Kultur for læring Regional samling for Sør-Østerdalsregionen 16. mai 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang

Opplæringspolitisk plattform Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark

Fylkestingsvedtak, mål og arbeidsområder Gjennomstrømning på minst landsnivå Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved videregående skolene i Hedmark Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet Redusere omvalg Kontakt med hjemmet Nye profesjoner inn i skolene Bedre samarbeid mellom skoleeierne Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv I ny samarbeidserklæring (2016-2019) har fylkesrådet vedtatt at det skal være en gjennomstrømning på minst 75 %

Kvalitetssystem - arbeidsprosesser -Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Bildet her illustrerer arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. -Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål.

Styringsdialog og grunnlag til tilstandsrapporten Analyse av skolenes tiltak og resultater som grunnlag til forventninger og mål: Grunnskolepoeng/inntakspoeng Utdanningsnivå Skolens gjennomføring – pr år Programområder Trinn Klasser Kjønn Formidling til læreplass Skolens sluttere Skolens elevfravær Karakterutvikling Avvik mellom standpunkt og eksamen Elevundersøkelsen Utvikling gjennom kompetansehevingsprogram og skoleutviklingsprogram Forventningsindikator

Kjennetegn på en god tilstandsrapport er forankret blant lokale aktører (politikere, administrasjon, skolene). analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger. gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater. Kilde: Rambøll 2013 Kilde: Rambøll 2013 «Evaluering av årlige tilstandsrapporter - Årlige tilstandsrapporter som verktøy for kvalitetsutvikling»

Kjennetegn på en god tilstandsrapport fremstiller data og informasjon på en forståelig måte. formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger. argumenterer for hva som er relevante tiltak. konkretiserer og prioriterer tiltak. Kilde: Rambøll 2013

Viktige forutsetninger for vårt arbeid med tilstandsrapporten En grundig analyse Kvalitetssikring av data Gjenkjennbar mal fra år til år Tilstandsrapporten som et viktig element i fylkeskommunens kvalitetsarbeid Full åpenhet om resultater Tydelige politiske vedtak som gir retning og forventninger til videre arbeid

Skoledag i fylkestinget Gjennomgang av tilstandsrapporten Skolere og holde fylkestinget orientert om utvikling og aktuelle tema innenfor skoleområdet Forskning Aktuelle prosjekter/utviklingsarbeid Eksempler fra enkeltskoler/rektorer Skape riktig grunnlag for å fatte vedtak

Skoleeierprisen – uttrekk fra juryens begrunnelse Hedmark fylke kan dokumentere en positiv utviklingstrend når det gjelder fullføring av videregående opplæring Det er god grunn til å anta at den positive resultatutviklingen springer ut av et solid pedagogisk arbeid i klasserommene, og systematikk og langsiktighet i styrings- og ledelsesarbeidet I søknaden tegnes et bilde av svært gode dialogprosesser i fylket

Skoleeierprisen – uttrekk fra juryens begrunnelse Rammeverket omkring behandlingen av tilstandsrapporten bidrar til å gi den politiske skoleeieren dyp innsikt og gode verktøy for styring og ledelse Hedmark fylkeskommune bygger på erkjennelsen av at læreren framstår som den faktor som har den mest kraftfulle innflytelse på elevenes læring Hedmark fylkeskommune var tidlig ute med å gi tilbakemelding til kommunene på elevresultater

https://vimeo.com/mediaservice/review/153907413/9fb0fd2282

Bruk av data for forbedringsarbeid Videregående opplæring i Hedmark har over tid vektlagt arbeid med å: Kvalitetssikre egne data Utvikle egne resultatindikatorer der det har vært nødvendig Bruke data aktivt i styringsdialoger og forbedringsarbeid Vektlegge indikator som synliggjør skolebidrag

Skolebidragsindikator I 2016 kom det to rapporter om skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående opplæring. Hensikten med skolebidragsindikatorer er å få informasjon om hvor mye den enkelte skole, kommune eller fylkeskommune har bidratt til elevenes læring. Dette er viktig informasjon for både sentrale og lokale utdanningsmyndigheter, og for den enkelte skole. Hedmark fylkeskommune har utviklet sin egen skolebidragsindikator basert på nasjonale resultater og fylkeskommunale målsettinger. Det innebærer at hver enkelt skole får forventninger om andel elever som fullfører og består skoleåret brutt ned på utdanningsprogram nivå og klasse.

