentrum med Glåma

Viktig kulturmiljø: Tolga sentrum med Glåma

Viktig kulturmiljø: Tolga sentrum med Glåma

Viktig kulturmiljø: Tolga sentrum med Glåma

Viktig kulturmiljø: Tolga sentrum med Glåma

Tanker om en hensynssone for Tolga sentrum Plankart: Differensier – definer hvilke områder som trenger særskilt hensyn gjennom planprosesser etter pbl: Generell kommuneplanbestemmelse som sier noe om den overordnede intensjonen – hele Cirkumferensen Marker viktige kulturmiljø i kommuneplanens arealdel Konkretiser ytterligere i kommunedelplaner og områdereguleringsplaner Bestemmelser: Hvordan forvalte bestående kulturminner og kulturmiljø (bevare autensitet, lesbarhet og sammenhenger) Hva kan vi tillate av nye tiltak; hvordan og i hvilket omfang? Prosess: Formidle faglighet på en måte som alle forstår Involvering og eierskap, ydmykhet for innbyggeren