Foreldremøte 8.trinn 28.August 2017

Agenda Generell info ved rektor Nytt regelverk elevens læringsmiljø Informasjon fra You rådgiver It’s learning, iPad og elektronisk meldebok Helsesøster Fagorientering ved faglærere kunst & håndverk, engelsk, kroppsøving, musikk, uteskole, Kort presentasjon av alle lærerne på trinnet. Klassevis foreldremøte

Skolens visjon

Respekt Tittel på temaet Prosjekt utviklet av Læringsmiljøsenteret UIS Respekt er nøkkelord i skolenes arbeid med å skape et godt klima for læring. Alle voksne skal være tydelige omsorgspersoner som samtidig stiller krav. Når de voksne må gripe inn skal de gjøre dette på en varm, tydelig og respektfull måte. Riska ungdomsskole

”Ja” skole Tittel på temaet På Riska ungdomsskole har vi ordensregler som skal sikre at alle har det greit, og at ingen utsettes for fare. Dette betyr at vi sier ”Ja”, så ofte vi kan, og sier ”Nei”, bare når det er helt nødvendig. Riska ungdomsskole

Respekt Tittel på temaet På Riska ungdomsskole vil vi at alle elevene bryr seg om, og tar vare på hverandre voksne bryr seg om, og tar vare på hverandre voksne bryr seg om, og tar vare på elevene voksne og elever tar vare på skolebygg, skoleområdet og utstyret Riska ungdomsskole

Tittel på temaet Riska ungdomsskole

Tittel på temaet Trivselsprogrammet Trivselsprogrammets mål er å: ● fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storfriminuttene ● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner ● redusere konflikter blant elever ● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Riska ungdomsskole

Trivselsledere (TL) Elevene søker om å få bli TrivselsLeder For å bli TL må eleven være mobbefri TL leder aktivitet i friminuttene TL skal spille en inkluderende rolle i friminuttene

Elevens læringsmiljø Det nye regelverket slår fast:  alle elever har rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring  skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold og diskriminering

Aktivitetsplikt for skolene I det nye regelverket har skolen fått en såkalt aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at skolens ansatte har:  plikt til å følge med om elevene har et godt skolemiljø  plikt til å gripe inn i akutte situasjoner  plikt til å varsle all mistanke om og kjennskap til at elever ikke har et godt skolemiljø  plikt til å undersøke all mistanke om og kjennskap til at elever ikke har et godt skolemiljø  plikt til å sette inn tiltak når elever ikke har et godt skolemiljø Denne aktivitetsplikten gjelder for alle voksne som arbeider på skolen.

Meld fra til skolen Dersom en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, kan eleven selv eller de foresatte melde fra til en av de ansatte på skolen. Skolen må da sette inn tiltak som skal sikre at eleven får et godt skolemiljø.

Plan over tiltak Det gamle regelverket hadde bestemmelser om at skolene skulle fatte et såkalt enkeltvedtak dersom eleven eller foresatte ba om det. Denne bestemmelsen gjelder ikke lenger. Bestemmelsene om enkeltvedtak er erstattet av skolens plikt til å sette inn tiltak når en elev eller foresatte sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Skolen skal også sette inn tiltak når skolen selv har avdekket at elever ikke har et godt skolemiljø. Skolen skal lage en skriftlig plan over tiltakene. Planen skal vise  Hvilke problem som skal løses  Hvilke tiltak skolen har planlagt  Når tiltakene skal gjennomføres  Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene  Når tiltakene skal evalueres

Henvendelse til Fylkesmannen Dersom en elev ikke har et godt skolemiljø, kan eleven eller de foresatte melde saken til Fylkesmannen i Rogaland etter at saken er tatt opp med rektor. Fylkesmannen kan da vedta hvilke tiltak skolen må sette inn for å sikre eleven et godt skolemiljø. Dersom Fylkesmannen skal behandle en henvendelse fra en elev eller elevens foresatte, må saken ha blitt meldt til rektor på forhånd og skolen må ha hatt en ukes tid på seg til å sette inn tiltak.

