Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ta livet og øyeblikket tilbake
Advertisements

CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007
Nervesystemet!.
NERVER OG HUD.
Reflekser og epilepsi.
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Nervesystemet Nervecellen sin oppbygning Aksoner og dendritter
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet
STRESSRESPONS.
Motorisk utvikling og læring
Bevegelsesutvikling år F y s i s k f o s t r i n g
CEREBRAL PARESE HVA ER ÅRSAKEN OG HVILKE TYPISKE UTFALL
9.Trinn 0910 Uke 11 Vurdering: Skriftlig prøve
Motorisk utvikling og læring
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
9 klasse naturfag Bjørn-Erik Skjøren
Nervesystemet Reidun Høines.
Læremiddelkunnskap 2 Sammenheng i tekst LUT,
 Bygd opp på samme måte som planteceller, men med noen forskjeller  Har ikke cellevegg  Har ikke saftrom  Har ikke grønnkorn  Er det andre vesentlige.
{ Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Ei nervecelle består av tre delar: ein cellekropp ein cellekropp.
Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL II 1 Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
{ KROPPEN - samspel og styring Video om hjernen og nervesystemet Video om hjernen og nervesystemet NRK Skule om kroppen NRK Skule om kroppen.
Talevansker: Hva er årsaken? Spesialergoterapeut Hanne Kristin Sigmond slagenheten SSK.
Hormon og bukspyttkjertelen. Mål for timen Kva er eit hormon? Kvar blir hormona laga? Korleis vert dei transporterte?
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Nervecellene samarbeider
NERVESYSTEMET KOMPETANSEMÅL:
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
DET AUTONOME NERVESYSTEMET Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Bevegelse.
3 STRESSMESTRINGSTIPS FOR LEDERE
Muskler.
November-16 Kristin Holstad
NERVESYSTEMET Kapittel 3.
Muskler Tre typer muskulatur i kroppen: Skjelettmuskulatur
Øyets ulike deler og deres funksjon
Beina og skjelettet Kroppens byggverk.
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hjertemuskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
x x x La barna ta portrettbilder av hverandre.
Celler er grunnlaget for alt liv
Hjertets elektriske ledningssystem
Hormonsystemet Nervesystemet sender informasjon i form av elektriske impulser gjennom nerver. Hormonsystemet (endokrine systemet) sender stoffer (hormoner)
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.
Kapittel 3 Nervesystemet
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Lymfesystemet og Immunforsvaret
MediYoga på Pusterommet - en metode for stressmestring
Vev og vevsvæske.
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se lysbilde.
Nervesystemet.
Vitaminer og mineraler
Fra celle til flercellet organisme
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Utskrift av presentasjonen:

Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks

Nervecelle Er kjernen i cellekroppen. Har utløpere som kalles akson og dendritt. Har hjelpeceller som også kalles myelin. Kommuniserer med hverandre og andre celler i kroppen gjennom synapser. Sender informasjon gjennom aksonet videre til andre nerveceller eller andre celletyper som for eks. muskelceller. Mottar informasjon gjennom dendrittene fra andre nerveceller.

Nervecelle Synapser er kontaktsted/overgang mellom to nerveceller. Synaptisk spalte er mellomrommet mellom de to cellene. Transmitterstoffer er spesielle stoffer som ligger i blærer i enden av aksonet. Dendritter har korte forgreinede utløpere som mottar informasjon fra andre nerveceller. Aksonet har en lang utløper som sender informasjon til andre nerveceller eller kroppsceller. Aksoner ligger sammen som bunter og er kalt nervestrenger.

Nervecelle Isjiasnerven er en av de store nervestrengene som strekker seg fra ryggraden og ned langs baksiden av låret. Hjelpecellene gjør at nerveimpulsene går fortere. Hastigheten av en elektrisk impuls gjennom et akson som er omgitt med hjelpeceller er over 100m/s.

Nervesystemet Sender signaler til muskler med beskjed om at de skal trekke seg sammen. Nervesystemet blir inndelt i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.

Sentralnervesystemet Består av hjernen og ryggmargen. Er beskyttet av bein, hinner og væske. Hjernen er beskyttet av hodeskallen. Ryggmargen er beskyttet av ryggvirvlene.

Hjernen Er det overordnede styringsorganet. Styrer de aller fleste prosesser i kroppen. Deles inn i tre deler: storhjernen, hjernestammen og lillehjernen.

Storehjernen Består av nervecellekropper. Kjernen er hvit og består av hjelpeceller, aksoner og dendritter. Cellene i hjernebarken styrer bevisstheten og intelligensen vår. Storhjernen deles inn i en høyre og en venstre hjernehalvdel. Hørye halvdel er den kunstneriske halvdelen. (den skaffer oversikt, arbeider helhetlig, synger, tegner og kreativitet) Venstre halvdel er den logiske halvdelen. (skriver, leser, husker ord og tall, oppfatter detaljer)

Hjernestammen Går gjennom et stort hull i bunnen av hodeskallen og over i ryggmargen. Styrer pusten, hjertet og spyttsdannelse i munnen. Hypofysen i hjernestammen har en viktig rolle for produksjon av hormoner i kroppen.

Lillehjernen Kontrollerer bevegelse og balanse. Setter sammen all informasjon fra øyne, ører, kroppens stilling og leddene.

Ryggmargen Ligger inne i ryggsøylen. Formidler informasjon mellom hjernen og resten av kroppen. Binder sentralnervesystemet sammen med nervesystemet ute i kroppen. Hvis ryggmargen blir skadet, kan deler av kroppen bli lammet. Er også kalt hovedkabel.

Det perifere nervesystemet Blir koblet sammen med sentralnervesystemet i ryggmargen. Består av to hoveddeler. Det somatiske nervesystemet (viljestyrt). Det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt)

Det somatiske nervesystemet Kontakter musklene i skjelettet ved å sende signaler fra ryggmargen til skjelettmusklene. Sanseorganer som sender informasjon er en del av det somatiske nervesystemet. Hjelper oss til å bestemme når signaler skal sendes.

Det autonome nervesystemet Yter ekstra innsats. Styrer indre organer, for eks. fordøyelsessystemet og hjerteslag. Inndeles i to: Det sympatiske nervesystemet og Det parasympatiske nervesystemet.

Det autonome nervesystemet Det parasympatiske nervesystemet Det sympatiske nervesystemet Roer oss ned. Hviler når vi ikke er i en stress situasjon. Hjertet roes, pulsen går ned og luftveiene trekker seg sammen etter en anstrengelse. Gjør oss kampklare. Yter en ekstra innsats. Gjør at hjertet slår fortere og kraftigere og pusten går raskere. Får pupillene og luftveiene til å utvides. Hemmer fordøyelsen.

Det autonome nervesystemet

Refleks Gir en rask og ubevisst bevegelse. Er automatiserte bevegelser som hjelper oss til å overleve. Starter ved at ett av sanseorganene våre reagerer og sender en beskjed til musklene om å trekke seg sammen. Går ikke via hjernen. Vi reagerer før vi rekker å tenke over hva som skjer. Er delt i to: medfødte og opplærte reflekser.

Refleks Medfødte reflekser Opplærte reflekser Blinkerefleks Kneerefleks Griperefleks Pusterefleks Sugerefleks Gå Løpe Sykle

Kilder ndla.no nhi.no naturfag.no Hannisdal M., Haugan J. og Munkvik M.2007. Eureka 9. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo