Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

Presentasjon om: "Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer
Kristin Nordli, planavdelingen Florø, 9. februar 2017 Plan- og bygningsloven av viktige endringer etter 1985-loven Planlegging i sjø – utfordringsbildet Arealbruk og hensyn Planprosess og bruk av innsigelse Bakgrunn for arbeidet med veiledning for planlegging i sjøområdene

2 § 1-2 Virkeområde til plan- og bygningsloven
PBL 1985- Virkeområde til grunnlinjen PBL 2008 – Virkeområde utvidet til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. I nautisk mil= 1852 meter tiltak unntatt fra loven, § 1-3 Rørledninger for transport av petroleum og større anlegg for overføring av elektrisk energi Bærekraftig utvikling, langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives

3 Nasjonale forventninger Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal legges til grunn for arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og planer. Regjeringen forventer at: "Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet vurderes i et regionalt perspektiv."

4 Nasjonale forventninger – forts.
Regjeringen vil legge til rette for vekst i oppdrettsnæringa, der miljømessig bærekraft er den viktigste forutsetningen for regulering av næringa. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre de langsiktige arealbehovene i fiskeri- og havbruksnæringane. Samtidig som en avsetter nok areal til framtidig havbruk, må en optimalisere bruken av allerede tildelte areal, og en må legge vekt på miljøhensyn. Planleggingen må også sørge for andre samfunnsinteresser og hensyn i kystsonen. Regjeringen vil bidra med veiledning for helhetlig forvaltning og planlegging i sjø, og til utvikling av planverktøy og bedre kunnskapsgrunnlag. Det siste året, med fallande oljepris, har behovet for omstilling i norsk næringsliv auka. Sjømatnæringa er også eit viktig element i denne omstillinga. Regjeringa har eit ambisiøst mål om vekst.

5 Planlegging etter PBL- utkast til veileder
Veiledningsarbeidet Analyse Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL - behov for avklaringer og presiseringer vår 2015 Revisjon rundskriv Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder vår 2016 Planlegging etter PBL- utkast til veileder Utkast til veileder planlegging etter plan- og bygningsloven Høring Høst 2016/vår2017 Utsendelse for kommentarer, bearbeiding og forslag til endelig rundskriv og veileder Bearbeiding Erfaringer fra planer Vår 2017 Kartlegging av planpraksis i sjø (oppdrag) Fullføring av veileder og lovgrunnlag Behov for oppdaterte planer (gamle planer og mye dispensasjoner) Bit for bit planlegging i kystsonen Riksrevisjonens rapport om bærekraftig havbruk Viktige forhold som ble påpekt Gamle planer og mye dispensasjoner Økende konkurranse om arealene i kystsonen Havbruk, energianlegg. skipstrafikk, fritidsaktiviteter Hensynene blir tydeligere, kartlegging f.eks. fiskeri og naturmangfold Stort behov for å planlegge på tvers av administrative grenser Stadig mer kunnskap og bruk av IKT Mulighetene for planlegging blir bedre Nye lover innenfor mange sektorer Effektive planprosesser og satsing på havbruk

6 Planverktøy i plan- og bygningsloven
Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige plan-bestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer med retningslinjer Regional plan-bestemmelse Interkommunale planer Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan 6

7 Valg av plantype Regional plan Interkommunal plan
Kommunal plan/kommunedelplan Avgrensning av planområdet Regionale/interkommunale planer med eller uten plankart Anledning til å utarbeide kommunedelplan for sjøarealene

8 Planlegging i sjø - utfordringsbildet
Stadig mer kunnskap, men kvaliteten på dataene varierer Behov for mer kunnskap og bedre kartgrunnlag Utvikling av verktøy for konsekvensutredninger Bedre og mer oppdaterte planer tilpasset behovet Fleksibilitet vs mer detaljerte planer Mer effektive og raskere planprosesser

9 Planprosess Planlegging i sjø følger prosesskrav som for andre planer etter pbl Medvirkning – legge til rette for medvirkning for grupper med interesser i sjøområdene, kan være andre enn på land Viktig at alle relevante interessenter står på varslingslisten!

