Forslag til fremtidig strategi og organisering av samferdselsområdet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Advertisements

Handlingsplan for tilgjengelighetsprogrammet BRA – tiltak og virkemidler.
Øyfergesambandet i Oslo Dialogkonferanse 7. januar 2013 Rolf Michael Odland Leder for Innovasjon & HMSK Boreal Transport Norge 1.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
ROM som kollektivknutepunktutvikler En moderne skysstasjon, samarbeid, organisering, tilrettelegging og utforming Øyer, 6 september 2011.
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
Felles fylkesutvalg Kristiansand 24. januar 2013 Reidar Braathen Prosjektleder Jernbaneforum Sør.
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
Hvordan måle fremgang? Utvikling av tilgjengelighetsindikatorer for kollektivreiser under handlingsprogrammet for BRA Inger Marie Lid, Sosial- og helsedirektoratet,
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
Strategi og handlingsplan
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Bærekraftig utvikling Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Nasjonal transportplan Vilnius 9. april 2008.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
NTP og RTP - grensesnitt og samspill Alf Daniel Moen fylkesrådsleder.
Ingvild Kjerkol Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Kommunikasjon og infrastruktur - ? KLP kommunekonferansen.
Elbanen STS Status 21.mai Status 1)Hovedplanutkastet ferdig 2)Avtale om forskottering av detaljplan ? 3)Konkurransegrunnlag ikke utarbeidet 4)Arbeidet.
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Multiconsult.no Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr
Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.
FORELØPIGE RESULTATER EVALUERING AV SD'S PRØVE- PROSJEKT OM SAMORDNING AV BESTILLINGS- OG TT-TRANSPORT Alternative title slide.
1 © 2016 Ipsos Mobilitet for synshemmede april/ mai © 2015 Ipsos.
Transportplan Nordland Handlingsprogram fylkesveger og ferjer.
Et selskap innenfor den tilrettelagte trafikken Per Sundberg Daglig Leder Samres Norge
Orientering og oppfølging av forsøksprosjekt for bestilling og samordning av TT fritidsreiser PRØVEPROSJEKT BYDEL ØSTENSJØ OG BYDEL NORDSTRAND Arbeidsgruppe.
Aktiv transport. Definisjon av Aktiv transport Aktiv transport omfatter gåing, sykling på reiser som uansett skal gjennomføres i hverdagen, for eksempel.
©All rights reserved - Metier AS- BETTER PROJECTS Fylkeskommunene som tydelig prosjekteier Hva kjennetegner god prosjekteierstyring? …og hvordan foreslås.
FORSØKSORDNING | TT- brukere med tunge funksjonshemminger.
Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann.
Universell utforming i Nasjonal transportplan Partnerforum: Universell utforming og statsforvaltningen Blindern, Trine Hagen Vegdirektoratet.
Agenda Kollektivtrafikk i Nord-Trøndelag Kollektivtrafikk i Stjørdal og Meråker kommune Konkurranse kollektivtrafikk på veg i Stjørdal og Meråker kommune.
Utvikling av E6 Helgeland. Utvikling og standardheving av E6 på Helgeland Omfang (mill kr) Ca kostnad Utbedring vegbredde til 8,5 m1000 Utskifting av.
Samferdsel inkl. Østlandspakka Orientering til kontaktutvalget 6. desember 2007.
”Velger du bussen, kan du ta livet med ro og studere landskapet mens det glir forbi.” 19. august 2009 Bengt Aarum - Østfold kollektivtrafikk.
Statens vegvesen Ny organisasjon fra 1. januar 2010.
SVV 2010 Forvaltningsreformen Overordnet organisering.
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser Dialogkonferanse Sør-Trøndelag fylkeskommune, ,
Fv. 91 Breivikeidet bru - Hov Forprosjekt. Bakgrunn Bygging av ny Breivikeidet bru i 2010 –Grunnforhold –Kostnader.
Hva er en pasientreise? En pasientreise er transport av pasienter til og fra undersøkelser og behandlinger hos offentlig godkjente behandlere Hovedregelen.
Nasjonal transportplan
Hvordan legge til rette for økt kollektivtrafikk ?
Utviklingskontrakt for Fremtidens hurtigbåt
Har reformen ført til større handlingsrom for fylkeskommunen - styrking av demokratiet? september 2010 Kari-Anne Opsal.
Hurtigbåten Miljøsvin, eller mulighetenes transportmiddel
AtBs verdier - Overføring av verdiene i møtet med kunden ved billettkontroll. Tilbudskonferanse
Kommunemøter RPBA - om RTP
Anskaffelser med fokus på Innovasjon Strategisk forankring
Ruters dialogkonferanse 12. februar 2018
Kollektivtransport og kostnader
Innlegg Dialogmøte: Buddy Mobility
SammeVei - bare raskere
Sari Wallberg, Vegdirektoratet,
KVU – hva er nå dét? Samferdselsskolen
Dialogkonferanse om fremtidens mobilitetsmarked
NTP prosessen og samarbeid med andre fylker
Kommunemøter RPBA - om RTP
Tiltak for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt
HVORDAN KAN FREMTIDEN SE UT?
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Ny NTP i lys av regjeringsplattformen
Utredningsgruppe samferdsel
Birte Haga Austli Åre 6. juni 2019
Handlingsprogram
Foto: Jernbanedirektoratet
BOTT Økonomi og HR.
Utskrift av presentasjonen:

