Hvordan planlegge i kystsonen? Marianne Siiri, Nordland fylkeskommune

Disposisjon Interkommunal plan Regional politikk/interesser Planlegging i sjø Kystplan Helgeland

Vi kan jo da ikke se de grenser under vann Vi kan jo da ikke se de grenser under vann ? Russisk ubåtkaptein på fisketur…. .

? ? Tidlig planfase Planforslag på høring Hva skjer i Nordland – interkommunale kystsoneplaner? ? ? Tidlig planfase 42 kommuner i Nordland som grenser til sjø Kystplan Helgeland – 13 kommuner med – Alstahaug ikke med Planforslag på høring

Bedre arealplaner i sjø er nødvendig Økende konfliktnivå – mange interesser i sjø - større og mer arealkrevende lokaliteter - økt miljøbevissthet i befolkningen - utdaterte arealplaner - økt konkurranse om areal i kystsonen Vanskelige avveininger i forhold til næringsvirksomhet - Biologisk mangfold (Naturmangfoldloven) - Avveining av ulike arealinteresser - Miljømessig bærekraft KU/ROS - Kunnskapsgrunnlaget kan være mangelfullt - Samlet vurdering mangler ofte - ofte ikke plankrav for tiltak i sjø - Interkommunale planer har svært store planområder

Interkommunal plan Positiv til at kommunene planlegger over kommunegrensene Hensiktsmessig for næringsutvikling og miljøhensyn Kommunene i førersetet Ressursbesparende og kunnskapseffektive § 9.1: «To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser.» Består av felles planprogram, planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og retningslinjer Kommunedelplan i de enkelte kommunene

Interkommunal planlegging Forutsetter et reelt ønske og evne til å delegere ansvar for å gjennomføre kunnskapsinnhenting og planprosess, Krever klar og god forankring så vel politisk som administrativt Krever plankompetanse i prosjektet Kommunens organer har det reelle ansvar for å gjennomføre prosessen, høringer og medvirkning Kommunestyret er besluttende myndighet Følge prosedyrene i § 9 for å løse tvister mv.

Myndigheter Forsvarets øvingsfelt – i praksis enbruks områder? Fiskeridirektoratet – havressursloven Kystverket – havne og farvannsloven Fylkeskommunen – regionale planer, akvakulturloven, landskap, friluftsliv, næring, samferdsel, samt planfaglig veiledning Fylkesmannen – naturmangfold, forurensing, beredskap, reindrift mv. Sametinget – samisk natur- og kulturgrunnlag Kulturminner i sjø (NTNU og UiT) Andre? Kulepunkt 4: Eksempel regionale planer. Regional plan for vannregion Nordland (2016-2021) ble vedtatt i fylkestinget i desember i fjor og godkjent nasjonalt i juli i år. Planen setter miljømål for alt vann i Nordland, også sjø. Dette betyr at all ny aktivitet i kystsonen, herunder arealplanlegging, skal vurderes opp mot vedtatte miljømål. Planen er hjemlet i vannforskriften. Vannforskriften er igjen hjemlet i PBL, vannressursloven og forurensningsloven.

Fylkesplan for Nordland 2013 - 2025 Strategier Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Om naturressurser, kulturminner og landskap Ressursgrunnlaget i Nordland skal benyttes og forvaltes med god balanse mellom bruk og vern, slik at natur- og kulturmiljø, kulturminner, landskapskvaliteter og fornybare ressurser ivaretas for framtidige generasjoner. Om næringsutvikling Arealforvaltningen skal legge til rette for et mangfoldig næringsliv og nødvendig infrastruktur, og ha fokus på muligheter for vekst og verdiskaping på grunnlag av ressursgrunnlaget i fylket. Om kystsonen I kystsonen skal det være en samordnet og helhetlig arealdisponering, der land og sjø ses i sammenheng.

8.4 Næringsutvikling d) Arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget for fiskeri, akvakultur, bergverk/mineraler, jordbruk, skogbruk, reindrift og andre utmarksnæringer. e) Arealplanleggingen skal legge til rette for utvikling og bruk av fornybare energiressurser som vannkraft, vindkraft, havenergi, bioenergi med mer. f) Arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget, herunder natur-, landskaps- og kulturverdier, for reiseliv. g) Arealplanleggingen skal legge til rette for videreutvikling og nyetableringer av kraftintensiv industri. h) Arealplanleggingen skal ta hensyn til framtidig arealbehov for viktig infrastruktur innenfor transportsektoren som fiskeri- og trafikkhavner, lufthavner, vei og bane. i) Kommunal arealplanlegging må synliggjøre og sikre reindriftas særverdiområder.

