Styringssystemer i den ustyrlige kroppen

Presentasjon om: "Styringssystemer i den ustyrlige kroppen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Styringssystemer i den ustyrlige kroppen
Elisabeth Holm Hansen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

2 Det er ikke lett å være ung..

3 Styringssystemer i den ustyrlige kroppen
Nervesystem Hva har vi kontroll over og hva styrer seg selv? Hvordan kan nervesystemet påvirke oss i dagliglivet? Hormoner Hvor kommer de fra og hva gjør de? Hvordan kommer hormoner ute av kontroll i pubertet til uttrykk? Hvordan styrer Ns og Hormoner ungdommen i pubertet

4 Den utrolige kroppen… Er bygd opp av 5 milliarder, milliarder, milliarder atomer 100 billioner celler Forsket på i mange hundre år, fortsatt er det mye vi ikke vet

5 Kroppens ”ingredienser”, 13 grunnstoffer
65% oksygen 18 % karbon 10 % hydrogen 3 % nitrogen 1 % fosfor 0,35 % kalium 0,15 % klor 0,15 % natrium 0,05 % magnesium 0,25 % svovel 1,6 % kalsium 0,008 % jern 0,00004 % jod

6 I tillegg litt… Kobber Sink Mangan Kobolt Litium Strontium Aluminium
Silisium Bly Arsenikk GJ.snitt 90 microgram uran

7 For å bygge en kropp.. Fettceller Blodceller Nerveceller Beinceller
Plasser hundre billioner celler på riktig sted Fettceller Blodceller Nerveceller Beinceller Begerceller Sædceller Hudceller Synsceller

8 Ser vi litt større på det…
Ca 4 flasker blod Ca 2 m2 hud 5 millioner hår 1 bøtte fett 206 knokler bundet til 640 muskler km blodårer Et hjerte 2 lunger 2 nyrer linket til en blære 1 magesekk 9 meter tarmer En lever 32 tenner 1 hjerne Sanseorgan ++

9 Kroppen blir til Grunnstoffene danner celler
Celler blir til organer og Skjelett er et ”stativ” resten er festet til Sett inn indre organer og kople dem til hverandre Pakk alt inn i hud Skru på sanseorganene og nervesystemet

10 Hver og en er unik For å få et barn med samme gener som deg må mor og far få barn til …

11 Nervesystemets celler er spesialister i irritabilitet og ledningshastighet

12 Hjernen består av masse nerveceller

13 Hjernen styr kroppen Hjernen består av storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Storhjernen er mest utviklet og inneholder sentra for blant annet muskelbevegelse, følelser, syn, tale, lukt, hørsel og minne. Først når informasjonen når hjernen blir man bevisst den Lillehjernen styrer bevegelser og balanse I hjernestammen finnes Thalamus og Hypothalamus og forlengende marg, områder som regulerer respirasjon, hjerte og blodsirkulasjon

14 Hjernenerver 12 par hjernenerver
Luktenerve, synsnerve, øyenerve, ansiktsnerve etc 31 par ryggmargsnerver(spinalnerver) Disse går til skjelett muskulatur og inneholder opp- og nedstigende baner for motorikk og sansing 8 cervicale 8 thoracale 5 lumbale 5 sacrale 1 coccygeal

15 Ryggmargen Til hvert segment av ryggmargen finnes en spinalnerve på begge sider. Spinalnerven består av en framrot og en bakrot. Framroten inneholder axoner som leder utgående efferente impulser. Bakroten inneholder axoner som leder sensoriske inngående afferente impulser.

16 Jenter og gutters hjerne
Menn har litt større hjerne enn kvinner (også når vi justerer for større kropper) IQ er lik Hos kvinner er forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene tykkere, noe man mener er årsaken til at kvinner er flinkere til å bruke begge hjernehalvdeler samtidig

17 Nervesystemet Mottar informasjon gjennom sansene
Gir reaksjoner gjennom muskler og kjertler Samordner aktiviteten i de to systemene Samordener/ intergrerer Stimulus en energi som finnes i omverden (lys, lyd varme, trykk kulde) reseptorer- omdanner en form for energi til elektriske impulser som kan overføres i nervecellene sanseceller reagerer på et bestemt type stimuli, ex øye lysstimuli mottagere registrer prosesser i vår omgivelse Afferante neuroner dvs de som leder impulser mot SNS, til hjernen Efferente neuroner leder fra SNS impulser fra hjernen (håren reiser seg)

