Depresjon ved Parkinsons sykdom Uwe Ehrt, MD Stavanger, 05.05.09 Alderspsykiatrisk Avdeling Stavanger Universitetssykehus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Multippel Sklerose Nasjonale faglige retningslinjer Kjell-Morten Myhr
Advertisements

Psykiske utfordringer ved MS
Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Foredag for Parkinsonforeningen Oslo Syd 13.september 2010
Evaluering av effekt og kostnader Vidar Halsteinli, SINTEF Unimed
Seponering av antidepressiva. Til skade eller nytte?
Placeboeffekter i smerte
Depresjon i allmennpraksis
Stipendiat/spesialist-kandidat Lars-Erik Larsen
Affektive lidelser Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege.
Behandling av tvangslidelser - hvordan bedre effekten?
Demens en utfordring for primærhelsetjenesten
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
Foredag for Parkinsonforeningen Oslo Syd 13.september 2010
Forkjølelse Lege Rolf Møller
DEMENS MED LEWY-LEGEMER
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
Pårørende til personer med demens Belastning/omsorgsbyrde
Klinisk kontrollert legemiddelutprøvning
Moderne forståelse av psykisk lidelse= Dimensjonell forståelse av psykiske lidelser - Kristiansand Professor Jan Olav Johannessen, Stavanger Universitetssjukehus.
Effekt av enkelt-intervensjoner overfor pårørende til alderspsykiatriske pasienter. Resultat fra en pilotundersøkelse Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri,
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Spesialundervisning – en rettferdig praksis? Betydningen av sosiodemografiske faktorer for vedtak Marianne Nilsen Kvande NTNU Samfunnsforskning Besøksadresse:
Genetiske variasjoner som årsaker til nevropsykiatriske symptomer ved demens Psyk IT 22. mai 2012 Sverre Bergh Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF.
Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.april 2013.
Systematisk kartlegging av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens under opphold ved en alderspsykiatrisk avdeling. Alka R. Goyal Mastergrad.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Belastningsskala – pårørende (RSS) Psyk-it Ingun Ulstein Sanderud sykehus, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Kan gradering av sykefravær forebygge senere uføretrygding? Arnstein Mykletun Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Kan scoringsverktøy brukes som mål på vellykket behandling? Landskonferansen NSFLPS 22. mai 2008 Avd.sjef/avd.overlege Marit Bjartveit Krüger AVDELING.
GURO H. BJØRKLØF STIPENDIAT MESTRING BLANT ELDRE PERSONER MED DEPRESJON.
Samarbeid med geriatrisk team og organiseringen av alderspsykiatriske tilsyn på medisinsk avdeling PsykIT – 14.mars 2006 Overlege Eivind Aakhus Avdeling.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
DLB og PDD med fokus på tidlig diagnose Ved overlege og PhD-stipendiat Arvid Rongve Helse-Fonna, Haugesund SH, Alderspsykiatrisk Seksjon og Forskningsseksjonen.
Ikke-medikamentell behandling ved lett demens Anne Brækhus Geriatrisk avdeling Ullevål sykehus.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Depresjon Medikamentell Behandling Arvid Fikseaunet Overlege Alderspsykiatrisk team Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger.
160210/TMBØ/wjl1 Indikasjon for ECT ved depresjon i eldre år Psyk IT 16. februar 2010 v/Tor Magne Bjølseth Ødegård seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
HOS ELDRE/GAMLE En forsømt diagnose?
Behandling av DLB og PDD
Irene W. Langengen
Resultater fra CPOP Røntgenscreening for å forebygge hofteluksasjon hos barn med cerebral parese Koordinator/fysioterapeut Gerd Myklebust
Ny kurve for symfyse-fundus mål
Meta-analyser og systematiske oversikter
Resultater og kliniske implikasjoner fra ARCTIC-studien
DEMENSPILLEN Indikasjoner, effekt og oppfølging av brukere
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Allogen stamcelletransplantasjon ved MDS
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
ADHD er egentlig tre diagnoser:
NØDROP: FRA EN SKADET BARNDOM
NØDROP: FRA EN SKADET BARNDOM
Hvorfor tidlig intervensjon ved psykoser?
Behandling av bipolare lidelser: annen behandling
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
NØDROP: FRA EN SKADET BARNDOM
Utskrift av presentasjonen:

Depresjon ved Parkinsons sykdom Uwe Ehrt, MD Stavanger, Alderspsykiatrisk Avdeling Stavanger Universitetssykehus

