Hovedfunn – Offentlighetslovens konsekvenser for rekruttering til kommunale lederstillinger 30. september 2010

Undersøkelse rettet mot rådmenn i norske kommuner

Tekniske og metodiske kommentarer Metode: Populasjonsundersøkelse Populasjon: Rådmenn i 430 norske kommuner Datainnsamling: Metode: Webbasert Tidspunkt: 24. august til 9. september 2010 Antall intervjuer: 194 intervjuer Svarrespons: 45,1 prosent

Antall respondenter fordelt på stilling

Fordeling etter antall innbyggere Populasjonen Undersøkelsen 2000 innb. eller færre 22,1 % 21,1 % 2001 til 5000 innb. 32,8 % 29,4 % 5001 til 10 000 innb. 20,5 % 19,1 % 10 001 til 15 000 innb. 8,8 % 12,4 % Over 15 000 innbyggere 15,8 % 18,0 % SUM 100,0 % Gj.snittlig antall innb. 11 161 11 199 N 430 194

Hvem er med? Blant Norges 30 største kommuner 18 av 30 kommuner er med Blant Norges 20 største kommuner 10 av 20 kommuner er med Blant Norges 10 største kommuner 5 av 10 kommuner er med

Fordeling etter landsdel Populasjonen Undersøkelsen Oslo og Akershus 5,3 % 6,7 % Hedmark og Oppland 11,2 % 12,9 % Sør-Østlandet 16,5 % Agder og Rogaland 13,0 % Vestlandet 22,1 % 17,5 % Trøndelag 11,4 % 10,8 % Nord-Norge 20,5 % 22,7 % SUM 100,0 % N 430 194

Nesten 9 av 10 kommuner har utlyst kommunale lederstillinger Spm. 1 Nesten 9 av 10 kommuner har utlyst kommunale lederstillinger Har din kommune utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009? n=194

Utlyst kommunale lederstillinger? Spm. 1 Utlyst kommunale lederstillinger? Har din kommune utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009? Kommunestørrelse Sentral/distrikt

Nesten alle utlysninger ender i ansettelse Spm. 2 Nesten alle utlysninger ender i ansettelse Har din kommune ansatt noen i kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger n=170

De fleste ansettes etter intern prosess Spm. 3 De fleste ansettes etter intern prosess Gjennomfører din kommune normalt rekrutteringen til kommunale lederstillinger ved bruk av rekrutteringsbyråer eller er ansettelsesprosessene gjennomført internt av kommunens egne personer? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger n=170

Etter lovendringen er 5 stillinger utlyst i snitt i hver kommune Spm. 4 Etter lovendringen er 5 stillinger utlyst i snitt i hver kommune Kan du anslå omtrent hvor mange kommunale lederstillinger din kommune har utlyst etter 1. januar 2009? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger Snitt for kommuner som har utlyst stillinger: 4,9 stillinger Snitt for alle kommunene i undersøkelsen: 4,1 stillinger n=170

Spm. 5 4 av 10 kommuner mottar ikke et tilstrekkelig antall kvalifiserte søknader Mener du at din kommune mottar tilstrekkelig antall kvalifiserte søknader ved rekruttering til kommunale lederstillinger (slik at det kan gjøres en forsvarlig rekrutteringsprosess)? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 n=170

Mottar kommunen nok gode søknader? Spm. 5 Mottar kommunen nok gode søknader? Mener du at din kommune mottar tilstrekkelig antall kvalifiserte søknader ved rekruttering til kommunale lederstillinger (slik at det kan gjøres en forsvarlig rekrutteringsprosess)? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 Landsdel

Mottar kommunen nok gode søknader? Spm. 5 Mottar kommunen nok gode søknader? Mener du at din kommune mottar tilstrekkelig antall kvalifiserte søknader ved rekruttering til kommunale lederstillinger (slik at det kan gjøres en forsvarlig rekrutteringsprosess)? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 Kommunestørrelse Sentral/distrikt

Spm. 6 I 7 av 10 kommuner har søkere bedt om at deres navn unntas offentlighet Har noen av søkerne til de kommunale lederstillingene (etter 1. januar 2009) i din kommune bedt om at deres navn unntas offentlighet? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 n=170

I gjennomsnitt 1 av 4 søkere ber om at deres navn unndras offentlighet Spm. 7 I gjennomsnitt 1 av 4 søkere ber om at deres navn unndras offentlighet Kan du anslå hvor stor andel av søkerne til kommunale lederstillinger i din kommune som ber om at deres navn undras offentlighet? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009, samt de som i spørsmål 6 oppgir at noen av søkerne til de kommunale lederstillingene har bedt om at deres navn unntas offentlighet Snitt: 24,8 prosent n=121