Forslag til fremtidig strategi og organisering av samferdselsområdet 21. mars 2017

Et tankekors fra distriktet! Distriktet er for stort til at vi klarer å fylle det med busser, og for spredt befolket til at vi klarer å fylle bussene med passasjerer.

Et tankekors fra byen! 1/2 mill. reiser i Trondheim daglig 50% med bil 1,2 personer i hver bil Nesten 1 mill. ledige bilseter daglig Dekker reisebehovet til 250.000 personer

Løsningen er kanskje ikke flere kjøretøy, men å utnytte de som allerede er der smartere.

Ramme Vi skal tilrettelegge for en opplevelse av en akseptabel tilgjengelighet i hele Trøndelag, i henhold til politisk vedtatte mål og innenfor politisk vedtatte rammer.

Visjon for samferdselsområdet «Ett tilgjengelig Trøndelag» «Med perspektiv mot 2030» «Ett» – for å markere at det er felles for Trøndelag «Tilgjengelig» - fordi begrepet kan inkluderer både vei, bil, buss, tog, samkjøring, nett, app’er, billetter, universalitet, forenkling osv. Forklaring: «Ett» - for at det er felles for hele Trøndelag, «Tilgjengelig» - fordi begrepet kan inkludere både vei, bil, buss, tog, samkjøring, nett, app’er, billetter, universalitet, forenkling osv. «Mot 2030» for å gå lengre enn dagens anbudskontrakter, for å koordinere utløpet med NTP og med et kommende jubileum i Trøndelag i 2030»

«Tilgjengelighet gjennom mobilitet og kommunikasjon» Overordnet strategi «Tilgjengelighet gjennom mobilitet og kommunikasjon» «Ett» – for å markere at det er felles for Trøndelag «Tilgjengelig» - fordi begrepet kan inkluderer både vei, bil, buss, tog, samkjøring, nett, app’er, billetter, universalitet, forenkling osv.

Definisjon Mobilitet skal forstås som; «evnen til å utnytte tilgjengelige transporttilbud». Det å tilby mobilitet innebærer dermed både å sørge for best mulig tilgang til ulike transporttilbud og å tilrettelegge for en best mulig evne til å utnytte de. «Ett» – for å markere at det er felles for Trøndelag «Tilgjengelig» - fordi begrepet kan inkluderer både vei, bil, buss, tog, samkjøring, nett, app’er, billetter, universalitet, forenkling osv.

Transporttilbudet «Ett» – for å markere at det er felles for Trøndelag «Tilgjengelig» - fordi begrepet kan inkluderer både vei, bil, buss, tog, samkjøring, nett, app’er, billetter, universalitet, forenkling osv.

