Hjernens blodforsyning

Presentasjon om: "Hjernens blodforsyning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hjernens blodforsyning

2 Hjernens blodforsyning 750 ml/min
Autoregulering sikrer konstant tilførsel ved svingninger i systemisk blodtrykk Blod-hjerne barriere sikrer relativt konstant kjemisk miljø

3 Trenger kontinuerlig oksygentilførsel; 3-4 minutters opphør gir celledød og permanent skade

4 4 tilførende kar 2x a carotis interna 2x a vertebralis

5 a. communicans anterior
a. cerebri media a. cerebri anterior a. carotis interna a. communicans posteror a. cerebri cerebri posterior a. cerebellaris superior a. basilaris a. cerebellaris anterior inferior a. vertebralis a. cerebellaris inferior posterior

6 Circulus willisi Et kollateral system av arterier som gjør det mulig å opprettholde blodforsyningen til hjernen selv om en av de 4 hovedtilførselskarene blokkeres

7 A cerebri anterior

8 A cerebri media

9 Aneurysme fra cerebri media

10 A cerebri posterior

11

12 Cerebral angiografi- hø carotis interna

13 Cerebral angiografi- vertebralis

14

15 A. Cerebri anterior: frontallappen og medialsiden av hemisfæren
A. Cerebri media: forsyner det meste av korteks på konveksiteten av hemisfærene samt dypere deler av storehjernen A. Cerebri posterior: forsyner oksipitallappen og undersiden av temporallappen Vertebralis og basilaris med grener: cerebellum, medulla oblangata, pons og mesencephalon

16 Meningene -Sentralnervesystemets hinner

17 Dura Mater: Senehinnen - tykk, fibrøst bindevev
Dura Mater: Senehinnen - tykk, fibrøst bindevev. Festet til kraniets innside, går ned i spinalkanalen som en sekk rundt ryggmargen. Arachnoidea: Spindelvevshinnen -tynn og transparent, ligger innenfor dura. Rommet mellom disse er kun en tynn spalte, subdural-rommet. Arachnoidea følger ikke hjernens overflate, men slår seg over hjernens sulci. Pia: Årehinnen, ligger innerst og kler korteks som den følger ned i fordypninger (sulci). Fører mindre årer som penetrerer korteks. Rommet mellom Pia og Arachnoidea (Subarachnoidalrommet) er fylt med cerebrospinalvæske (CSF).

18 Dura Dura danner spesialiserte strukturer (folder) som gir en rominndeling av kraniehulen: Fra midtlinjen av kraniehulen i anterio-posterior retning går det en vertikalstilt fold, falx cerebri, ned mellom de to hemisfærene til corpus calossum Oksipitalt deler falx seg i to blad som går ut horisontalt til hver side mellom lille- og storhjernen. Denne kalles tentorium cerebelli og åpner seg fortil der hjernestammen går igennom I spinalkanalen er dura ikke festet til insiden av benet der det dannes et epiduralt rom som inneholder venefletninger og fettvev. Durasekken ender i høyde med 2. sakralvirvel

19

20

21 Falx cerebri

22 Tentorium Cerebelli

23 Tentorium Cerebelli og falx cerebri

24 Konveksitetsmeningeom

25 Spinalt meningeom

26 Arachnoidea Danner cisterner over større fordypninger:
Cisterna Magna: Ligger bak medulla oblangata under cerebellum Cisterna interpeduncularis: Ligger på basis under og mellom pedunculi cerbri Cisterna ambiens (mesencephalica): Ligger bak mesencephalon Arachnoidea danner små utposninger i venesinusene, granulationes arachnoidales, der csf filtreres over i blodbanen

27 Arachnoidea

28 Arachnoidea

29 PIA

30 Venedrenasjen

31 Blod dreneres fra hjernen via overfladiske og dype vener.
De overfladiske venene tømmer seg i større årer som dannes av dura-venesinuser

32 Fra øvre del av hjernen tømmer blodet seg i sinus sagittalis superior som går langs festet av falx cerebri. Denne løper posteriort til tentorium cerebelli og deler seg her i to sinus transversus som går lateralt.

33 Sinus transversus svinger ned over pyramiden som sinus sigmoideus til foramen jugulare på skallebasis der den går over i vena jugularis interna på halsen. Hjernes dype vener tømmer seg i sinus rectus om går langs midtlinjen av tentorium cerebelli over i sinus sagitallis superior

34 Sinusvenetrombose

35 Ventrikkelsystemet og cerebrospinalvæsken

36

37

38

39 Ventrikkelsystemet-I
Sentralkanalen i ryggmargen fortsetter opp i hjernestammen der den utvider seg til 4. Ventrikkel bak medulla oblangata og pons og foran cerebellum. Denne går over i akvedukten som løper gjennom mesecephalon over i 3. Ventrikkel osm ligger mellom de to thalami. 3. Ventrikkel går via foramen monroi over i de to sideventriklene i hver hemisfære som traverserer alle hjernelappene. CSF dannes i plexus choroiedeus som ligger i alle ventriklene men ikke i akvedukten.

40 Ventrikkelsystemet-II
Totalvolumet i subarachnoidalvolumet er ca 150 ml Dagsproduksjonen av csf er ca 0.5 l Mest produseres i sideventriklene slik at det blir en flow av csf fra sideventrikler via 3. Ventrikkel til 4. Ventrikkel. Fra 4. Ventrikkel når csf utsiden på basis via foramina magendi og luskha. Fra basis strømmer csf langs konveksitetene til granulationes arachnoidales der den filtreres over i sinus

41 Hydrocephalus Hydrocephalus eller vannhode: Opphopning av CSF som gir utvidet ventrikkelsystem og økt hodeomkrets

42 Hydrocephalus