Hvor mange vil være anonyme? Spm. 7 Hvor mange vil være anonyme? Kan du anslå hvor stor andel av søkerne til kommunale lederstillinger i din kommune som ber om at deres navn undras offentlighet? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009, samt de som i spørsmål 6 oppgir at noen av søkerne til de kommunale lederstillingene har bedt om at deres navn unntas offentlighet Andel som anslår mer enn 25 prosent Landsdel

Hvor mange vil være anonyme? Spm. 7 Hvor mange vil være anonyme? Kan du anslå hvor stor andel av søkerne til kommunale lederstillinger i din kommune som ber om at deres navn undras offentlighet? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009, samt de som i spørsmål 6 oppgir at noen av søkerne til de kommunale lederstillingene har bedt om at deres navn unntas offentlighet Andel som anslår mer enn 25 prosent Kommunestørrelse Sentral/distrikt

Over halvpartene av kommunene gir aldri eller sjelden medhold Spm. 8 Over halvpartene av kommunene gir aldri eller sjelden medhold I hvilken grad har kommunen gitt søkerne medhold i at deres navn kan undras offentlighet? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009, samt de som i spørsmål 6 oppgir at noen av søkerne til de kommunale lederstillingene har bedt om at deres navn unntas offentlighet n=121

Hvor mange får medhold? Landsdel Spm. 8 I hvilken grad har kommunen gitt søkerne medhold i at deres navn kan undras offentlighet? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009, samt de som i spørsmål 6 oppgir at noen av søkerne til de kommunale lederstillingene har bedt om at deres navn unntas offentlighet Andel som aldri eller sjelden får medhold Landsdel

Hvor mange får medhold? Kommunestørrelse Sentral/distrikt Spm. 8 I hvilken grad har kommunen gitt søkerne medhold i at deres navn kan undras offentlighet? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009, samt de som i spørsmål 6 oppgir at noen av søkerne til de kommunale lederstillingene har bedt om at deres navn unntas offentlighet Andel som aldri eller sjelden får medhold Kommunestørrelse Sentral/distrikt

Spm. 9 6 av 10 mener det er like mange nå som før lovendringen som ber om unntagelse Er det etter din oppfatning flere, like mange eller færre søkere som ber om at deres navn ikke offentliggjøres under søkeprosessen til kommunale lederstillinger i din kommune nå sammenlignet med før innføringen av den nye offentlighetsloven? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 n=170

Halvparten mener søkere fra privat sektor unnlater å søke Spm. 10 Halvparten mener søkere fra privat sektor unnlater å søke Har du inntrykk av at personer som jobber i privat sektor unnlater å søke på kommunale stillinger på grunn av kravet til offentliggjøring i rekrutteringsprosessen? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 n=170

Halvparten mener søkere fra offentlig sektor unnlater å søke Spm. 11 Halvparten mener søkere fra offentlig sektor unnlater å søke Har du inntrykk av at personer som jobber i offentlig sektor unnlater å søke på kommunale stillinger på grunn av kravet til offentliggjøring i rekrutteringsprosessen? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 n=170

Unnlater søkere å søke? Landsdel Spm. 10 og 11 Har du inntrykk av at personer som jobber i privat/offentlig sektor unnlater å søke på kommunale stillinger på grunn av kravet til offentliggjøring i rekrutteringsprosessen? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 Andelen som svarer ja Landsdel

Unnlater søkere å søke? Kommunestørrelse Sentral/distrikt Spm. 10 og 11 Unnlater søkere å søke? Har du inntrykk av at personer som jobber i privat/offentlig sektor unnlater å søke på kommunale stillinger på grunn av kravet til offentliggjøring i rekrutteringsprosessen? Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 Andelen som svarer ja Kommunestørrelse Sentral/distrikt

Spm. 12 Innføringen av den nye offentlighetsloven ikke av stor betydning for søkergrunnlaget Nedenfor er noen påstander om søkergrunnlaget til kommunale lederstillinger etter innføringen av den nye offentlighetsloven av 1. januar 2009. Du bes svare i hvilken grad du er enig i påstandene på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig. Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 1 og 2 er slått sammen til ”uenig”, og 4 og 5 er slått sammen til ”enig” Snitt: 3,14 3,06 2,87 n=170