Transporttilbudet «Intercity» mellom byer og sentra, fort og ofte. Fortrinnsvis med tog eller båt, alternativt med buss. Intercity til/fra småbyer og sentra med eksisterende rutetilbud avklares ifm. regionanbud 2021. «Metro» i og rundt byene, mange og ofte. Med buss foruten i Trondheim, supplert med gåing, sykkel, samkjøring og bildeling. Hvilke byer som skal ha «Metro» avklares ifm. regionanbud 2021. «Taxi» i distriktet, på bestilling. Med buss eller bil, supplert med sykkel og gåing. Fokus på kapasitetsutnyttelse. «Taxi» med bil kan være både tradisjonell taxi, bestillingstransport, samkjørings- og bildelingsløsninger. Form og omfang avklares ifm. regionanbud 2021. Tilgang til transporttilbud

Forutsetning 1: «Nett» og mobil For alle, over alt, alltid!

Forutsetning 2: «Mobilitetsportal» Samle alle transporttilbud i en markedsplass, lett tilgjengelig, lett å benytte og lett å kombinere.

Forutsetning 3: «Kryss» Kryss er steder som fremmer kombinasjon av ulike transportformer.

Tiltakene samles i «Trøndelagspakke 1»: «Intercity», fort og ofte, Trondheim – Steinkjer. «Metro» mange og ofte i Trøndelagsbyene «Taxi» ved bestilling, med buss og bil i distriktet. «Nett», for alle, over alt, alltid. «Portal» til mobilitetsmenyen for Trøndelag. «Kryss» for samkjøring og overgang til kollektivtrafikk, ved sentrale kryss utenom byene i fylket.

Situasjonen for sjøtransport Potensial til å utvikle løsninger i Trøndelag av både regional og global interesse!

Strategi for sjøtransport «…stimulere til utvikling av mer rasjonell og klimavennlig sjøtransport… for i fremtiden å kunne tilby bedre mobilitet langs kysten.»

En aktiv rolle i klimarevolusjonen til sjøs Hybrid- Ferger i 2019 Hurtigbåt på hydrogen i 2024?

Strategi for godstransport Samle kunnskap Etablere en møteplass Utnytte teknologi

Prisen på strategien Transporttilbud «I beste fall «I verste fall» Forklaring «Intercity» Trondheim –Steinkjer 0,- 70 mill. Årlig kostnad for «Intercity»-buss «Metro» i intercity-byene 60 mill. Årlig tilskuddskostnad «Taxi» i hele Trøndelag 285 mill. Årlig kostnad med 1 mill. passasjerer «Nett», for alle, overalt, alltid. 15 mill. 45 mill. Årlig kostnad for utbygging på 10 år «Portal», for hele transporttilbudet 3 mill. 10 mill. Engangs utviklingskostnad «Kryss», spredt på sentrale kryss i fylket 5 mill. Årlig utbyggingskostnad Sum totalt 20 mill. 470 mill. Sum totalt er årlig estimert kostnad eksklusiv kostnad for «Portal», som er en engangskostnad. Tallene må anses å ha meget stor usikkerhet. Hvorvidt det vil bli nødvendig å etablere «Intercity» med buss må avklares med staten, mens form og omfang av «Metro» og «Taxi» avklares ifm. mandatsprosess for regionanbud 2021.

Situasjonen på veiområdet Trøndelag fylkeskommune blir Norges nest største veieier, med 6.000 km. fylkesvei, 29 tunneler og over 1.000 bruer. Nesten 900 mill. kr. i årlig drifts- og vedlikeholdsbudsjett og ca. 1,5 mrd. kr. i årlige brutto investeringer. 4 mrd. kr. i samlet etterslep. Etterslepet skyldes både standardheving, nye regelverk og arv fra staten og manglende økonomiske rammer.