18 Nervesystemet Nervesystemet er en samlebetegnelsen på alt nervevev som finnes i kroppen Det har et enormt kommunikasjonsnett med forgreninger til hver eneste lille avkrok i hele kroppen Hele systemet fungerer perfekt på grunn av en spesiell type celler, den minste enheten i systemet, nervecellen (neuronet), som kan videreformidle nerveimpulser

19 Vet du at…. Kroppen består av flere 100 milliarder nevroner
Bunter med nevroner danner en nerve En nerve kan bli opp til 1 meter lang Nervesignaler beveger seg med ca 400 km/t

20 Nervesystemet Sentralnervesystemet (SNS) -Hjernen (cerebrum)
-Ryggmargen (medulla spinalis) Det Perifere nervesystemet Nerver som forbinder sns med kroppens øvrige vev, og fører impulser til og fra sns Det Autonome nervesystemet * Sympatiske nervsystemet * Parasympatiske nervesystemet Det Somatiske nervesystemet * Motorisk * Sensoriske SNS Hjerne og ryggmargen Sentralorgan f. registrering av begivenheter i omgivningen Informasjonsbehandling Bestemmelse av responser Perifere alt utenfor SNS VNS/ANA- autonom-selvstyrt i motsats til viljemesigstyring, trodde det førr. regulering av styringen av alle inre organ og prosesser, (innvoller, pust, kretsløp, førdøyelse, sekresjon, fortplantning) hormoner styr og reglerer Sympatiske-aktivering fight or flight styrs fra 2 par ganglion (nervebuntar)siden av ryggmargen Parasympatisk hemning av inre organer styrs fra kranialnerverne Voluntere Somatiske- reflekser, afferente/efferente nerver

21 Autonome og Somatiske Autonomt nervesystem
Styrer kroppens indre organer og denne delen har vår vilje liten kontroll over. Det autonome nervesystem sørger bl.a. for at hjertet slår med riktig hastighet, at pustemuskelen trekke seg sammen ofte nok, og at tarmmusklene skyver maten gjennom tarmen Somatisk nervesystem Denne delen bruker vi når vi skal utføre de handlingene vi bestemmer oss for å gjøre, som å snakke, gå, strekke på oss etc.

22 Autonome nervesystem delt i to
Det sympatiske nervesystemet Responderer på stress og truende farer, øker blodtrykk og puls og andre fysiske endringer, i tillegg til å generere følelse av opphisselse Det parasympatiske nervesystemet Er aktivt når vi hviler og føler oss avslappet, og sammentrekker pupiller, senker puls, utvider blodkar og stimulerer fordøyelse og forplantningsorganer

23 Det autonome nervesystemet

24 Somatiske nervesystem
Motorisk Til tverrstripet muskulatur. Hver impuls gjennom nerve frigjør acetylcholin som medfører kontraksjon av muskel (synapse) Sensorisk Starter i sanseceller i hud, slimhinner ledd og muskler til medulla spinalis – krysser forstrengen opp til hjernen

25 2 typer nevroner Afferente (sensitive) nevroner bringer nerveimpulsene til hjernen fra kroppens sansereseptorer Efferente (motoriske) nevroner bringer impulser fra hjernen til muskler og kroppens andre celler

26 Nevron og synapser

27 Ledningshastighet Impulsen løper gjennom nervesystemet med ulik hastiget - jo grovere nervefibrene er jo bedre er ledningshastigheten. I grove myelinbeskyttede nervefibrer er ledningshastigheten på 120 meter i sekundet. Myelinskjeden både isolerer, beskytter og øker ledningshastigheten betraktelig nevronene aldri er i kontakt med hverandre Det er i synapsen aktiviteten blir overført fra et nevron til en annen. Vi har to forskjellige typer, den elektriske- og kjemiske synapsen. Enkelt sett kan man sammenligne disse to synapsene med e-post og vanlig brevsending. I begge synapsene skal informasjon videreformidles fra et nevron til et annet, men det skjer på forskjellige måter og med forskjellig hastighet Når et nevron mottar en impuls fra en annet nevron, startes en kjemisk kjedereaksjon som ender i axonenden på nevronet. På utsiden av nevron er det en overvekt av natriumioner, mens på innsiden en overvekt av kaliumioner. Når et impuls mottas, bringes det videre ved at gjennomstrøningsevnen økes på nevronet på dette punktet, sånn at natriumionene strømmer inn i nevronet mens kaliumioner strømmer ut. Etter at impulsen er blitt sendt videre, oppstår det en hvileperiode på noen millisekunder som gir nevronet tid til å gjennopprette den kjemiske balansen, slik at den er i stand til å motta et ny impuls..