Søkergrunnlaget var for dårlig også før Spm. 13 Søkergrunnlaget var for dårlig også før Nedenfor er noen påstander om søkergrunnlaget til kommunale lederstillinger før innføringen av den nye offentlighetsloven av 1. januar 2009. Du bes svare i hvilken grad du er enig i påstandene på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig. Kun stilt til de som i spørsmål 1 oppgir at kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 1 og 2 er slått sammen til ”uenig”, og 4 og 5 er slått sammen til ”enig” Snitt: 3,36 3,14 3,01 n=170

Dagens krav til offentliggjøring er for strengt Spm. 14 Dagens krav til offentliggjøring er for strengt Nedenfor er noen generelle påstander om rekruttering til kommunale lederstillinger. Du bes svare i hvilken grad du er enig i påstandene på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig. 1 og 2 er slått sammen til ”uenig”, og 4 og 5 er slått sammen til ”enig” Snitt: 3,71 3,29 3,04 1,70 n=194

Rekruttering til kommunale lederstillinger Spm. 14 Rekruttering til kommunale lederstillinger Nedenfor er noen generelle påstander om rekruttering til kommunale lederstillinger. Svarene gis på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig 1 og 2 er slått sammen til ”uenig”, og 4 og 5 er slått sammen til ”enig” Fordelt på om kommunen har utlyst kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 Andelen som er enig

Rekruttering til kommunale lederstillinger Spm. 14 Rekruttering til kommunale lederstillinger Nedenfor er noen generelle påstander om rekruttering til kommunale lederstillinger. Svarene gis på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig 1 og 2 er slått sammen til ”uenig”, og 4 og 5 er slått sammen til ”enig” Fordelt på i hvilken grad kommunen har gitt søkerne medhold i at deres navn kan unndras offentlighet Andelen som er enig

Majoriteten mener kravet til åpenhet er et problem Spm. 15 Majoriteten mener kravet til åpenhet er et problem Mener du at kravet til åpenhet i rekrutteringsprosessen er et problem for rekruttering til ledende kommunale stillinger? Stilling n=194

Kravet til åpenhet et problem? Spm. 15 Kravet til åpenhet et problem? Mener du at kravet til åpenhet i rekrutteringsprosessen er et problem for rekruttering til ledende kommunale stillinger? Kommunestørrelse Sentral/distrikt

Kravet til åpenhet et problem? Spm. 15 Kravet til åpenhet et problem? Mener du at kravet til åpenhet i rekrutteringsprosessen er et problem for rekruttering til ledende kommunale stillinger? Landsdel Utlyst stilling?

Kravet til åpenhet et problem? Spm. 15 Kravet til åpenhet et problem? Mener du at kravet til åpenhet i rekrutteringsprosessen er et problem for rekruttering til ledende kommunale stillinger? Fordelt på om noen av søkerne til de kommunale lederstillingene (etter 1. januar 2009) har bedt om at deres navn unntas offentlighet

Kravet til åpenhet et problem? Spm. 15 Kravet til åpenhet et problem? Mener du at kravet til åpenhet i rekrutteringsprosessen er et problem for rekruttering til ledende kommunale stillinger? Fordelt på i hvilken grad kommunen har gitt søkerne medhold i at deres navn kan unndras offentlighet

6 av 10 mener offentlighetsloven må mykes opp Spm. 16 6 av 10 mener offentlighetsloven må mykes opp Mener du at den gjeldende offentlighetsloven må endres slik at søkerlister i forbindelse med ledende kommunale stillinger i større grad kan unntas offentlighet? Stilling n=194

Endre offentlighetsloven? Spm. 16 Endre offentlighetsloven? Mener du at den gjeldende offentlighetsloven må endres slik at søkerlister i forbindelse med ledende kommunale stillinger i større grad kan unntas offentlighet? Kommunestørrelse Sentral/distrikt

Endre offentlighetsloven? Spm. 16 Endre offentlighetsloven? Mener du at den gjeldende offentlighetsloven må endres slik at søkerlister i forbindelse med ledende kommunale stillinger i større grad kan unntas offentlighet? Landsdel Utlyst stilling?