10 Arealinteresser og hensyn i kystsonen regionale – interkommunale og kommunale planer som arena for samordning og prioritering Kulturminner Veganlegg, bruer Ankringsområder havner Natur-mangfold Forsvaret Farleder Friluftsliv Energi-sektoren Turisme Landskap Regionale planer Kommuneplaner Risiko/ beredskap Klima-endringer Fiske Vannkvalitet, forurensning Fiskehelse, fiskevelferd Sjømat/ havbruk Mineral-uttak, annen næring og industri Reindrift Deponering, mudring, dumping

11 Merk forslag til lovendringer
Merk at KU – forskriftene fra 2014 er foreslått endret (igjen) Tittel på presentasjon

12 Kilde: T-1491 Kommuneplanens arealdel
Tittel på presentasjon

13 Medvirkning i planprosessen
Avgjørende å være tidlig ute for å få et godt resultat Muligheten for å påvirke avtar med tiden. Viktig å påvirke tidlig, og starte påvirkningen på overordnet plannivå Erfaring viser at å få til store endringer sent i planprosessen er svært krevende og konfliktnivået øker. Kilde: Miljøverndepartementet

14 Planprosessen, medvirkning og bruk av innsigelse
Rundskriv H-2/14 om innsigelse i planprosesser Tidlig medvirkning og innspill Deltagelse i planforum Fylkesmannen samordner innsigelser fra statlige regionale myndigheter (forsøk i 12 fylker, videreføring under avklaring) Departementene og direktoratene lager veiledning for sine etater om ivaretakelse av interesser i planleggingen. En del veiledning er også rettet mot kommunene

15 Konsekvensutredning – to forskrifter (under revisjon)
Planer etter plan- og bygningsloven Kommuneplan –dersom setter rammer for framtidig utbygging (§4-2) Reguleringsplan –dersom vesentlige virkninger for miljø og samfunn (§4-2) Tiltak etter sektorlover For eksempel akvakultur, dersom vesentlige virkninger (akvakulturloven, fylkeskommunen)

16 Konsekvensutredning (KU) -kommuneplan
Planer som setter rammer for framtidig utbygging (pbl §§ 4-2, 14-1) Arealbruk på sjø som skal konsekvensutredes: Akvakultur, deponering og uttak av masser, småbåthavner, utfylling til infrastruktur o.l. KU brukes som beslutningsgrunnlag for om et område skal tas inn i planen eller ikke. virkninger av arealbruken kan ha mangelfull informasjon kan ha konsekvenser utover kommunens areal – må se fjordsystem i sammenheng Samlete virkninger for all ny arealbruk i planforslaget Kan være behov for ytterlige avklaring i reguleringsplan (pbl§11-9 nr8) En del tiltak følges opp videre etter sektorlov, for eksempel akvakulturloven

17 Kartportal og kunnskapsgrunnlaget
Genorge – offentlig felles portal for data Temadata fra sentrale leverandører Bruk av dataene i planframstilling, analyser og konsekvens-utredninger Planlegging.no Geodata fra det offentlige kartgrunnlaget er en viktig del av informasjonsgrunnlaget for kommune- og reguleringsplanlegging, konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser og byggesak. Kommunene skal i samarbeid med staten organisere ajourføring og tilgang til det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen, utbyggere, statlige etater og Kartverket må følge det som står i kart- og planforskriften. Hver kommune må lage en liste som definerer kommunens offentlige kartgrunnlag. Denne skal revideres en gang per år.

18 Krav om planprogram og konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel

19 §11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1-6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål Mest aktuelle hovedformål: Nr. 1. Bebyggelse og anlegg Nr. 2. Samferdselsesanlegg Nr. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Underformål under nr. 6: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11-9 til 11-11

20

21 Forslag til nye underformål i kart og planforskriften på høring til 20

22 Nærmere om arealformål, hensynssoner og bestemmelser
Bestemmelse om overflate, vannsøylen og bunn Flerbruk vs enbruk Underinndele på arter Miljøbestemmelser Hva som skal utredes senere Krav om reguleringsplan