8.5 Kystsonen a) Kommunene bør i kommuneplanens arealdel planlegge hele kommunens sjøareal. b) Kommunene oppfordres til å utarbeide interkommunale kystsoneplaner som avklarer og vurderer arealbruken i dag og i framtiden. c) Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng, og avklare ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur- og friluftsområder. d) Planleggingskonteksten i kystsonen er kompleks og dynamisk. Kunnskapsgrunnlaget er under utvikling på flere områder. Det gjør det viktig både å avklare arealbruken samtidig som det bygges inn fleksibilitet i planene.

j) Arealplanlegging på alle nivå må sikre at akvakulturnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en bærekraftig produksjon. k) I gyte- og oppvekstområder for fisk skal det ikke igangsettes virksomhet som kan skade disse områdene. Hensynet til marint biologisk mangfold skal vektlegges i forvaltningen. Slike områder, samt viktige fiskeområder skal avsettes i kommuneplanen. l) De ville stammene av laks, sjøørret og -røye må sikres i arealforvaltningen. m) Ved planlegging og konsesjonsbehandling av uttak for grus/sand i kystsonen må det tas tilstrekkelig hensyn til opprydding og etterbruk i områdene. n) Ved all arealplanlegging i kystsonen skal ferdselen til sjøs sikres.

Arealpolitiske retningslinjer skal revideres Revisjon i kommende planperiode Mye «Takk begge deler» Politisk bestilling - må spisses Kommunenes medvirkning er viktig!

Fylkeskommunens rolle - planlegging Veileder planprosess Regional planmyndighet Ivareta regional politikk bruk og vern, økonomiske virkemidler Kunnskapsleverandør (statistikk, kart, rapporter etc.) -hva har kommunene behov for? St. melding nr 22 – om satsing på regional planlegging…

Jeg vil tro at det er en del av dere som har opplevd at selv om man legger til rette for god utvikling så skjer det ganske ofte at utviklingen ikke skjer som forventet. Man legger mye energi i planleggingen med basis i e bredt kunnskapsgrunnlag. Så skjer det så skjer det noe uventet, hva skjedde? Jeg skal prøve å forstå hvorfor dette skjer gjennom å se på ulike faktorer som påvirker planlegging og gjennomføring av tiltak.

Hva forventes av kommunene? Gode planprosesser God dialog gjennom planprosessen med myndigheter God forankring Godt utredet – avklaring arealinteresser Fleksibel uten at alt tillates Alt areal er planlagt

Praktisk planlegging i kystsonen Næring i utvikling og omstilling ønsker dynamisk planlegging Større og mer eksponerte lokaliteter Plangrense i strandlinja, obs inkluder havner Arealplanene skal ta hensyn til lokalitetens egnethet i f t: - bebyggelse (hytter, bosetting, industri) - øvrig bruk (ferdsel, friluftsliv, fiske, naturtyper mv.) - lokal hydrografi (strøm, punktforurensing, sykdomsspredning) - kunnskap om miljømessig bærekraft Planleggingen skal vurderes opp mot vedtatte miljømål (vannforskriften og KU-forskrift).

Primært avsetning av enbruks akvakultur (A)Akvakulturtiltak er reversible – anlegg kan fjernes og flyttes -i de fleste tilfeller betinge eksklusiv bruk av areal Arealplanlegging i vannsøylen gir økt fleksibilitet (A-25 m) Utstrakt bruk av store flerbruksområder (NFFFA) bør ikke forekomme (er ikke konfliktavklart);

Kystplan Helgeland 13 kommuner med – unntak Alstahaug Første i sitt slag i Nordland – betydelig tilskudd fra Nfk Topptung planlegging – lite involvering av kommunens planleggere, næringsinteresser representert i styringsgruppen Ressurskrevende saksbehandling – hver kommunen treffer vedtak om planprogram, oppstart, utlegging off ettersyn, vedtak er det som hver kommune skal gjøre Kan delegeres til styringsgruppa jf pbl § 9-3 med unntak av endelig vedtak i hvert kommunestyre. -

Omvendt planprinsipp avsetting av enbruks områder for akvakultur, fiske osv i resten av sjøarealene er det tillatt med akvakultur (FFFNA) pga ønsker om fleksibilitet Fylkeskommunen kritisk til dette fordi: Lite avveiende Skiller ikke mellom arealinteressene

Interkommunal plan Skjerstadfjorden Bodø, Fauske og Saltdal kommuner Innledende faser Tidlig dialog viktig – avklaring av konflikter

Mange interesser i sjøarealene.

Takk for oppmerksomheten