Utdanningsnivå i Hedmark Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent) av befolkningen over 16 år i de ulike kategoriene. Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 4,2 prosentpoeng i Hedmark. Kilde: SSB

Grunnskolepoeng Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kullet som avsluttet grunnskolen 2015/16 nasjonalt – fylkesvis oversikt. -bekymringsfullt at grunnskolepoengsnittet i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,4 til 40,4 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt gjennomsnitt økte med 0,4 poeng fra 40,8 til 41,2 poeng. I Hedmark er det størst økning i grunnskolepoeng for gutter, men det er fremdeles stor forskjell mellom kjønn – jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2015/16 hadde 19 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 20 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 8 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 12 prosent mellom 30 og 35 (Kilde Hjernen & Hjertet). Kilde: Skoleporten

Grunnskolepoeng i kommunene Hedmark Kilde: Skoleporten

Gjennomstrømning Andel av elevene som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang Kilde: SSB Gjennomstrømning på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2016 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2010, og gir status for disse i 2015. Grafen viser at Hedmark i 2015 hadde en gjennomstrømning på 70,6 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonalt snitt på 72,5 prosent har Hedmark stagnert litt. Andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring er dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn for 2009-kullet. Når en ser på andelen som fullførte og bestod videregående opplæring på normert tid har Hedmark fylkeskommune en bedre utvikling og flere elever som fullførte og bestod enn det nasjonale snittet. Hedmark hadde en økning på 4,4 prosentpoeng for elever som fullførte og bestod på normert tid sammenlignet med forrige år, mens det nasjonalt var en økning på 2,5 prosentpoeng. Det er dermed totalt sett ikke et dårlig resultat for Hedmark, men det var knyttet større forventninger til gjennomstrømning for 2010-kullet.

Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng Figuren viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Elever i denne gruppen, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de fleste andre fylkene. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2016 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 31,4 grunnskolepoeng, mens nasjonalt snitt for gutter var 32,8 grunnskolepoeng. Gutter fra Hedmark ligger i denne sammenhengen lavere enn landet, men har løftet seg sammenlignet med tidligere år. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 36,7 grunnskolepoeng i Hedmark og tilsvarende 36,8 grunnskolepoeng i landet. Kilde: SSB

Sterk sammenheng mellom en elevs skolefaglige resultater på ulike trinn i grunnopplæringen Resultater nasjonale prøver 5. trinn har sterk sammenheng med resultater nasjonale prøver 8. trinn. Resultater nasjonale prøver 8. trinn har sterk sammenheng med avgangsresultater 10. trinn. Avgangsresultater 10. trinn har sterk sammenheng med resultater i videregående skole. Kilde: Ludvigsen-utvalgets kunnskapsgrunnlag: Elevenes læring i fremtidens skole — Et kunnskapsgrunnlag. NOU 2014: 7. KD, Oslo. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole (Kunnskapsdepartementet 2014).

Viktige grep for å lykkes som skoleeier Lettlest tilstandsrapport som er ryddig og med gode analyser. Politisk nivå skal sette få og klare mål. Politikerne skal stille krav om resultater Gi politisk nivå grundig, systematisk, kompetanseheving og vegledning om relevant styringsinformasjon. Forklar begreper og årsakssammenhenger. Vær åpen om alle resultater. Gjenkjennelse av mål og resultater i årsbudsjett og økonomiplan. Sett skole og kompetanse inn i en større sammenheng. «Det som skjer i klasserommene akkurat nå, vil være avgjørende for Hedmark sin evne, til å ta del i den kommende norske økonomiske veksten» Systematisk kvalitetsarbeid fra fylkesting/kommunestyre og helt ned i klasserommet. Hold fokus over tid, skoleeierskap er ikke quik fix.