NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Advertisements

CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007
Nervesystemet!.
NERVER OG HUD.
Hvorfor har man forskjellige øyenfarger ?
Meningitt – pleocytose
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Nervesystemet Nervecellen sin oppbygning Aksoner og dendritter
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet
STRESSRESPONS.
Motorisk utvikling og læring
Menneskekroppen: Kap.2, s , kap.3. s
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret Høst 2012.
9.Trinn 0910 Uke 11 Vurdering: Skriftlig prøve
NERVESYSTEMET Hovedfunksjon: Arbeidsform:
Sansning og persepsjon
Motorisk utvikling og læring
Årsmøte i Norsk Friedreichs Ataksi Forbund
Nevrolog Ole-Petter Dahl
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Sansning og persepsjon
Christine Mohn PSY 1000 / PSYC 1200 Våren 2008
9 klasse naturfag Bjørn-Erik Skjøren
Nervesystemet Reidun Høines.
Læremiddelkunnskap 2 Sammenheng i tekst LUT,
NERVESYSTEMET Grunnutdanning i sykepleie, Høgskolen i Bergen amanuensis, dr. philos. Fred Ivan Kvam
{ Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Ei nervecelle består av tre delar: ein cellekropp ein cellekropp.
Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL II 1 Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
NEGATIV FEEDBACK REGULERING Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
{ KROPPEN - samspel og styring Video om hjernen og nervesystemet Video om hjernen og nervesystemet NRK Skule om kroppen NRK Skule om kroppen.
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
Musklene Glatt muskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Musklene Skjelettmuskel - oppbygging Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
NERVESYSTEMET KOMPETANSEMÅL:
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
DET AUTONOME NERVESYSTEMET Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Musklene Skjelettmuskel: kontraksjon Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL I Førstelektor og lege, Mona E. Meyer.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
November-16 Kristin Holstad
NERVESYSTEMET Kapittel 3.
Øyets ulike deler og deres funksjon
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Beina og skjelettet Kroppens byggverk.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hjertemuskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
NEDRE LUFTVEIER - ANATOMI
Hjertets elektriske ledningssystem
Hormonsystemet Nervesystemet sender informasjon i form av elektriske impulser gjennom nerver. Hormonsystemet (endokrine systemet) sender stoffer (hormoner)
Kapittel 3 Nervesystemet
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Styringssystemer i den ustyrlige kroppen
Hjernens blodforsyning
Խելացի ժամանց Կառուցողական խաղեր Ուղեղի ունակությունների բացահայտում Զարգացում.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Nervesystemet.
Utskrift av presentasjonen:

NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer

OVERSIKT OVER NERVE- SYSTEMET NERVESYSTEMET SENTRALNERVESYSTEMET DET PERIFERE NERVESYSTEMET Hjernen Ryggmargen Storhjernen Hjernestammen Lillehjernen Det somatiske ns (viljestyrt) Det autonome ns (ikke viljestyrt) Det sympatiske ns (kamp) Det parasympatiske ns (roe ned)

STORHJERNEN (CEREBRUM) Frontallapp Parietallapp Temporallapp Occipitallapp Illustrasjon: Adele Kühle-Hansen (2016)

LILLEHJERNEN (CEREBELLUM) Cerebellum

HJERNESTAMMEN Thalamus Hypothalamus Hypofyse Retikulærsubstansen Pons Medulla oblongata Illustrasjon: Adele Kühle-Hansen (2016)

NERVESYSTEMET DEL II Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer

FRONTALSNITT GJENNOM HJERNEN Hjernebark venstre hemisfære Sideventrikler Fjerde ventrikkel Hjernestammen Basalganglier Ryggmargen Illustrasjon: Adele Kühle-Hansen (2016) Hjernebjelken Thalamus

CEREBROSPINALVÆSKEN OG VENTRIKLENE Illustrasjon: Adele Kühle-Hansen (2016) Vene i durafold Corpus callosum Vev som produserer cerebrospinalvæske Subarachnoidal- rommet Cerebellum Cerebrospinalvæske

KRANIUM, HJERNE OG HJERNEHINNER

RYGGMARGEN (MEDULLA SPINALIS) Sand et al (2006). Menneskekroppen. Fig. 4.14, s Oslo: Gyldendal Akademisk

11 HJERNE- OG RYGGMARGSHINNER Pia mater: innerst, svært tynn Arachnoidea: spindelhinnen Subarachnoidalrommet - fylt med cerebrospinalvæske. Spinalpunksjon. Dura mater: ytterst, tykk, mekanisk robust Subduralrommet Epiduralrommet

SPINALPUNKSJON – CEREBRO- SPINALVÆSKEUNDERSØKELSE

EPIDURALE OG SUBDURALE BLØDNINGER

OPPSUMMERING Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Hjernen står i forbindelse med hver del av kroppen gjennom ulike nerver og nervebaner. Hjernen tar imot informasjon fra hele kroppen og gir ordrer som utføres av enten det viljestyrte eller det autonome nervesystemet. Ryggmargen formidler signaler til og fra hjernen og til og fra kroppen.