Strategi for veiområdet Trøndelag fylkeskommune skal bygge infrastruktur som fremmer ønsket mobilitet. Som Norges nest største veieier skal Trøndelag fylkeskommune utvikle veieierskapet gjennom bedre kunnskap, smart bruk av teknologi og god veieierstyring, med mål om «mer vei for pengene». Trøndelag fylkeskommune skal oppnå bedre balanse mellom ansvar og myndighet innenfor SAMS ved å utvikle kompetanse til å utøve instruksjonsretten mer aktivt.

Organisering av samferdselsområdet Saken skal søke å avklare hva som bør løses internt i fylkesadministrasjonen og hva som kan løses av andre.

Prinsipp for organiseringen Stor Internt Utvikling Eksternt Liten Godt Fungerende marked Dårlig

Statens vegvesens rolle på veiområdet Dagens oppgaver innenfor SAMS videreutvikles i samarbeid mellom partene. Statens vegvesen skal gjennom SAMS ivareta innkjøp og oppfølging av drifts- og vedlikeholdskontrakter på fylkesveiene, basert på mandat fra Trøndelag fylkeskommune. Statens vegvesen skal gjennom SAMS fortsatt ivareta et forsvarlig kontroll og vedlikeholdsregime for fylkeskommunes fergekaier.

Administrasjonens rolle på veiområdet Det anbefales at Trøndelag fylkeskommune skal ha interne prosjektansvarlige, som skal fungere som oppdragsgivere for Statens vegvesens prosjektledere, og gjennom å utøve fylkeskommunens instruksjonsrett sørge for at fylkeskommunen får reell myndighet overfor prosjekter på egne veier, og dermed oppnår balanse mellom ansvar og myndighet på veiområdet.

AtBs rolle på kollektivtrafikkområdet AtB bør gis en klar rolle, med større utviklingspotensial og forutsigbarhet enn de har i Sør-Trøndelag i dag. Rollen bør utvikles i takt med at AtB utvikler sin kompetanse innenfor de aktuelle kollektivområdene og sin forståelse for politiske mål og rammer innenfor områdene.

AtBs rolle på kollektivtrafikkområdet Prosjektleder anbefaler en ambisjon om at AtB på sikt skal ha ansvar for innkjøp av, oppfølging av og utvikling av hele kollektivtilbudet i Trøndelag, og alle systemer og underleveranser knyttet til kollektivtilbudet på buss og trikk. AtB gis ansvar for innkjøp av, oppfølging av og utvikling av hurtigbåt- og fergetilbud som ikke defineres som utviklingsprosjekter, og alle systemer og underleveranser knyttet til disse.

AtBs rolle på kollektivtrafikkområdet AtB skal gjennomføre alle anbudsprosesser i dialog med og basert på mandat fra Trøndelag fylkeskommune. AtBs rolle utvikles ved at selskapet gis 4-årige leveranseavtaler, med tilsvarende budsjett.

AtBs rolle på kollektivtrafikkområdet Prosjektleder anbefaler at AtB ikke overtar ansvar for bestillingstransport før etter første fireårsperiode, når det er utviklet et felles system for bestillingstransport og når AtB har opparbeidet seg tilstrekkelig kompetanse innenfor bestillingstransport.

Administrasjonens rolle innenfor mobilitet Fylkesadministrasjonen gis ansvar for utforming av og innhold i en mobilitetsportal, for bestillingstransport inntil AtB evt. er i stand til å overta oppgaven samt for å utforme mandat for AtBs anbud. Fylkesadministrasjonen gis ansvar for utviklingsprosjekter innenfor ferge og hurtigbåt. Prosjektene søkes løst i samarbeid med regionale samarbeidspartnere, AtB og andre fylkeskommuner.

Administrasjonens rolle innenfor mobilitet Fylkesadministrasjonen gis ansvar for saksbehandling av søknader på skoleskyss og tilrettelagt transport (TT), inkl. innkjøp av TT-tjenester. Fylkesadministrasjonen skal ha ansvar for infrastruktur for kollektivtransporten, inkl. tilrettelegging av nødvendige knutepunkter for ønsket mobilitet. Oppgaven utføres i dialog med kommunene, AtB og evt. andre interessenter.