Kognitiv svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering Sykehuset Asker og Bærum HF 23.september 2008
2 Hjerneslag, forekomst Ca tilfeller årlig i Norge – førstegangsslag Pr i dag lever ca med gjennomgått hjerneslag Ellekjær, Tidsskr Nor Legeforen 2007
3 Hjerneslag i 2020
4 Hjerneslag, bakgrunn Definisjon – Fokale bortfall av hjernefunksjoner – Plutselig – Symptomer >24t – Sirkulasjonsforstyrrelser eller blødning Etiologisk inndeling – Hjerneinfarkt 80-85% – Hjerneblødning 10-15% – SAH 5%
5 Hjerneslag, skadeomfang Tapte nerveceller Tapte synapser Tapte myeliniserte axoner Pr slag1.2 milliarder8.3 trillioner7140 km Pr time120 millioner830 milliarder714 km Pr minutt1.9 millioner14 milliarder12 km Saver JL Time Is Brain-Quantified Stroke 2006
6 Hjerneslag Symptomer – Motoriske forstyrrelser – Språkforstyrrelser – Sensoriske forstyrrelser – Synsforstyrrelser – Vestibulære symptomer – Kognitive forstyrrelser – Emosjonelle symptomer
7 Minne
8 Topografisk diagnose Kortikalt/lakunært slagsyndrom KORTIKAL PÅVIRKNING : Skaden er lokalisert i hjernens grå substans (cortex cerebri) Større skade i hvit substans med påvirkning av forbindelsen til grå substans LAKUNÆR PÅVIRKNING: Skaden er lokalisert i et lite område i hvit substans – kapsula interna, thalamus
9 Snitt gjennom hjernen med viktige kjerner
10 Kognitive utfalletter hjerneslag I akuttfasen av et slag: 70% Forekomst senere rundt 30-50% – Avhengig av populasjon, kriterier og tidsintervall for vurderingen Demens etter hjerneslag – ”Poststroke dementia” – Vaskulær/primærdegenerativ/blandingsdemens Synlige/ usynlige utfall Engstad, Tidsskriftet 2007 Serrano, Stroke 2007
11 Demens ICD 10 – Svekket hukommelse – Minst en annen kognitiv funksjon – Dømmekraft/ planlegging/ tenking/ abstraksjon – Klar bevissthet – Svikt av emosjonell kontroll, minst 1 av – Emosjonell labilitet, irritabilitet, apati, unyansert sosial adferd – Tilstanden må ha vart i 6 mnd
12 Synlige utfall Affeksjon av hjernebarken Venstre side – AFASI – Problemer med å finne ord og sette dem sammen til meningsfulle setninger – APRAXI – Svikt i viljestyrt målrettet handling – Persevering Høyre side – Neglekt/inattensjon – Halvsidig redusert oppmerksomhet – Rom/ retningsvansker – Innsikt
13 Høyresidig kortikalt infarkt
14 Venstresidig kortikalt infarkt
15 Occipitalt infarkt
16 Hippocampusinfarkt
17 Frontal skade venstre side
18 Frontal skade Frontallappene samordner kognitive funksjoner og følelser Skade i frontallappen kan gi endret personlighet – Nedsatt dømmekraft – Nedsatt selvkritikk – Likegyldighet – Motivasjonssvikt
19 Usynlige utfall Nedsatt hukommelse Konsentrasjonsvansker Simultankapasitet Tempo Eksekutive funksjoner – Planlegging, organisering, vurdering og kontroll av handlinger
20 Lakunære infarkter Lakunært slagsyndrom – Rene motoriske eller sensoriske eller kombinerte utfall – Hjernestammelakuner – Aldri kortikale utfall eller synsfeltsutfall I akuttfasen hadde 57,7% kognitive utfall Gjentatte lakunære infarkter er assosiert med kognitiv svikt Fure, Acta Neurol Scand 2006
21 Lakunært infarkt høyre side
22 Utredning av utfall etter hjerneslag Motoriske utfall – NIHSS Synlige kognitive utfall – MMS – 10 ords-test – Afasi-test Usynlige utfall – AMPS – TMT-A og TMT-B – Psykomotorisk tempo og oppmerksomhet
23 Kognitive utfall etter hjerneslag Kumulativ effekt av vaskulære og degenerative forandringer Henon, Cerebrovasc Dis 2006
24 Emosjonelle endringer Adferdsregulering – Emosjonell labilitet – Initiativløshet – Endret innsikt – Nedsatt stresstoleranse Fatigue og apati – Ca 30% 2 år etter slaget ( Glader, Stroke 2002) Angst og depresjon
25 Forekomst depresjon/angst Depresjon: % Angst: % Utredningsverktøy – HADS – Hospital Anxiety and Depression Scale I uselekterte slagpopulasjoner: forekomst ukjent Fure, Tidsskr Nor Lægeforen 2007
26 Hvorfor identifisere emosjonelle symptomer? Depresjon og angst påvirker livskvaliteten: – Pasientens personlige ubehag og lidelse – Pårørendes stress Depresjon påvirker prognosen: – Økt nevrologisk handikap (Pohjasvaara 1998, Wade 1987) – Økt kognitiv svikt (Kauhanen 1999, Spalletta 2002) – Økt dødelighet (Morris 1993) – Somatisk sykelighet – Suicid
27 Hypotese for prosjekt ”mentale symptomer etter hjerneslag” Vil vaskulær risikofaktor intervensjon hemme utvikling av kognitiv og emosjonell svikt etter hjerneslag?
28 Sekundærprofylakse- multifaktoriell tilnærming Ønsker å nå behandlingsmål – Hypertensjon – Lipider – Diabetes – Røykekutt – Homocystein – Fysisk aktivitet – Overvekt – Alkohol – Kost
29 Kognitiv svikt etter hjerneslag Oppsummering Prevalens ikke kjent Demensutvikling – Vaskulær – Degenerasjon som ved Alzheimer – Økt risiko for forsinket demensutvikling Karforebyggende behandling