Nye produkter fra Finnmarksfurua Alta 12. mai 2016.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Krisetider – men ikke for oss?!
Advertisements

Bioenergiens plass I det norske energibildet
TRE SOM BYGGEMATERIALE
John R. Isaksen/10. oktober 2006 © Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis Kan fiskeflåtens atferd harmoniseres med fiskeindustriens.
Norske skipsverft – i lys av EU/EØS-utvidelsen •Hvorfor er norske skipsverft interessante – i denne sammenheng? •Globaliserte •Store, komplekse prosjekter.
Erik B. Nes Handelshøyskolen BI 1 Du planlegger å kjøpe en ullgenser i en rabattbutikk her på stedet. Alle faktorer tatt i betraktning; hvordan vil du.
Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi.
Even Mengshoel Evenstad Skog- og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. Verdiskapingsanalysen utført av Norsk institutt.
2009 – 2010 – BYG1271 Materiallære - 10 sp
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Skognæringa Kyst Et overbyggende samarbeidsorgan for de fylkesvise skognæringsnettverk i kystskogbruksfylkene Forumsmøte Skognæringa i Trøndelag den 27.
Økende behov for markedsinput i produktutviklingsprosessen
RT – flis i Norge Bjørn Arild Thon Ragn-Sells AS Ikke søppel!
Presentasjon av resultater for gruppe 5 Eksperter i Team, vår 2004
Produktvalg Læringsmål:
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Medlemsmøte Paneldebatt – frittstående verksteder  I hvilken grad opplever de frittstående verkstedene at det er enkelt/lett å få tilgang til.
Jenslo/ /1 Norsk Asfaltforening - formål Foreningens formål er å virke for asfaltteknisk utvikling gjennom: 1.Å fremme undersøkelse og forskning.
2010 – 2011 – BYG1271 Materiallære - 10 sp
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Økt regionalt ansvar – Om den politiske situasjonen i landbruket nasjonalt og regionalt Konferanse: Agderlandbruket på dagsordenen. Statssekretær, Ola.
KLIMANYTTE AV GJENVINNING
Konkurransesituasjonen i finansmarkedene Sparebankforeningen og Norske Finansanalytikeres Forening. Bransjeseminar om grunnfondsbevis 8. september 2004.
Side 1 Husbanken Nytt boliglån Hvor går Husbanken ? av adm. dir. Geir Barvik Boligkonferansen Trondheim 7. september 2005.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Leverandørnett Ormen Lange
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
Sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal.
Strategisk næringsplan - Høringsforslag PSN
Konkret samarbeid mellom reiselivs og kulturaktører ifht. det å utvikle og tilby ”kortreist kultur” i en kulturmeny, til bruk i utviklingen av reisemålet.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
Hvorfor denne undersøkelsen? MORTEN LIE , Næringslivets hus, Frokostmøte LEP / DiBK 1.
Mål: Sortere materialer i klasser ut fra lengde.
PROGRAMMERING FOR VERDISKAPING PÅ KUNDENS PREMISSER se: Teoretisk analyse av byggeprosesser, - kap 2.
Regiontinget nr. 2 Vi setter søkelyset på: Regionen – Regionsenter og næringsliv i utvikling.
Veienhit–ogvidere? Sverige Norden
5.4 Markedsstrategi- del 2 Velge markedsføringstiltak Velge tiltak som øker salget. Vi bruker de fem P’ene – Pris – Produkt – Plass (distribusjon) – Påvirkning.
Utviklingsprogrammet -landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Brita Skallerud.
Hvordan videreutvikle og øke godsvolumene på våre to baner i Nord Hva med retningsbalanse Per Jacobsen Styreleder NHO Logistikk og Transport Region Nord.
M&L2 Kap. 3 Konkurrent- analyse Oslo, sept Hvem er konkurrenter? Mange bedriftsledere vet ikke hvem deres konkurrenter er Forskjellige bransjer.
Stjørdal Næringsforum Finansiering av næringsforeninger Dina Elverum Aune.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Presentasjon seminar om plugging av brønner Stortinget, 10. februar 2016 Harald Solberg Viseadm. direktør Norges Rederiforbund 2016.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Produktvalg © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Regional Utviklingsarena Skog Scandic Rock City, Namsos 5. februar 2016 Skogprosjekt Namdal Knut Sklett Prosjektleder.
Infrastruktur i skogbruket i Finnmark Status og behov Helge Molvig, Pasvik 6. april.
Fagsamling skogbruk 2011 Helge Grenne ”Hva forventes av landbruksforvaltningen hos FM”
Kvalitetssikring gjennom 40 år FABRIKKBETONG - KONFERANSEN 2012 Standarder og rammeverk Gir de økte muligheter eller er det negativt?
Produktnavn Tittel på presentasjon. Oversikt Gi en kort beskrivelse av produktet eller tjenesten, brukerproblemene som løses, og brukerne produktet eller.
SSFF-prosjektet Ny kunnskap for den skogbaserte industrien
Framtida er bioøkonomisk
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Infrastruktur i skogbruket i Finnmark
Store ressurser - økt bruk av lokal trelast
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Avløpsvann som ressurs
Produktnavn.
Krisetider – men ikke for oss?!
Finnmarkseiendommen som skogeier og forvalter Ole Andre Hestmo, skogforvalter
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Presentasjon av bioøkonomistrategien
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Kapittel 12 Prissetting Læringsmål
Kapittel 13 Prissetting Forklare hva som menes med kundeverdi
Sett inn bilde av produkt her
23. oktober 2018 Kari Anne Sand, Ordfører
Utskrift av presentasjonen:

