1800-tallet Del 2 Knud Knudsens – en språklig radikaler med et pedagogisk perspektiv.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Advertisements

VG3 – norsk: Språkdebatt og språkpolitikk
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder
SpråkutviklingEN i Norge på 1800-tallet
”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Situasjonen ca Barna skulle nytte dialekt i tale
Moderne undervisning i Nord-norsk dialekt Grammatikk.
Norsk språkutvikling de siste 100 år
Kursmøte 1-4 Metoden TN Tegnsatt norsk.
Norsk talemål i dag Talemålsvariasjon.
To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Tre viktige krav Faglig kunnskap Fagdidaktisk refleksjon Skrivedugleik
Forskjeller på tale og skrift
Noen utvalgte kompetansemål fra "Kunnskapsløftet” ”Eleven som forsker”
c. Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
1 Ett skritt foran 4 © Iréne Johansson Kursmøte 4Adjektiv Adjektiv.
1 Ett skritt foran 3 © Irène Johansson Metoden TSS Tegn som støtte Metoden TSS Tegn som støtte Kursmøte 1-4.
Norsk språkhistorie (komprimert)
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
Språkutviklingen i Norge
Språkutviklingen i Norge
NORSKE DIALEKTER Hvilken dialekt snakker du?
Riksmål/Bokmål/hovedmål & Landsmål/nynorsk/sidemål
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Oppfriskningskurs i norsk, : Nynorsk
Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene
Morfologi.
O PPGAVE 2, SIDE 102 – 103 I ARBEIDSBOKEN Sett inn bestemt eller ubestemt form av substantivet.
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser.
Språkdebatt og Språkpolitikk. Hvorfor oppstod språkdebatten Unionsoppløsningen viktig årsak Unionsoppløsningen 1814 Danmark  Sverige tar over.
Bli kjent med ordboka - en oversikt over innholdet i en tospråklig ordbok.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vekt sterke kjensler.
Norsk språkhistorie fra 1830 til i dag
Forestillingen om det norske Fra slutten av 1700-talet til 1870-åra.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
Førestillina om det norske Frå slutten av 1700-talet til 1870-åra.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
Repetisjon av norrønt: språk, litteratur og kilder
SPRÅKHISTORIE Kor stammar språket vårt frå?
Substantiv Artikler og kjønn.
SUBSTANTIV Nynorsk grammatikk.
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Bli kjent med ordboka - en oversikt over innholdet
Kapittel 13 Dei nordiske språka
Norsk Grammatikk .
Vores historie Milepæl Milepæl Milepæl I dag Milepæl Milepæl Milepæl
Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Språklige forhold
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
NORSK SPRÅKHISTORIE.
Kapittel 3 oppgave a Sett inn bestemt eller ubestemt form av substantivet.
Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
Viktige spørsmål om kjønn, samliv og barn
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Språkhistorie Norsk.
Utskrift av presentasjonen:

1800-tallet Del 2 Knud Knudsens – en språklig radikaler med et pedagogisk perspektiv

Knud Knudsen –Oppvokst ved Tvedestrand –Autodidakt fram mot sin studenteksamen –Var blant annet overlærer ved Kristiania Katedralskole

1845: Gir ut Om lydene, Lydtegnene og Retskrivningen i det norske Sprog. Ønsker rettskrivningen regulert etter den alminnelige uttale i ”De Dannedes Mund” Inspirert av Rasmus Rask og ortofoni. 1850: Publiserer programartikkelen ”Om Norskhed i vor Tale og Skrift” Knudsen og arbeidet med teaterspråket – heater_i_mollergat.htmlhttp:// heater_i_mollergat.html

1856: Gir ut grammatikken Haandbog i dansk-norsk Sproglære. Ønsker å skille mellom det private talemålet og offentlig målbruk. Munch går hardt ut mot prinsippene.

I den første norske rettskrivingsreformen i 1862 ble flere av Knudsens ortofoniforslag tatt til følge av departementet: –1. stum e blir fjernet –2. Fordoblingen av e, i og u for å vise stavelsens lengde fjernes –3. C, ch og q som tegn for k forsvinner –4. Ph som tegn for f fjernes

1866: K. K. gir ut avhandlingen Om tilnærmelse mellem Norsk, Dansk og Svensk 1869: Stockholmsmøtet der språksituasjonen i Norden diskuteres. Deltakere var bl.a. Knudsen og Ibsen. –Det ble blant annet foreslått å bruke å for aa, samt redusert bruk av versaler.

1886: Gir ut Hvem skal vinne? –Setter her opp program for hvilke endringer han så for seg framover: P, t, k for b, d, g Nn og ll istedenfor nd og ld Endring av kortverbsbøying -er i flertall av substantiv, ubestemt form -g for –v i mange ord Flere kortformer av bestemte ord (mor, far, bror) Tyske prefikser og suffikser skulle fjernes i stor grad

Knudsens ønsket også på sikt: –Hunkjønn på –a –Flertall på –ar og –ane –-are og –ast i bøying av adjektiv –Preteritum på –a Bærer preg av en samnorsktanke

I 1885 ”jamstillingsvedtaket”: de to skriftspråkene ”det norsk folkesprog” og ”det almindelige Skrift- og Bogsprog” blir sidestilte (etter sterk påtrykk fra venstresiden som var kommet i regjeringsposisjon i 1884). I 1892 ”målparagrafen”: Skolekretsene kan velge opplæringsspråk. I 1894 kommer den første loven på landsmålet.

Aktive forkjempere for det ene eller det andre målet har ført til gjentatte målstrider opp gjennom historien. –Se blant annet: ages/historia.asp ages/historia.asp

Aktuelle lenker til bruk i skolen: – ud/fuv/holein/index.htmhttp:// ud/fuv/holein/index.htm – = &session_id=0&spraak=nnhttp:// = &session_id=0&spraak=nn