28 Elektrisk og kjemisk drivkraft
Elektrisk drivkraft sender beskjeder fra enden av en nervecelle til en annen nervecelle Mellom celler skjer dette ved elektrokjemiske impulser ved hjelp av nevrotransmittere = synapse Hjernen lager mange nevrotransmittere. Mest kjent er adrenalin Synapse tar 1-3 tusendels sekund, langsommere enn elektrisk impuls

29

30 Refleks En motorisk reaksjon som svar på en sensitiv påvirkning. Uavhengig av hjernen eks patellarrefleks Medfødte Suging, blunking Tillært Sykling- starter i hjernen men blir ”banet" til underordnet refleks

31 De fem sansene Syn Hørsel Luktesans Smak Berøring I tillegg
Varme/kulde Smerte, kløe I tillegg Tyndekraft- otolitter i indre øre Bevegelse/balanse måleapparat i indre øre

32 Sansene og nervesystemet
Kroppen ulike sanseorganer gir oss informasjon om omverdenen Informasjonen føres så videre til hjernen ved hjelp av hjernenerver. Det finnes ulike typer av sanseceller: Celler i øyets netthinne reagerer på lys og farge. Cellene forvandler lyset til nerveimpulser, som når hjernen via synsnerven, en av hjernenervene. Celler i indre øret registrerer hørsel - og balanseinntrykk.

33 Sanser.. Impulsene ledes videre till hjernen med hjelp av hørsel - og balansenerven, som også er en hjernenerve. Smaksceller på tungen oppfatter smakene søtt, salt, surt og beskt. Informasjonen sendes videre med hjelp av to hjernenerver. I nesehulens tak finnes celler som oppfatter lukt. Informasjonen ledes videre med hjelp av en hjernenerve. Berøring, trykk, varme, kulde og smerte formidles av sanseceller og nerver i huden. Impulsene sendes videre til hjernen med hjelp av spesielle nervebaner

34 Hvilke deler av dette stoffet egner seg til undervisning ?
Diskusjon 10 minutter

35 Hormoner, hva er det? Vi kjenner flere hundre hormoner, og det blir stadig opp daget nye Hormon setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre Ett hormon virker på en spesiell celle, et annet hormon virker på en annen mottakercelle jmf ”lås og nøkkel”

36 Hormoner Hormon= greske hormaein= sette i bevegelse, stimulere
Hormoner produsere av kroppen selv, og skilles ut via ulike kjertler Utskillelsen av hormoner styres fra hypotalamus og hypofysen Herfra sendes signaler som forteller kroppen hvilke hormoner som skal skilles ut fra kjertlene Hormonene er med på å bestemme stoffskifte, sult, tørst, væskebalanse, søvn/våken tilstand, forplantningsevne, kroppstemperatur varmeregulering og følelser

37 Hjernen-kontroll Hjernen har full kontroll over hormonsekresjonen
Gjennom hypotalamus kontrollerer den hypofysen, som i sin tur kontrollerer de endokrine organene i kroppen

38 Hormoner De fleste organer produserer hormoner. Hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertlene, og binyrene har hormonproduksjon som eneste oppgave

39 Hypothalamus og hypofysen
Hypotalamus består av en baklapp og en fremlapp. I fremlappen produseres det masse hormoner, for eksempel veksthormonet. Regulerer hypofysen, sult, tørst og temperatur Hypofysen er en ertestor kjertel som regulerer blant annet benvekst og styrer aktiviteten i de endokrine kjertler

40 hypofysen foregår styring og koordination af kroppens hormonproduktion og store dele af det autonome nervesystem. Det foregår blandt andet ved, at hypofysen producerer og udskiller en række overordnede hormoner, som påvirker hormonproducerende væv i andre dele af kroppen.

41 De viktigaste endokrina organen är: ·epifysen (tallkottkörteln) ·hypofysen (undre hjärnbihanget) ·thyreoidea (sköldkörteln) ·parathyroidea (bisköldkörtlarna) ·de hormonbildande cellerna i pancreas (bukspottkörteln) ·glandulea suprarenales (binjurarna) ·gonaderna (könskörtlarna

42

43 Transport av hormoner Blodet transporterer hormoner fra kjertler til mottakercelle. Det vil si at denne transporten tar mye lenger tid enn nervesignaler i nervesystemet Hormonene virker når de kommer fram til mottakercellene, ikke før