Nye produkter fra Finnmarksfurua Alta 12. mai 2016

Kl Om Finnmark treforum, Tredriverprosjektene, kjerneved Fylkesskogmester Helge Molvig Skogressursene – status, lokal trelast Skogbrukssjef Tor Håvard Sund Hvordan få til logistikken med lokal treproduksjon Fefo v/Ole Andre Hestmo Nå skal vi øke bruken av lokal trelast - diskusjon. Alle Kl Lunsj, avslutning Møte i dag:

Vi er en medlemsbasert næringsorganisasjon og møteplass for alle innen skogbruk og trenæring i Finnmark. Finnmark treforum skal arbeide for å øke verdiskapinga fra skogen og har særlig fokus på å få mer aktivitet innen sagbruk og videreforedling. Vi vil også øke kompetanse og samarbeid blant aktørene, bla ved å holde kurs og seminar med aktuelt faglig innhold.

Økt verdiskaping – hovedfokus, hva er gjort?

Trevirket når ikke de relevante krav som stilles til konstruksjonsvirke Vanskelig konkurransesituasjon for konvensjonell trelast Undersøkelsen har avdekket følgende muligheter for Finnmarksskogen: Stor andel kjerneved i tømmer – med gode egenskaper mht. holdbarhet og vedlikehold. Betydelig betalingsvilje i markedet for materialer med lite vedlikehold Stor totalandel av uttaket av barskog er egnet til stolpevirke. Betydelig lokalt forbruk av stolper i reindrift og gårdsdrift, samt i produksjon og vedlikehold av fiskehjell. Kapro, Aksis, Porsanger Arbeidssamvirke og andre tilsvarende bedrifter i Finnmark har en betydelig samlet produksjonskapasitet på ulike, mindre konstruksjoner og produkter. Sagbrukene i regionen har betydelig overkapasitet. Arkitektmiljø, trelasthandler og fagmiljø framhevet andre kvaliteter enn pris som avgjørende for muligheten for salg, eksempelvis: lokal tilhørighet, levetid/lavt vedlikehold, design, tilgjengelighet og presentasjonsmateriell. Hva fant vi?

KJERNEVEDPRODUKTER FRA FINNMARKSFURU – HVORFOR ? VI HAR NOEN FORDELER SOM BØR UTNYTTES: STOR ANDEL KJERNEVED – HØYT SKURUTBYTTE NATURLIG IMPREGNERT KORTREIST OG MILJØVENNLIG GOD KVALITET OG HOLDBARHET DET FINNES ET MARKED – KAN ERSTATTE SIBIRSK LERK EIERSTRUKTUREN PÅ SKOGEN ER GUNSTIG (FEFO) LEDIG KAPASITET PÅ SAGBRUK