Endre offentlighetsloven? Spm. 16 Endre offentlighetsloven? Mener du at den gjeldende offentlighetsloven må endres slik at søkerlister i forbindelse med ledende kommunale stillinger i større grad kan unntas offentlighet? Fordelt på om noen av søkerne til de kommunale lederstillingene (etter 1. januar 2009) har bedt om at deres navn unntas offentlighet

Endre offentlighetsloven? Spm. 16 Endre offentlighetsloven? Mener du at den gjeldende offentlighetsloven må endres slik at søkerlister i forbindelse med ledende kommunale stillinger i større grad kan unntas offentlighet? Fordelt på i hvilken grad kommunen har gitt søkerne medhold i at deres navn kan unndras offentlighet

Stor pågang fra mediene Spm. 17 Stor pågang fra mediene I hvilken grad opplever din kommune pågang fra mediene når det gjelder å få utlevert offentlige søkerlister? Du bes svare på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Snitt: 3,47 n=194

Spm. 18 Nesten halvparten mener pågang fra mediene gir et dårligere søkergrunnlag I hvilken grad mener du at innsyn i søkerlistene fra mediene bidrar til et dårligere søkergrunnlag til kommunale lederstillinger? Du bes svare på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Snitt: 3,30 n=194

Spm. 101 Nesten 1 av 4 har selv søkt kommunale lederstillinger etter lovendringen Har du selv søkt på en eller flere kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009? n=194

4 av 10 søkere ba om å bli unntatt offentlighet Spm. 102 4 av 10 søkere ba om å bli unntatt offentlighet Søkte du om at ditt navn skulle unntas offentlighet i forbindelse med søkeprosess til en av disse kommunale lederstillingene? Kun stilt til de som i spørsmål 101 svarte at de selv har søkt på en eller flere kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 n=44

1 av 5 har latt være å søke på grunn av den nye offentlighetsloven Spm. 103 1 av 5 har latt være å søke på grunn av den nye offentlighetsloven Har innføringen av den nye offentlighetsloven hatt betydning for at du ikke har søkt på kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009? Kun stilt til de som i spørsmål 101 svarte at de selv ikke har søkt på en eller flere kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009 n=150

Undersøkelse rettet mot saksbehandlere ved fylkesmannsembetene

Tekniske og metodiske kommentarer Metode: Populasjonsundersøkelse Populasjon: 18 norske fylkesmannsembeter Datainnsamling: Metode: Webbasert Tidspunkt: 15. til 20. september 2010 Antall intervjuer: 8 fylkesmannsembeter har gjennomført undersøkelsen 6 fylkesmannsembeter er ikke en del av målgruppen (behandler ikke saker/klager på vegne av fylkesmannen knyttet til innsyn i søkerlister til kommunale lederstillinger) 2 fylkesmannsembeter har åpnet men ikke fullført spørreskjemaet 2 fylkesmannsembeter har ikke åpnet spørreskjemaet

7 av 18 embeter har gjennomført undersøkelsen Hedmark Vestfold Telemark Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Troms Oslo og Akershus Har åpnet men ikke fullført spørreskjemaet Oppland Nordland Er ikke i målgruppen Østfold Buskerud Aust-Agder Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Finnmark Har ikke åpnet spørreskjemaet Vest-Agder Rogaland

Kontrollspørsmål n=8 Spm. 1 Behandler eller har du behandlet saker/klager på vegne av fylkesmannen knyttet til innsyn i søkerlister til kommunale lederstillinger? n=8

7 av 8 har behandlet klager etter lovendringen Spm. 2 7 av 8 har behandlet klager etter lovendringen Har du behandlet klager om avslag på innsyn i søkerlister til kommunale lederstillinger etter 1. januar 2009? n=8

7 av 8 har behandlet klager før lovendringen Spm. 3 7 av 8 har behandlet klager før lovendringen Har du behandlet klager om avslag på innsyn i søkerlister til kommunale lederstillinger før 1. januar 2009? n=8

5 av 6 mottar like mange klager nå som før Spm. 4 5 av 6 mottar like mange klager nå som før Mottar dere færre, like mange eller flere klager om avslag på innsyn i søkerlister til kommunale lederstillinger nå sammenlignet med før innføringen av den nye offentligloven 1. januar 2009? Kun stilt til de som har behandlet klager både før og etter 1. januar 2009 n=6

Få klager mottas Snitt: 3,2 klager n=7 Spm. 5 Kan du anslå omtrent hvor mange klager på innsyn i søkerlister du har behandlet etter 1. januar 2009? Kun stilt til de som har behandlet klager etter 1. januar 2009 Snitt: 3,2 klager n=7

3 av 7 gir ofte medhold i klagesaker Spm. 6 3 av 7 gir ofte medhold i klagesaker Hvor ofte gir du medhold i klager om avslag på innsyn i søkerlister i til kommunale lederstillinger? Svarene gis på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er aldri og 5 er alltid Kun stilt til de som har behandlet klager etter 1. januar 2009 n=7