44 ”Hormonmålere” Kroppens behov for hormoner blir registrert av sanseceller/ måleceller Celler i bukspyttkjertelen måler blodsukkeret og celler i hjernen overvåker vanninnholdet i kroppen (ADH). Sansecellene har kommandoen over hvor mye hormoner som skal sendes ut i blodbanen. Ofte foregår «sansing» og hormonproduksjon i samme celle

45 Tilbakeføring Frigjørelseshomoner eller releasing hormoner dannes i nerveceller i hypothalamus Somatotropin for veksthormon Follikelstimulerende hormon; FSH og LH Releasing hormoner dirigeres av et Feed back system ved at høy konsentrasjon i blodet nedsetter produksjonen av releasing hormon

46 Feed-back mekanismer Gjensidig kontroll av hormonproduksjon
Negativ feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon hemmer utskillelsen av det overordnede hormon Positiv feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon fremmer utskillelsen av det overordnede hormon

47 Hormoner på vei.. Når et hormon frigis til blodstrømmen, sirkulerer det til alle deler av kroppen, men virker bare på bestemte målorgan. Hormonmengden som skilles ut i blodstrømmen, bestemmes ut i fra kroppens behov på det bestemte tidspunktet. Hormonnivåene i blodet endres som en følge av en infeksjon, stressfulle situasjoner og forandringer i den kjemiske sammensetningen av blodet. I noen tilfeller regulerer nivået av et hormon i blodet nivået til et annet.

48 Nervesystemet samhandler med det endokrine system
Det endokrine system består av flere hormonsekrerende kjertler i ulike deler av kroppen Hormoner bringer informasjon fra en del av kroppen til en annen; kjemiske budbærerer som sekreres i blodet, går relativt sakte, men kan nå svært mange celler Celler (inklusive nevroner) har reseptormolekyler som responderer på spesifikke hormoner Endokrine beskjeder utløser responser i hjernen, og mentale prosesser i hjernene kan påvirke endokrin funksjon Ofte brukes både nerveimpulser og endokrine nettverk, og dette gir både umiddelbar og langvarig stimulering

49 Pubertet og hormon I puberteten øker kroppens produksjon av testosteron, hypofysen sender melding til testiklene om at de må øke testosteronproduksjonen Hos kvinner øker produksjonen av østrogen.. Denne produksjonen når toppen rundt 35-års alderen. Etter det, faller produksjonen gradvis Kvinner kan også produsere det mannlige kjønnshormonet

50 Hormoner Gjennom sanseinntrykk og tanker påvirker det mentale det fysiologiske. Via tanker kan det endokrine kjertelsystemet aktiviseres til produksjon av de forskjellige hormoner

51 Nervesystem – hormonsystem, forskjeller
Elektriske impulser gjennom neuroner En nervecelle påvirker bestemte celler (”kontakt”) Signalstoff kort vei, virker hurtig Hormonsystem Signalstoff med blodet Signalstoffer når alle celler Signalstoff lang vei, virker langsomt

52 Er ungdom opptatt av pubertet og kropp?

53 Det er ikke lett å være ung..
Hvorfor er jeg så klossete? Hvorfor varierer humøret mitt? Hvorfor har jeg så store føtter? Hvorfor har jeg kviser? Hvorfor forandrer kroppen min form? Er jeg sent utviklet? Hvem er jeg ?

54 Puberteten begynner i hjernen
Hjernen bestemmer at ovariene og testiklene skal produsere mer østrogen og testosteron

55 Fysiske endringer Jenter Menstruasjon Brystutvikling Hårvekst Kviser
Fett hofter Svette (ekkrin/apokrin) Koordinering Gutter Kjønnsorganer vokser Muskler, særlig overkropp Hårvekst Kviser Stemme Svette Koordinering

56 Pubertetsvekst Knoklene vokser hurtigere enn musklene
Kraftig økning i muskelmasse hos gutter Gutter har større sensitivitet for kjønnshormoner i overkroppen og skulderpartiet enn jenter, noe som bidrar til at kjønnsforskjellen i muskelmasse og muskelstyrke blir mest fremtredende i overkroppen

57 Er det forskjell på gutter og jenter
Mange av de typiske problemene i ungdomstiden skyldes hormonelle endringer. Disse forandringene starter normalt etter års alderen hos jenter, og etter års alderen hos gutter, men det er store normalvariasjoner. Veksten mot fysisk modenhet flater ut etter års alderen hos begge kjønn. Under disse utviklingsårene skjer det fysiske, mentale og følelsesmessige endringer som kan gjøre det vanskelig for noen