Informasjonsvideo Fylkesmannen har laget en kort informasjonsvideo om retten til et godt skolemiljø. https://www.youtube.com/watch?v=9ewPaNLozV8

Utdanningsvalg før og nå… «Øyvind het han, og gråt da han ble født. Men alt da han satt oppreist på morens fang, lo han, og når de tente lys på om kvelden, lo han så det sang, men gråt da han ikke fikk komme bort til det. «Av denne gutten må det bli noe rart», sa moren». («En glad gutt» av Bjørnstjerne Bjørnson. 1860) Før var det vanlig at man fulgte en familietradisjon i et yrket. Familiebakgrunnen var det avgjørende. Nesten 100 år senere viser norsk skoleforskning at dette fremdeles er gjeldene. Elever velger primært ikke ut fra evner og interesser, men ut fra sosial bakgrunn og forventningene til nærmiljøet. Samfunnet stiller andre krav enn det gjorde for 100 år siden.

Kunnskapssamfunn og fremtidens yrker Kravet til kunnskap og kompetanse vil forsterkes. Større krav til utdanning og omskolering. Nye og enklere løsninger fører til mer teknologi. Ansatte må være komfortable med usikkerhet og utskiftninger. Klimaendringer og befolkningsvekst. Trenger nytenkende og fleksible arbeidere. 6 av 10 som starter i grunnskolen vil få yrker som ikke finnes i dag. Usikkert hva som er fremtidens yrker.

Utdanning går i arv… Flere årsaker til at noen ikke fullfører. Samarbeid mellom skole, hjem og lokalmiljø er viktig. Sterk sammenheng mellom foreldrenes forventninger til at barnet eller den unge skal gjøre det bra på skolen, og at eleven faktisk gjør det bra (målt etter elevens forutsetninger) Studier peker på at det er betydelig sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas skoleprestasjoner. (OECD). Mors utdanningsnivå- mer avgjørende enn fars. (Hattie 2009)

Jenter på studieforberedene med foreldre med lang høyere utdanning: 96% fullfører. Gutter på yrkesfag med foreldre med grunnskoleutdanning-har færrest som fullfører. Foreldrene som snakker med tenåringene om sine forventinger til at de skal gjøre det bra på skolen, formidler at de verdsetter utdanning. De knytter det som skjer i skolen, til deres øvrige interesser, og de snakker positivt om framtiden. De knytter bånd mellom nåtid og framtid for ungdommene.

Hva kan dere foreldre/ foresatte bidra med? Snakk positivt om skolen og utdanning! Snakk med barna om skolen. – Spør dem for eksempel: Hvordan gikk det på skolen i dag? Hva gjorde du? Vis at du engasjerer deg i skolefagene Ha forventninger til barnas læring. Fedres grad av skoleengasjement har en særlig sammenheng med gutters skoleprestasjoner (Thomas Nordahl). Elevene må jobbe på skolen- Skoleforskere ser ikke at noe kan forklare forskjeller i skoleresultater mellom elever, mer enn elevenes eget arbeid med å lære. Hjelp barna med å sette av tid til lekser og øving. Kilde: Nordal, Thomas (2015) http://forskning.no/samfunn-barn-og-ungdom-samfunnskunnskap-skole-og-utdanning/2015/04/sann-far-vi-god-skole-mener

Felles mål for skole og hjem. Målet med samarbeidet er at begge parter støtter barn og unge, slik at de får et best mulig læringsutbytte og støtte til sin egen utviklingsprosess. Mål at alle skal oppleve at utdanningsvalget er reelt fritt og at de skal se nytten av utdanning.

Utv-faget 8. trinn: 9. trinn: 10. trinn bli kjent med seg selv. Valgkompetanse. Få kjennskap til utdanningsprogram og begreper. 9. trinn: Få mer inngående kjennskap til utdanningsprogrammene Bli kjent med lokalt arbeidsliv Innovasjon Veiledning Arbeidsuke og hospitering 10. trinn Knytte egne interesser, evner og ønsker opp mot et utdanningsprogram Arbeidsmarked Valg Utdanning i utlandet Cv og søknad Ulike messer/ hospitering

Nettsider Facebook Utdanning.no Vilbli.no/ http://31skoler.no/

IKT It`s learning Etter all sannsynlighet siste år med itsl i Sandnes. Vi oppfordrer alle foresatte til å opprette en bruker for å følge med på utviklingen.