23 Akvakultur Akvakultur Kombinerte formål med akvakultur
Alle typer oppdrettsanlegg etter akvakulturloven Aktuell for kombinasjon med andre underformål Kombinerte formål med akvakultur Må også utredes i kommuneplanen Arealavklaringer i plan og avklaringer etter akvakulturloven Balansen mellom forutsigbarhet og fleksibilitet

24 Planlegging av akvakultur – utfordringer
"Enbruks-" eller "flerbruks"-områder? Konsekvensutredning – hvilket nivå bør den ligge på? Og hvordan vurdere flerbruksområder der en ikke kjenner omfang og lokalisering av framtidige anlegg? Hva når konsekvensene går på tvers av administrative grenser? Områder for akvakultur må ta hensyn til fortøyninger og gi nødvendig fleksibilitet for framtidige justeringer. Hva slags bestemmelser er det hjemmel for? Planlegging av akvakultur er både i Norconsult-rapporten og elles peika på som ei hovudutfordring for planlegging i kystområda. Område for akvakultur kan anten inngå i hovudføremålet, kombinerte føremål eller leggjast ut som eige føremål. Førebels har departementet ikkje gjeve tilrådingar om val av framstillingsmåte. Her må kommunen gjere ei vurdering om kva som høver best ut frå lokale tilhøve: Konsesjon til akvakultur må vere i samsvar med plan. Dersom akvakultur inngår i hovudføremålet, overlet kommunen styringa over kor anlegga kjem til konsesjonsstyresmakta. Spørsmålet om einbruks- eller fleirbruksområde handlar difor i stor grad om kven som skal ha styringa. Eit av dei vanskelege spørsmåla er korleis ein løyser konsekvensutgreiinga når akvakultur inngår i hovudføremålet, og ein ikkje kjenner omfanget og plasseringa av nye anlegg. Korleis oppfyller ein då utgreiingsplikta? Det kan også vere vanskeleg å avgjere kva vurderinga som skal gjerast i KU på kommuneplannivå og kva som skal overlatast til konsesjonshandsaminga. Betre kjennskap til konsesjonsprosessen kan bidra til å lette denne vurderinga. Konsekvensane av akvakultur går ofte på tvers av administrative grenser, som kommunegrenser midt i ein fjord. Regional og interkommunal planlegging kan difor vere viktige reiskapar for heilskapleg planlegging av akvakultur. Når akvakultur får eige føremål, ser me ofte at det er sett av for knappe areal. Det er ikkje teke høgde for at det i framtida kan verte behov for justeringar av anlegget eller at nye typar anlegg kan kreve meir areal. Ofte er det heller ikkje teke høgde for fortøyingar. For å vere føreseieleg, bør difor planen gje ein viss fleksibilitet. Dette gjer også at ein kan unngå unødige dispensasjonar. Mange kommunar har ønska seg fleire moglegheiter til å gje føresegner utan å gå vegen om reguleringsplan – og det er framleis noko uklart kor langt ein kan gå. Aktuelle føresegner er opne eller lukka anlegg og føresegner for å varetaka samfunnssikkerheit. Alt dette vil verte teke opp i framtidig rettleiing.

25 Akvakultur i kommuneplan
Enbruksområder for akvakultur (sosi 6400). Ved KU av akvakultur som avgrenset formål er det presist hva som skal konsekvensutredes. Akvakultur som eget formål gir god planavklaring i KP. Akvakultur kan inngå i hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (sosi 6001). Åpner for etablering av akvakultur så lenge man får godkjenning etter akvakulturloven og andre aktuelle lover og forskrifter. Dette skaper liten planavklaring og større usikkerhet knyttet til plassering av oppdrettsanlegg. Vanskelig å konsekvensutrede. Akvakultur i kombinasjon med ferdsel og friluftsliv Avgrensede områder, må også konskvensutrede. I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11-9 til

