Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der det er stor mistilpasning i arbeidsmarkedet, og der lønnsdannelsen fungerer dårlig.

Likevektsledighet Etterspørselskurven etter arbeidskraft viser hvor mange arbeidstakere bedriftene vil ansette, avhengig av hva lønnen er. Tilbudskurven for arbeidskraft viser hvor mye arbeidskraft som blir tilbudt, avhengig av hva lønnen er. Lønnskurven viser hvor høy lønnen er, avhengig av hvor stor sysselsettingen er. Likevekten i økonomien blir bestemt ved skjæringspunktet mellom lønnskurven og etterspørselskurven for arbeidskraft. (se figur neste lysbilde)

Arbeidsledighet og konjunkturledighet Forskjellen mellom arbeidsledigheten og likevektsledigheten kaller vi konjunkturledigheten. Den faktiske arbeidsledigheten i økonomien blir da summen av likevektsledigheten og konjunkturledigheten: Arbeidsledigheten = Likevektsledigheten + konjunkturledigheten Produksjonsgapet er vanligvis større enn null når arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten. Produksjonsgapet er vanligvis mindre enn null når arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten. I en kraftig lavkonjunktur er sysselsettingen lavere enn sitt likevektsnivå. Da faller vanligvis lønnsveksten. (Se figur på neste lysbilde)

Arbeidsledighet og konjunkturledighet

Arbeidsledighet og inflasjon Lønns- og prisveksten vil vanligvis stige når sysselsettingen er over sitt likevektsnivå.

Forskjeller i arbeidsledighet Historisk har det vært store forskjeller i arbeidsledighet mellom ulike land.

Hvorfor har mange europeiske land hatt langvarig høy ledighet? Forskere legger vekt på fire hypoteser, som trolig alle har noe riktig i seg. Likevektsledigheten har økt på grunn av mer sjenerøs ledighetstrygd, økt skatt på arbeidsinntekt og økt lønnspress. Økt omstillingstakt i økonomien gir høy ledighet når ledighetstrygden er god. Likevektsledigheten har økt fordi langtidsledige har blitt mindre tilpasset arbeidsmarkedet. Kraftige lavkonjunkturer har ført til at arbeidsledigheten har vært mye høyere enn likevektsledigheten over flere år.

Virkemidler for å få ned arbeidsledigheten Makroøkonomisk politikk (finans- og pengepolitikk) Arbeidsledighetstrygd (merk at for høy trygd kan svekke insentivet til å finne ny jobb) Skatter (høy skatt på lave inntekter svekker insentivet til å jobbe) Arbeidsmarkedstiltak (for eksempel hjelp til jobbsøking eller kurs) System for lønnsforhandlinger (koordinering i lønnsfastsettelsen, som vi har i Norge, kan bidra til lavere likevektsledighet) Stillingsvern (et sterkt stillingsvern gir jobbsikkerhet for arbeidstakerne, men kan gjøre bedriftene mer forsiktige med nyansettelser)