58 Psykiske endringer Humør- depresjon, aggresjon, usikkerhet, frykt
Noen av problemene er psykiske og andre er fysiske I mange tilfeller kan fysiske problemer ha psykiske effekter og motsatt. F.eks. kan en ungdom med akne, et vanlig fysisk problem, reagere følelsesmessig på hudproblemet

59 Hvem er jeg? Puberteten og ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange utfordringer og mange nye tanker. I løpet av få år vil man gå fra å være barn til å bli et selvstendig voksent menneske. På veien dit skal man finne ut hvem man er, hva som er ens identitet, og utvikle sin seksuelle identitet

60 Følelser ute av kontroll
Hormoner - testosteron hos guttene og østrogen hos jentene – kan føre til humør- svingninger og sinneutbrudd Noen ganger har man ikke kontroll på følelsene, sinne og overreaksjoner, uten at man helt forstår hvorfor. Det er helt normalt!

61

62 Tidlig pubertet De som kommer tidlig i puberteten, kan være høyere enn klassekameratene sine i en periode, men kan likevel ende opp med å bli kortere enn de andre Forskning viser at det er forskjell på hvordan kjønnene opplever det å komme tidlig i puberteten. For gutter gir tidlig pubertet økt selvtillit, mens for jenter gir tidlig pubertet dårligere selvtillit Ofte opplever de som kommer tidlig i puberteten, at de blir behandlet som en voksen, mens de ennå er barn. Det kan bidra til at de føler seg annerledes eller utenfor

63 Kropp og selvbilde Samtidig kan tema som dreier seg om kropp og selvbilde være vanskelig. Mange er redde for å skille seg ut og være annerledes, og de tror at det er et bestemt utseende som er mer riktig enn andre Samtidig er vi ofte lite motiverte til å ta i mot råd fra voksne, og mange har en oppfatning om at ingen andre kan forstå hvordan unge tenker Motstridende følelser: beskyttet av foreldrene og slippe ansvar, og ønske om å være selvstendig og frigjort fra foreldrene

64 Pubertet og foreldre I puberteten er det vanlig å utfordre autoriteter, utsette seg selv for risiko ved å eksperimentere med ting som narkotika, sigaretter, alkohol og sex, man reforhandler ofte regler hjemme og vil ofte utfordre moralen ellers i samfunnet

65 Den utsyrlige kroppen Hormoner kan få ungdommer til å pendle mellom himmelstormende lykke, nattsvart depresjon og alle nyanser mellom dette bare i løpet av et par sekunder. Alle blir faktisk utsatt for slike humørsvingninger i puberteten – også gutter

66 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005,
Figur 1. Gjennomsnittlig livstilfredshet indikert ved plassering på 10-trinns Cantril-stige, hvor trinn 10 angir høyest mulig livstilfredshet og trinn 1 lavest, etter sosioøkonomisk status (gruppe I lavest status) og kjønn TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005,

67 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005,
Figur 2. Prosentandel som rapporterer at de ikke har god helse, etter sosioøkonomisk statusgruppe og kjønn TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005,

68 En liten oppsummering Nervesystemet og hormoner påvirker kroppen, spesielt i ungdomstiden Pubertet - en reise fra barn til voksen Hormoner sammen med nervesystemet har stor betydning for kroppslige forandringer, humør, psyke og adferd Oppleves vanskelig for ungdom, foreldre og lærere Pubertet er normalt og går over Pubertet kommer til alle

69 Utsagn fra ungdom ”Jeg synes at tenåringstiden har vært den verste i mitt liv. Det er ett under att man har klart seg uten men. Jeg ser i all fall fram mot å bli 20 og bli kvitt kviser, humørsvingninger og begynne å leve”. ”Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom”

70 Hva ønsker ungdommen fra voksne?
Å bli tatt på alvor - ulike behov til ulike tider Tydelige grenser Respekt

71 Hva ønsker ungdom for seg selv?
Identitet Å høre til Mestre Selvtillit Venner Trygghet Forutsigbarhet

72

73 Diskuter HUNT-ungdom undersøkelsen, NTNU viser sammenhengen mellom pubertetsutvikling og risikoatferd som alkoholforbruk og røyking. Ulikheter i fysisk og psykisk modning har fått lite oppmerksomhet i det forebyggende helsearbeidet. ”Ungdom bør i større grad få helseinformasjon tilpasset sitt modningsnivå, og ikke etter hvilket klassetrinn de går i”

74 Hvor snakker ungdommene om pubertet, og får kunnskap om kropp og utvikling?
Lærere? Helsesøster? Helsestasjon for ungdom? Sosiallærer? Foreldre? Venner? Andre?