Transponder Meldingsboka på app og PC Skal erstatte Papirmeldebok E-post/lapper SMS til læreren Telefon til skolen Hvem ser Alle voksne som arbeider i klassen/gruppa Foresatte som er gitt tilgang En sjelden gang  kan det tenkes at du ikke vil at alle skal ha innsyn. Da kommuniserer du direkte med kontaktlærer/lærer

iPad Første skolen i Sandnes som har 1:1. Gode erfaringer fra to års pedagogisk bruk: Variasjon, mestring, motivasjon Økt elevproduksjon, stolte elever, økt delingskultur Godt hjelpemiddel (både for sterke og mindre sterke elever) Muligheter for å kjøpe den ut etter 10.tr. Erstatningsansvar. Kurs/informasjonssamling for foresatte. Dere bestemmer hjemme, vi bestemmer her. Elevene har også et ansvar.

Kantinekortet Vi vil fra 1.sept innført et nytt betalingssystem i kantinen på skolen vår; Kantinekortet. Kantinekortet er et elektronisk betalingskort som kan lades med penger, og som kun fungerer i skolekantinen. Les mer om Kantinekortet på www.kantinekortet.no. Se eget skriv på skolen hjemmeside

Ordensregler/info.hefte Skolens hjemmeside Søknad om fri Meldingsbok Ordensregler/info.hefte Skolens hjemmeside www.minskole.no/riska

Hva er vurdering? Vurdering omfatter mange ulike ting, fra: Mer formelle sammenhenger og prosedyrer; skriftlige tester som karaktersettes etter strikte prosedyrer, til Uformelle sammenhenger som det å lese en elevs arbeid, lytte til det eleven har å si osv. Skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering

Vurdering for læring Flere norske og internasjonale studier viser at elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Helsesøster Er på skolen tirsdag , torsdag og fredag Se skolens hjemmeside Alle elever på 8.trinn blir kalt inn til en 1.samtale Tilbud om videre samtaler hvis eleven ønsker Foreldre kan ta kontakt for råd og veiledning i helsespørsmål, både fysisk og psykisk helse.

Kunst og håndverk 2 deling (sløyd, tegning, tekstil) Oppgaver på its learning Årsplan på hjemmesiden

ENGLISH is Great! - utfordrende for noen, lese/ lærestrategier, presentasjoner, osv -tilrettelegging, lese bøker, muntlig deltakelse er viktig -forberedelse til heldagsprøver (eksamensrelatert) + 2 vurderinger utenom i halvåret (eks. grammatikkprøver, bokrapport, andre skriftlige og muntlige oppgaver til diverse temaer). Gloseprøver/verbtest kommer utenom. -2 bøker – Crossroads A og B 8A og 8B begynner med litteratur, Roald Dahl (Matilda/ Charlie.) og deler av grammatikk 8c begynner med The British Isles og fortsetter med tekstskriving

Musikk Avgangsfag 9.klasse. 2 lærere på 1 klasse i 8. Modulene: Dans Instrumenter Bilde, film, musikk Musikk rundt i verden Rytmeprosjekt Sang/ Kor Avgangsfag 9.klasse. 2 lærere på 1 klasse i 8. Faget er organisert i moduler Karakter etter hver modul. Fagplaner hjemmesiden

Kroppsøving Mestring, treningsglede Vurderingskriterier Innsats Svømming 8. og 9.trinn Gymsko, treningstøy, meldebok, hygiene

Uteskole 8. og 9. klasse har uteskole en dag i mnd Formålet med faget: Få elevene mer ut i naturen og gi dem en mer praktisk skolehverdag Sosialt….. grunnlag for godt læringsmiljø Mat og klær

Uteskole Kompetansemål fra matte, naturfag og kroppsøving Vurdering i friluftsliv- kroppsøving. Karakter i 9 kl. teller med i avgangskarakter i 10kl

Presentasjon av lærere på trinnet Til klasserommene 8a rom 2 8b rom 1 8c rom 3 Fylkesmannen har laget en kort informasjonsvideo om retten til et godt skolemiljø. https://www.youtube.com/watch?v=9ewPaNLozV8