26 Områder for akvakultur
Bruk av flerbruksområder der akvakultur inngår, kan også være aktuelt der man ikke har tilstrekkelig grunnlag for å avsette konkrete områder. Dette kan særlig være der det er behov for bedre miljødata og oversikt over bunn- og strømforhold. Slike flerbruksområder bør omfatte avgrensede deler av sjøarealene etter en konkret vurdering. Enbruksområder for akvakultur vil sikre akvakulturnæringen og andre lokale interesser større klarhet i hvor det er satt av områder akvakultur. Dette vil også i større grad bidra til en samordning og avklaring av arealbruken. Dersom sektormyndighetene har deltatt i planprosessen og avklart arealbruken kan dette muligens medføre at en senere behandling av akvakulturtillatelsen kan gå smidigere. Uansett om en omsøkt lokalitet for etablering av havbruksvirksomhet er avsatt i flerbruksområde eller som enbruksområde, må imidlertid den samme saksbehandlingen etter akvakulturloven (herunder tillatelser etter forurensningsloven, matloven osv.) gjennomføres før virksomhet kan etableres.  Det bør tilstrebes å sette av store nok arealer slik at det er rom for utvidelser innenfor gjeldende arealplan dersom behovene i de aktuelle områdene skulle endre seg etter at planen er vedtatt eller at lokaliteten er tatt i bruk .   Ja, men omsynet til naturvern kan også tilseie at ein i nokre område heller må velje å planlegge i detalj for å fastlegge kvar fiskeoppdretta skal vere og ikkje. Kommunane må også ha slike andre omsyn i tankane når dei skal planlegge.

27 KP Bjugn § 11-2 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Sone A: Lokalitet spesielt avsatt til akvakulturanlegg. Sone NFFFA-1: Her kan anlegg for akvakultur tillates, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om akvakulturanlegg må vike. Sone NFFFA-2: Her tillates akvakulturanlegg for bunnkulturer og havbeite, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om slike anlegg må vike. Sone NFFF: Her tillates ikke akvakulturanlegg. Andre tiltak i NFFF-område skal underlegges streng vurdering før tillatelse til tiltak eventuelt kan gis. Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor arealer for hoved- og biled eller i havner, med mindre at det er gitt tillatelse fra Kystverket. Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor areal satt av til småbåthavner. Akvakulturanlegg må alltid avklares etter akvakulturloven, havne- og farvannsloven og annet regelverk. Eksakt plassering og utstrekning for det enkelte anlegg må skje etter søknadsbehandling. Havbruk Strukturen i havbruksanleggene er i ferd med å avklares mht. sykdomsspredning. Sikringssonene mot sykdomsspredning har medført at nye etableringer har fått trangere geografiske rammer å forholde seg til. Det er blitt færre, men større anlegg, noe som stort sett medfører fordeler for andre interesser. Det eksisterer konflikter mellom havbruk og andre interesser, som ferdsel, fiske, friluftsliv og naturforvaltning. Så langt har dette imidlertid vært håndterbart i Bjugn, og framtidig utvikling innen havbruket med færre og større anlegg og at anleggene etableres lengre fra kysten, tilsier at konfliktene ikke kommer til å øke ut fra slike interesser. Erfaringene så langt, både i egen og i andre kommuner, tyder på at konflikten med spesielle naturkvaliteter også er håndterbart. Konflikten med Forsvarets interesser er en utfordring. Sjøarealene i Bjugn er sterkt preget av Forsvarets hensynssoner m ht. framtidig arealbruk. Det skaper også betydelige restriksjoner at store sjøarealer nå inngår med formålet farled, pga. nye framstillingskrav. Til sammen medfører dette store restriksjoner, og rammer særlig mulighetene for etableringer innenfor akvakulturnæringen. Fiske og fangst Både yrkesfiske og fritidsfiske utøves over store deler av sjøområdene. Det er registrert mange viktige områder for fiske eller områder med biologisk verdi for fiskeriene, men det er ikke prioritert områder fra fiskerihold. I all hovedsak er de fleste sjøområdene åpne for fiske og fiskeriinteressene synes rimelig ivaretatt i arealforvaltningen.