Kommunene følger ikke alltid regelverket Spm. 7 Kommunene følger ikke alltid regelverket I hvilken grad mener du at kommunene behandler innsynsbegjæringene i tråd med intensjonene i gjeldende regelverk på området? Svarene gis på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Snitt: 2,7 n=8

7 av 8 har blitt kontaktet av kommunene Spm. 8 7 av 8 har blitt kontaktet av kommunene Har du en eller flere ganger blitt kontaktet av kommunene med spørsmål knyttet til kommunenes behandling av innsyn eller unntak fra offentliggjøring? n=8

Uformell kontakt gjør at kommunene snur Spm. 9 Uformell kontakt gjør at kommunene snur I hvilken grad fører en slik (uformell) kontakt til at kommunene omgjør innsynsnekten slik at det ikke blir nødvendig å sende saken til fylkesmannen? Svarene gis på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Kun stilt til de som en eller flere ganger har blitt kontaktet av kommunene med spørsmål knyttet til kommunenes behandling av innsyn eller unntak fra offentliggjøring Snitt: 3,5 n=7

Spm. 10 Offentlig interesse og betydning for søkers arbeidsforhold er sentralt i klagebehandlingen Hva er de mest sentrale vurderingene fylkesmannen (som klageinstans) legger til grunn i sin håndtering av klagesaker? Loven og forarbeidene Uttalelser fra sivilombudsmannen Stillingens offentlige interesse – jo høyere stilling jo høyere interesse Søkers begrunnelse – betydning av offentliggjøring for søkers arbeidsforhold

Regelverket er relativt tydelig Spm. 12 Regelverket er relativt tydelig I hvilken grad mener du at regelverket på dette området er klart og tydelig? Svarene gis på en skala fra 1 til 5 hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Snitt: 3,25 n=8

Omgjøring av vedtak gjør at søkere trekker sine søknader Spm. 13 Omgjøring av vedtak gjør at søkere trekker sine søknader Kjenner du til tilfeller der utfallet av klagebehandlingen fører til at søkere trekker sine søknader? n=8

Kommunene opplevere trekking av søknader som er problem Spm. 14 Kommunene opplevere trekking av søknader som er problem Er det din oppfatning at kommunene opplever det som et problem at kandidatene trekker sine søknader på grunn av utfallet i klagebehandlingen? Kun stilt til de som kjenner til tilfeller der utfallet av klagebehandlingen fører til at søkere trekker sine søknader n=6

Andre kommentarer til tematikken Spm. 15 Andre kommentarer til tematikken Sivilombudsmannens uttalelser er rettsskapende – har en høy terskel for konfidensiell behandling Et politisk spørsmål – Lovgiver har ment at offentlig kontroll av prosessen veier tyngre enn rekrutteringshensynet Må ofte kontakte søker for å vurdere om vedkommende oppfyller kravene for skjerming

Kvalitativ undersøkelse rettet mot medarbeidere i bemannings- og rekrutteringsbransjen

Tekniske og metodiske kommentarer Metode: Kvalitative intervju Populasjon: Representanter fra rekrutteringsvirksomheter i Norge som rekrutterer til kommunal lederstillinger Datainnsamling: Metode: Telefonintervju Tidspunkt: 30. juni til 13. august 2010 Antall intervjuer: 8 rekrutterere fra 8 forskjellige rekrutteringsvirksomheter

Lovendringen har forvansket rekrutteringen Situasjonen er forverret: Oppdragsgiver mister gode kandidater, spesielt på toppnivå Ytterligere formalisert og byråkratisert Kandidater ønsker ikke å eksponere seg Spesielt kandidater fra privat næringsliv Skaper utfordringer i deres nåværende virksomhet Blir sett på som illojal Vanskelig å få fritak fra offentliggjøring Mindre interessant å søke Presset fra presse og andre instanser er større Ikke alle rekrutterere er enige Enkelte mener at lovendringen ikke har fått store følger Fremdeles gode muligheter til å rekruttere folk fra næringslivet Realitetsforskjellene er ikke så store, det går mer på formalkrav ”Det er diskriminerende”

Kommuner strenge Kommuner kan være strengere enn andre organer Andre virksomheter er kanskje ikke like gjennomsiktige Befolkningen og lokalmedia er kanskje ikke like interessert i statlige rekrutteringsprosesser Små kommuner strengest Lokalmedia utøver mer press i små kommuner Individuelle forskjeller Enkelte kommuner profilerer konfidensialitet, andre praktiserer helt åpne søkelister