Depresjon ved PD A systematic review of prevalence studies of depression in Parkinson's disease. –Reijnders, Ehrt, Weber, Aarsland, Leentjens (Movement Disorders) Depressive symptom profile in Parkinson's disease: a comparison with depression in elderly patients without Parkinson's disease. –Ehrt, Brønnick, Leentjens, Larsen, Aarsland (IJGP) Subthreshold depression in patients with Parkinson's disease and dementia--clinical and demographic correlates. –Ehrt, Brønnick, De Deyn, Emre, Tekin, Lane, Aarsland (IJGP) Pain and its relationship to depression in Parkinson’s disease –Ehrt, Larsen, Aarsland (Am J Ger Psych) Cortical serotonin 1A receptor levels are associated with depression in patients with dementia with Lewy bodies and Parkinson's disease dementia –Sharp, Ballard, Ziabreva, Perry, Perry, Ehrt, Larsen, Aarsland, Francis (Dement Geriatr Cogn Disord) Anticholinergic Drugs in patients with PD –Ehrt et al. submitted

Depresjon ved Parkinsons sykdom (PD): oversikt Hvor vanlig er depresjon ved PD ? Hva er konsekvensene ? Hvorfor oppstår depresjon ved PD ? (biokjemiske, funksjonelle aspekter) Hvordan kan vi diagnostisere det ? Hva er det kliniske bilde ved PD ? Hvordan kan vi behandle det ?

Hvor vanlig er depresjon ved PD ? stor variasjon i studiene: 2.7% to 70% 1 metodiske differenser –seleksjonskriterier / antall pasienter –diagnose / definisjon depression Cummings 1992: 40% 1, Reijnders 2008: 25-40% 2 50% Major Depression, 50% Minor Depression 1.Cummings JL. Am J Psychiatry. 1992;149: Reinders J. et al. Movement Disorders. 2008; 23 (2):

Mov Disord relevante studier  22 primære prevalensstudier  82 studier med andre hovedfokus, men også prevalenstall MD 17 % Minor deperssion 22 % Dysthymia 13 % Prevalens av depresjon ved PD – systematisk review

Depresjon ved PD – en motsidig relasjon Økt risiko å få PD hos pasienter med tidligere depresjon 1,2 Økt insidens og prevalens depresjon ved PD 3 Parkinsonisme hos pasienter med depresjon, særlig alvorlig endogen depresjon 4,5 felles nevrokjemiske forandringer (serotonerg, noradrenerg, dopaminerg) og til og med strukturelle forandringer ved depresjon (MD) og PD (depresjon som nevrologisk syndrom/lidelse med psykopatologiske symptomer 6 felles terapi: antidepressants, dopaminerge medisiner, EkT 1.Nilsson FM, et al. Acta Psychiatr Scand. 2001;104: Leentjens AF, et al. Mov Disord. 2003;18: Tandberg E, et al. Arch Neurol. 1996;53: Rogers MA, et al. J Clin Exp Neuropsychol. 2000;22: Caligiuri, MP, Peavy G. J Neuropsychiatry Clin Neurosci. 2000;12: Kanner AM. Epilepsy and Behavior. 2004; 5:

Etiologi – Potentielle Mekanismer Latente psychiatriske lidelser Genetiske aspekter Psykososial stress Strukurelle og funksjonelle hjerneforandringer Antiparkinson medikasjon Psykologisk reaksjon på diagnose og opplevd funksjonssvikt komorbiditet Depresjon Personlighet smerter

Depresjon ved PD - konsekvenser 1.Schenkman MC et Parkinsonism Relat Disord 2001;8: Weintraub, D et al. J Am Geriatr Soc 2004; 52: Behari, M.et al. Parkinsonism Relat Disord : Aarsland et al. Int J Ger Psych 1999;14: Tröster et al. Arch Neurol 1995;52: Hughes TA et al. Acta Neurol Scand. 2004; 110: Depresjon Patient distress 3 Caregiver distress 4 Functional impairment 2 Economic impact 1 Raskere utvikling av kognitiv svikt 5 Hospitalisering Psychotrop medikasjon bivirkninger QoL ↓ Økt mortalitet 6 QoL ↓

Diagnostiske problemer Symptom overlap: –Maske ansikt, lav stemme –Psychomotorisk retardasjon, bradykinesi –Bradyphreni, konsentrasjonsproblemer, kognitiv svikt –Søvnforstyrrelse, dårlig appetit –Tretthet, utmattethet, inisjativløshet, apati inclusive approach vs. Underdiagnosis exclusive approach Overdiagnosis

Depresjonsskalaer validatert ved PD Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) 1 Hamilton Depression Rating Scale (HDRS) 2 (13/14) Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) 2 (14/15) Beck Depression Inventory (BDI) 3 (13/14; 8/9 for screening); 14/15 4 Geriatric Depression Scale (GDS) 5 (15/16; 9/10 for screening) 1. Marinus J, et al. Clin Neuropharmacol. 2002;25: Leentjens AFG et al. Int J Geriatr Psychiatry. 2000;15: Leentjens AFG et al. Mov Disord. 2000;15: Visser, M et al. Mov Disord. 2006;21: Ertan FS, et al. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2005; 76:

The depressive symptome profile in PD Depressive patients with PD n=145 Controls (nPD) n=100 group comparison testp Females n (%)77 (53.1%)64 (64 %) 220.09 Age mean (SD)69.8 (9.6)74.9 (7.14)t0.000 MMS mean (SD)27.3 (2.5)27.9 (1.9) Mann- Whitney- U MADRS mean (SD) 13,8 (6.5)14,8 (6.9) Mann- Whitney- U Hoehn-Yahr mean (SD) (0.82)

MADRS profile PD vs. nPD (MANCOVA) p = p = p = p = p = Ehrt et al. I J Geriatric Psych. in press

drive mood anxiety irritability libido appetite (auto)aggresion impuls emosion energy interest arousal attention motivasion cognition NORADRENALIN DOPAMIN SEROTONIN 1. Healy D and McMonagle T: J Psychopharmacol 1997; 11(4 Suppl):S25-31 Neurotransmitters and psychopathology

Depresjon ved PD – kliniske korrelater Alder, alder ved sykdomsdebut 1,2, kvinnelig kjønn 1,2 Mer alvorlig parkinsonisme, funksjonssvikt, akinetisk-rigid type PD 3, venstre-sidig parkinsonisme 4 Lavere kognitiv funksjonsnivå 1,2 1. Tandberg E, et al. Arch Neurol 1996; 53(2): Tandberg E, et. al. Arch Neurol 1997; 54(5): Starkstein SE, et al. J Nerv Ment Dis 1990; 178(1): Fleminger S: Psychol Med 1991; 21(3): Emre M, et al. N Engl J Med 2004; 351(24):

Depression og smerter PD patients without pain n=75 PD patients with experienced pain n=152 statistics testp-value Female n (%)34 (45.3%)82(53.9%) 22 n.s. Age (years) mean (SD)72.28 (8.16)73.76 (8.42)tn.s. Duration of PD (years) mean (SD) 6.87 (4.71)9.97 (5.85)t< MADRS score mean (SD)5.76 (5.30)9.17 (6.54)t< Patients with MADRS score  18 n (%) 2 (2.7%)13 (8.7%)Fisher’s exact0.071 BDI score mean (SD)9.91 (7.55)14.01 (7.54)t< Patients with BDI score  17 n (%) 11 (16.7%)41 (32%)Fisher’s exact0.015 UPDRS III score mean (SD) (10.17)31.23 (15.49)t < Hoehn & Yahr mean (SD)2.25 (0.79)3.07 (1.03)t< MMSE score mean (SD)26.77 (4.69)23.74 (6.84) Mann-Whitney U <0.0001

Depression in PD – clinical correlates. 1.Ehrt U et al.: Am J Ger Psychiatry 2009

Minor depression in PD - clinical correlates Patients without depressiion (n=422) Patients with minor depression (n=116) Age in years mean (SD)73.1 (6.5)71.0 (6.8)* Female gender, n (%)138 (32.7%)50 (43.1%)* Age of PD onset63.1 (9.0)60.8 (9.1)* MMSE mean (SD) scores19.6 (3.9)19.2 (3.7) ADAScog mean (SD) scores23.8 (10.3)23.7 (10) ADL total score mean (SD) scores41.6 (18.7)39.6 (17.3) UPDRS part III (motor score) mean (SD) scores 34.0 (14.6)32.2 (13.2) Side dominance n (%) Left-sided Right-sided Indifferent 197 (46.7%) 65 (15.4%) 160 (37.9%) 52 (44.8%) 16 (13.8%) 48 (41.4%) Motor subtype n (%) Acinetic Indifferent Tremor-dominant 341 (82.6%) 36 (8.7%) 98 (84.5%) 11 (9.5%) 7 (6%) 1. Emre M, et al. N Engl J Med 2004; 351(24): Ehrt U et al. IJGP 2007

Depresjon ved PD - Neurokjemi Serotonin –Raphe nuclei atrophy; CSF 5HIAA 1 ; short allele 5HT transporter associated with depression 2,3 –SSRI may improve depression 4 Noradrenaline –Degeneration of noradrenergic structures/projections in locus coeruleus 5 –SNRI may improve depression 6 1. Mayeux, R., et al. Neurology 1984; 34(5): Menza MA, et al. J Geriatr Psychiatry Neurol. 1999;12: Mossner R, et al. Mol Psychiatry. 2001;6: no authors listed. Mov Disord 2002; 17 Suppl 4:S Chan-Palay V, Asan E. J Comp Neurol. 1989;287: Lemke MR. J Clin Psychiatry. 2002;63:

Depresjon ved PD - Neurokjemi Dopamine –Deficits/degeneration in mesolimbic-mesocortical dopamine projections 1 –loss of dopamine and noradrenaline innervation in the limbic system measured by PET [11C]RTI-32 binding 2 –Pramipexole 3, bupropion 4, and L-dopa 5 may improve depression 1. Fibiger HC. Can J Neurol Sci. 1984;11(1 suppl): Remy P, et al. Brain 2005; 128(Pt 6): Reichmann H, et al. Nervenarzt. 2002;73: Leentjens AF, et al. Ned Tijdschr Geneeskd 2000; 144(45): Fetoni V, et al. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 1999;66:

Kan vi behandle depresjon ved PD? Evidence-based review (MDS) 1 –TCA: nortriptyline likely efficacious –MAOI: insufficient evidence –SSRI: insufficient evidence –ECT: insufficient evidence Cochrane 3/2003: Insufficient data 1. [no authors listed] Mov Disord. 2002;17(suppl 4):S112-S Ghazi-Noori S et al.: The Cochrane Library, Issue 3, Oxford: Update software; 2003

Antidepressant Trials in PD TrialDrugDesignNResultat Strang 1965imipramin RCT 20 60% respons Andersen 1980nortriptylineRCT22nortrip > placebo Allain 1991selegilinRCT93HDRS 5.2 → 3,0 vs 4.9 → 5.1 Rabey 1996fluvoxamine vs amitripRCT47HDRS 50% red., n.s. Hauser 1997sertralinOpen15BDI: 16 → 12 Wermuth 1998citalopramRCT37citalopram = placebo Aarsland 2000citalopram+mianserineOpen13citalo + mian > citalo Leentjens 2003sertralineRCT14Both sertraline and placebo eff. Avila 2003nefazodone vs. fluoxetin1-blind16UPDRS: nefazodone > fluox BDI: nefazodone = fluox Trivedi 2003bupropion vs sertralineRCT46bupropion > sertraline Menza 2004citalopramOpen10Dep/anx impr. Menza, 2009Nortriptyline, paroxetineRCT52Nortr but not paroxetin > respondere (ass. HAM-D)

RCT: NortriptylinKonklusjon

Alternativer EKT virker mot depresjon ved PD (evtl. via økt dopaminerg aktivitet 1 Støttende psykoterapi (cognitive-behavioural), spesiell i tidligere stadier 2,3,4 multidisiplinær rehabilitasjon (logoped, physioterapi, å tilpasse omsorgsnivået i hjemmemiljøet 4 1.Kennedy et al. J Neuropsych Clin Neurosci 2003;15: Poewe W: Neurology 1999; 52(7 Suppl 3):S2-S6 3.Dreisig H et al.: Nord J Psychiatry 1999; 53: Cole, K. and F. L. Vaughan. Parkinsonism Relat Disord 2005; 11(5): Trend P et al.: Clin Rehabil 2002; 16(7):717-25

Konklusjon Depressive symptomer are vanlig ved PD og har viktige kliniske konsekvenser Psykososial, psykologiske og neurobiologiske kausale faktorer Diagnosen kan være vanskelig, men valide og reliable skalaer er tilgjengelige, eventuelt med tilpassed cut-off scores Terapi: lite evidens, men både serotonerge, noradrenerge og dopaminerge substanser synes å ha effekt, dessuten ECT og psykoterapi