28 Bruk av planformålene Eksempel fra Troms Mye bruk av enbruksformål

29 Kystplan Troms – Interkommunale planer

30 Andre eksempler; framstilling av ankringsområder

31 Bruk av planformål I kommuneplanens arealdel kan det planlegges områder for flerbruk jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6 om bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Dette gjelder for de angitte underformålene ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann og natur- og friluftsområder. Ulike underformål kan kombineres i samme flerbruksområde . Kommunen kan gå langt i å kombinere formål, men må vurdere om kombinasjonene er gjennomførbare og gir en hensiktsmessig løsning for arealbruken. Det er adgang til å avsette arealer for et konkret underformål som enbruksområde dersom det er interesser som krever mer eksklusiv tilgang til arealer og det er behov for interesseavklaringer. Kommunene er gitt stor grad av fleksibilitet og valgfrihet i bruken av planredskapene. Kommunene vil derfor stå overfor flere strategiske valg når arealbruken skal fastsettes, blant annet hvilket detaljeringsnivå og planverktøy som skal velges. I kommuneplanens arealdel kan det planlegges områder for flerbruk jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6 om bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Dette gjelder for de angitte underformålene ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann og natur- og friluftsområder. Ulike underformål kan her kombineres i samme flerbruksområde . Kommunen kan gå langt i å kombinere formål, men må vurdere om kombinasjonene er gjennomførbare og gir en hensiktsmessig løsning for arealbruken. Det er adgang til å avsette arealer for et konkret underformål som enbruksområde dersom det er interesser som krever mer eksklusiv tilgang til arealer og det er behov for interesseavklaringer. I tillegg kan det fastsettes nærmere bestemmelser som legger føringer for arealbruken, jf. plan- og bygningsloven § 11-9, § og §   Kommunen kan gjennom bestemmelser til kommuneplanen også Det kan også bestemmes at det må vedtas områdeplan før det kan utarbeides detaljplan. På den måten kanstille krav om reguleringsplan for konkrete tiltak eller områder, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1. kommunen styre valget av planverkøy. Reguleringsplaner i sjø etter kapittel 12 i loven kan angi ytterligere styring og fastlegging av arealbruken. For nærmere detaljer om praktiske spørsmål i forbindelse med planleggingen vises det til veileder for planlegging etter plan- og bygningsloven i sjø. Det følger av plan- og bygningsloven § 3-1, tredje ledd at: "Planleggingen skal (…) ikke være mer omfattende enn nødvendig". I forarbeidene til plan- og bygningsloven er det videre uttalt at:  Og kommunen må bruke minst eitt av underformåla, ettersom «bruk og vern av sjø og vassdrag..» ikkje i seg sjølv set nokon rammer for arealbruken.

32 Bruk av bestemmelser og hensynssoner
Det kan gis bestemmelser i sjø som legger føringer for arealbruken, jf. plan- og bygningsloven § 11-9, § og § Nødvendige hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken kan også angis i form av hensynssoner etter § 11-8 med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Det kan i kommuneplanen også stilles krav i sjø om reguleringsplan for konkrete tiltak eller områder, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1. Hvilke bestemmelser kan og bør gis? Regelen er at det skal ikke være mer omfattende enn nødvendig jf. pbl ledd. Det kan ikke gis bestemmelser som går på drifts- og næringsrettede forhold som produksjonskapasitet, fiskevelferd, rømming og krav med hensyn til lakselus, der sektormyndighet har tilsynsansvar. Det kan gis nærmere bestemmelser som legger føringer for arealbruken, jf. plan- og bygningsloven § 11-9, § og § Nødvendige hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken, kan angis i form av hensynssoner etter § 11-8 med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Kommunen kan gjennom bestemmelser til kommuneplanen også stille krav om reguleringsplan for konkrete tiltak eller områder, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1. Det kan også bestemmes at det må vedtas områdeplan før det kan utarbeides detaljplan. På den måten kan kommunen styre valget av planverkøy.  Reguleringsplaner i sjø etter kapittel 12 i loven kan angi ytterligere styring og fastlegging av arealbruken.  Det følger av plan- og bygningsloven § 3-1, tredje ledd at: "Planleggingen skal (…) ikke være mer omfattende enn nødvendig". I forarbeidene til plan- og bygningsloven er det videre uttalt at: