Varslingsplikten ved ettersøk og avliving I løpet av de siste årene har det skjedd en del forandringer av gjeldende lovverk relatert til jaktutøvelsen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet
Advertisements

Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
Rettighetsdokumentasjon med fokus på eldre arkiv
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen
22 tips for den faglitterære forfatteren
Hanne Harlem Kommuneadvokat Oslo kommune
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Skadeskyting – når uhellet først er ute!. Skadeskyting •Skadeskyting er ikke ulovelig og kan skje alle.
Jakta i fjor og nye forskrifter
Varsling Er alt slik det skal ved UiO?
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Åpent medlemsmøte i Ullensaker v/Franciska Vigstad og Steinar Thoresen, fylkesstyret i Akershus Noen spørsmål om forskjøvet arbeidstid:
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
Felling av pattedyr og fugl
IT-kontrakter Mislighold.
Nødverge – skjematisk fremstilt Skade- felling Kvotejakt Lisensjakt§ ledd ledd (NY) 15% over bestandsmålet i 3 påfølgende år Bestandsmålet.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
Universitetet i Tromsø
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
Lars Gangås Statens naturoppsyn
Nattjakt på hjortevilt Nattjakt på hjortevilt – Ei utfordring for den humane aspektet ved jaktutøvelse?
3 Marius Stub.
Oslo kommune Næringsetaten Trygg by Er kontrollordningene hensiktsmessige? Næringsetaten i Oslo kommune direktør Anne Farseth.
En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Utsagnslogikk Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i.
Årsakssammenheng Innledning Samvirkende skadeårsaker
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK HEDMARK POLITIDISTRIKT Alles plikter ved mistanke om vold/ fysiske overgrep mot pasient/klient.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Taushetsplikten. Hovedregel Hovedregelen i helsetjenestene er at du som helsepersonell har taushetsplikt.
Rundskriv fra Utd.direktoratet Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere.
RUNDSKRIV KMA Varsel og vedtak om ikke vurdert samt varsel om nedsatt karakter i orden/atferd – fylkets maler.
Dyrevelferd for kjæledyra - hva er statens rolle Litteraturhuset, 4. oktober 2013 Ole Fjetland, ass. tilsynsdirektør.
Tema: Arbeidsmiljøloven §14-4a Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid Medlemsmøte den 11. februar 2015.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
ARBEIDSTAKERS YTRINGSFRIHET - VARSLERVERN Nils Kristian Lie advokat.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Informasjon fra Målselv viltnemnd. Kilder: Miljødirektoratet Viltloven «Utøvelse av jakt, felling og fangst» - Rundskriv februar 2013 Viltloven «forvaltning.
Arbeidsgivers styringsrett Grunnopplæring del 2. Historie Industriell revolusjon og salg av arbeidskraft Arbeidstakerne samlet seg om krav mot arbeidsgiver.
Lover og regler som regulerer jakta.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Hva er feriepenger og hva er inntrekk ferie?
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
Varslingsplikten ved ettersøk og avliving
Kapittel 2- Juridisk metode
Førjaktsmøte 14. september
Ny § 14-4a i arbeidsmiljøloven
«Bare plunder og heft» Erfaringer med midlertidig ansettelse og deltidsansattes rett til utvidet stilling i kommunal sektor.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Erstatning ved selgers kontraktsbrudd
Foreldres rettigheter etter barneforskriften § 10
Ulvejakt og media.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Arbeidstilsynet syn på verneombudenes plass og rolle i virksomheten
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Næringsforeningen i Stavanger-regionen Agenda 2. mars 2018
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Politioverbetjent Rolf Olav Sollied
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Driveplikt etter jordloven § 8 - Leie av jord
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
Viltulykker - hva gjør vi?
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
3 Marius Stub.
Utvidelse av varselordningen fra
Viltkonferanse 2018 Rolf Arne Tønseth Fylkessekretær, NJFF Nordland
Gjenåpning Jo Stigen, Oslo, 30. april 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Varslingsplikten ved ettersøk og avliving I løpet av de siste årene har det skjedd en del forandringer av gjeldende lovverk relatert til jaktutøvelsen og dyrevernet. Både i viltloven m/ forskrifter og i dyrevelferdsloven er det gjort endringer, og blant annet gjelder det også regelverket rundt varsling av påskutte og funn av skadede dyr for øvrig. Her kommer en oversikt over regelverket som omhandler varslingsplikten. Legg merke til hvem som skal varsles ut fra de nevnte respektive lover og regler:

Dyrevelferdsloven av § 4 – om skadet vilt. Enhver som påtreffer skadet storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal varsle politiet umiddelbart. Politiet varsles ved å ringe Er det åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive det med det samme. Storvilt skal ikke avlives dersom det lar seg gjøre å varsle politi eller veterinær innen rimelig tid. Nevnte bestemmelser gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade.

Dyrevelferdsloven (forts.) § 4 konstituerer en plikt til å hjelpe for enhver som påtreffer dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst. Dette gjelder uten hensyn til jakttid og uansett dyreart. Dersom vedkommende selv ikke er i stand til å hjelpe dyret må han, dersom dyret er et storvilt, varsle politiet. Det foreligger med andre ord ikke noen annen plikt til å hjelpe enn ved varsling. I enkelte tilfeller vil imidlertid vedkommende kunne hjelpe dyret eller avlive det. Dyrevelferdslovens § 4 gir for disse tilfellene en rett til å hjelpe ved å kunne avlive dyret.

Viltlovens forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst av § 27 – Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt. Her skal jeger og jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller politiet om de faktiske forhold, dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat. Vi må tolke jaktforskriftens regler opp mot dyrevelferdslovens varslingsplikt. Dyrevelferdslovens § 4 sier at politiet skal varsles umiddelbart, mens forskriftens § 27 sier at kommune eller politi skal varsles dersom ettersøket første dag er resultatløst. For å etterkomme begge lovparagrafene, sier vi at praksis må bli at både kommune og politi skal varsles etter et resultatløst ettersøk første dag.

§ 29 – Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid. Forskriftens § 29 regulerer i utgangspunktet samme situasjon som dyrevelferdslovens § 4, men er blant annet begrenset til storvilt og til den tid av året hvor det ikke er jakt på det aktuelle storviltet. Her er det imidlertid bare kommunen som skal varsles. Regelen harmonerer likevel ikke med dyrevelferdslovens § 4, der vedkommende også plikter å varsle politiet. I praksis blir det beste også her å varsle begge instanser.

Viltloven av (endret ) § 20 – bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt. Til slutt nevnes endringene i viltlovens § 20. Disse gjelder f.o.m , og omhandler bruk av kunstig lys i forbindelse med ettersøk av påskutt hjortevilt. Her er det også en varslingsplikt, der jegeren skal varsle politiet, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Vider står det at dersom varslingen i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes nevnte instanser umiddelbart etter avsluttet søk. Begrepet ”i vesentlig grad forsinke” vil bli tolket skjerpende. Det vil si at det skal meget gode grunner til ikke å varsle om bruk av kunstig lys før ettersøket tar til, med mindre det er umulig på grunn av forhold som ligger utenfor jegerens kontroll.

Viltloven (forts.) Det er jegeren selv som har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Det vil si at moment som tidspunkt for påskytingen, skyteavstand, dyr i bevegelse m.v. vil være vesentlig i tolkningen av om påskytningen er lovlig eller ikke. God jaktetikk vil gjøre at du unngår problemer. HUSK at du aldri skal angre på skuddet du ikke skjøt!

OPPSUMMERING: Når vi skal varsle om hendelser nevnt i Dyrevelferdslovens § 4, skal vi alltid varsle politiet. Når det gjelder Jaktforskriftens §§ 27 og 29 og Viltlovens § 20, så gjør vi det til praksis at vi varsler både kommune og politi (og jaktrettshaver der det kreves). Skitt jakt!