Kandidater vil ikke eksponere seg ”Jo høyere stilling, jo mer reservasjon er det” Mange ønsker reservasjon Ber om anonymitet så lenge som mulig De aller fleste fra privat næringsliv ønsker reservasjon Liten forståelse for begrunnelsen for en offentlig prosess Ikke vant med den slags offentlighet Også kandidater fra tyngre offentlige stillinger ønsker reservasjon, men i mindre grad Ønsker ikke skape uro i egne rekker Spesielt kandidater til topplederjobber type rådmann og kommunalsjef ønsker reservasjon Kandidater som i utgangspunktet ønsker reservasjon kan i noen tilfeller overtales til å stå åpent

Kandidater vil ikke eksponere seg (forts.) Omgår loven Kandidater kalles i noen tilfeller ”interessenter” i stedet for søkere Tar tidlige møter med ”superkandidater” før fristen for å sondere terrenget Kandidater lar være å søke Kandidater reflekterer på stillinger, men vegrer seg siden de kjenner til kravet om offentlighet Ikke alle rekrutterere er enige: ”Det kan nok være noen man går glipp av, men jeg tror ikke det er noen dramatikk i det.” ”(…) vi forventer å få en søknad, men søknaden kommer ikke. Og når vi spør dem er det på grunn av dette”

Vanskelig å reservere seg mot offentlighet ”I prinsippet gis ingen medhold i dag” Lista legges høyt Strengere etter lovendringen Forskjeller mellom kommuner Kan være vanskeligere å bli unntatt offentlighet i små kommuner Mediepresset viktig Individuelle forskjeller: ulik kultur Forskjeller mellom stillingstyper Vanskeligere for søkere til stillinger av særlig offentlig interesse å reservere seg Mediene mer interessert i tyngre stillinger type rådmann

Mange trekker seg Flere kvalifiserte søkere trekker søknadene sine etter lovendringen Vil ikke figurere i avisene Trekker seg når det begynner å nærme seg en offentlig prosess Trekker seg av frykt for ikke å nå opp Ikke alle rekrutterere er enige: ”Jeg tror ikke at flere trekker seg.” ”Ser egentlig ikke noen forskjell mellom etter den siste endringen og for 3-4 år siden. Resultatene av prosessen, med hensyn til om folk trekker seg, er i grunn ikke endret ut i fra den siste lovendringen.”

En lovendring vil forbedre søkergrunnlaget Flere og bedre kandidater vil søke uten en offentlig prosess Kandidater ønsker konfidensialitet i forhold til nåværende arbeidsgiver Unngår å sette karriere og posisjon i fare Unngår å skape uro i egen organisasjon Trenger ikke bekymre seg for ikke å nå opp Ikke alle er enig: ”Det er viktig at man får et nyansert bilde av søkergruppa. Jeg tror ikke det.” ”Vi mener at lempingen i det her bør være betydelig, og gå utover det som var offentlighetslover før 1.1.2009”

Viktigste argumenter for og i mot loven Det generelle prinsippet om åpenhet er positivt Riktig med offentlig kontroll Demokratisk vurdering av kandidatene Synliggjøre bredden på søkerne Unngå forfordeling av nettverk, kameraderi og i verste fall korrupsjon Ingen prinsipiell forskjell på en privat og en offentlig rekrutteringsprosess Loven gir mindre bredde i søkermassen Gode kandidater glipper Enkeltpersoner henges ut

Generelt om offentlighetsloven ”Vi som firma (…) tilstreber en størst mulig åpenhet omkring prosesser. Men: Vi opplever at en rekke godt kvalifiserte kandidater (…) trekker seg på bakgrunn av offentlighetsloven.” ”(…) det sjongleres fremdeles mye med loven.” ”Offentlighetsloven er en viktig lov fordi den ivaretar innsynsretten til personer.” ”Journalister søker selv jobber for å få innsyn i søkerlistene.” ”(…) det vil være i offentlighetens interesse at topplederstillingene (…) unntas fra offentlighetsloven generelt, nettopp for å kunne til en hver tid disponere over og rekruttere de beste ressursene.” ”Vi som jobber med rekruttering til offentlig sektor har innsikt og forståelse for offentlighetens interesser (...) men (…) hvis det ikke var for at offentligheten rådet hadde det vært lettere å rekruttere gode kandidater.”