Arealplanlegging Kommunestyret 06.01.2016. Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
SNØSCOOTERLØYPER FORSØKSORDNING. Bakgrunn • Strategisk næringsplan vedtatt 2012 – ønsker snøscooterløyper. • MD inviterte til deltakelse i forsøksordning.
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Kommunal planstrategi.
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Kommunal planlegging Vi er her nå.
Samarbeidsavtale mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene
Samspill mellom de nye plantypene
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Forvaltningsnivåenes roller i planleggingen
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Kommuneplanen Del av en planstrategi (fra 2012) Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel (fra 2012)
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Aktørenes roller i planprosessene
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Arealplan, innspill, føringer og framdrift
Tjenestestedets navn Kommuneplanen – muligheter og utfordringer Mange bra forslag – mye tilpassning til god praksis Samfunnsdelen blitt tydeligere § 11-2.
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Lillemoen skole Foreløpige planer for regulering, utbygging og rehabilitering Enhet for arealplan Britt Søgaard, Charlotte Norstrøm og Erik Johan Hildrum.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
En detaljreguleringsplan blir til.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess ” Trygg i myndighetsrollen”
NY PLANDEL I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Generell del, Nasjonal del, Regional del Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD PBL-konferanse,
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kommunal planstrategi Temadag Regionalt planforum 12. april 2016.
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.
Fra idé til ferdig veg Roar Midtbø Jensen, VD NVF 8. September 2010.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Kommuneplanens arealdel Karttekniske utfordringer.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Bruk av kursmateriellet
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommunal planstrategi
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Kommunal planlegging.
Velkommen til folkemøte
Samhandling for effektive planprosesser
Effektiv og god planprosess for IC-utbyggingen
Tips, råd og verktøy til kommunenes planstrategier
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Ny by – ny flyplass 12. Oktober 2017 Kristoffer L. Seivåg
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Ny plan- og bygningslov
UU og Fylkesmannens rolle
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Arealplanlegging Kommunestyret

Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2 -

Arbeidsoppgaver Utarbeiding av kommunale arealplaner, både reguleringsplan og kommune(del)plan. Behandling av private planforslag. Utarbeiding og oppfølging av utbyggingsavtaler. Behandling av dispensasjoner fra gjeldende planer. Veiledning/rådgivning om kommunens planverk til enkeltsøkere og planfirma/forslagstillere. Bidra med plankompetanse i tilgrensende kommunale fagområder og kommunale prosjekt

Hva er arealplanlegging? - 4 -

- 5 -

«Arealplanlegging som fagområde spenner fra overordna analyser og planer, til detaljplaner for mindre avgrensa områder» Hvorfor planlegge? Styre arealbruken i kommunen. God, effektiv og langsiktig arealutnytting. Forutsigbarhet

Planhierarkiet Overordna planer: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner (areal og tema) Detaljplaner: Områderegulering Detaljregulering (Bebyggelsesplan – utgått med ny lov) (Disposisjonsplaner) - 7 -

- 8 -

Føringer for den kommunale arealplanleggingen Plan og bygningsloven – formelle krav – Hvilke planer skal/kan kommunen ha – Prosesskrav – Medvirkning – Utredningskrav – virkning for miljø og samfunn, ROS-analyse – Krav til formål og hensynssoner – Krav til innhold i planbestemmelser – Krav til utforming av kart - 9 -

Tegneregler: Tegneregler

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging – Gode og effektive planprosesser webkart – Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Klima og sikkerhet Natur- og kulturverdier Næringsutvikling – Attraktive og klimavennlige by- og tettsteder Boligbygging Samferdsel Helse og trivsel

Kommunale vedtak, føringer og forventninger – Økonomiplan og budsjett – Boligpolitisk plan (2014) – Energi og klimaplan (2015) – Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan (2014) – Kvalitets- og utviklingsplan for Helse og omsorg (under arbeid) – M.fl

Kommuneplanens arealdel Alle kommuner skal ha en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel jfr plan- og bygningsloven § Kommunen kan utarbeide kommunedelplaner for bestemte områder eller tema. Arealdelen er en konkretisering av kommuneplanens samfunnsdel, og andre kommunale planer som legger føringer for framtidig samfunnsutvikling. Arealbehovene som følger av politiske prioriteringer skal konkretiseres i arealdelen. Nasjonale forventninger skal ivaretas

Kommuneplanens arealdel forts. Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, pbl § Revisjon: Skal vurderes hvert 4. år gjennom kommunal planstrategi

Arealdelen skal angi hovedtrekk i arealdisponering og gi rammer og betingelser og nye tiltak – Planbeskrivelse og planbestemmelser – Krav om utarbeiding av reguleringsplan for nye byggeområder – Føringer for detaljert planlegging, hvilke hensyn som skal vektlegges når delområder detaljplanlegges – Kan gis unntak fra detaljplanlegging for enkelte konkrete tiltak

Plankartet skal vise hovedformål og hensynssoner

Planprosessen eks ny kommuneplan Vedtak om oppstart november 2012 Planprogram på høring (6 uker) Planprogram vedtatt av KOM januar 2013 Åpnet for innspill fram til mai 2013 Åpne møter vår og høst 2013 Siling av innspill vedtatt i KOM desember 2013 Temamøter vår 2014 Konsekvensutredning av innspill fullført oktober 2014 Vedtak i KOM om utlegging til første høring april 2015 (6 uker)

Bearbeiding av merknader høst 2015 Ny behandling i KOM før andre høring (feb/mars 2016) Mekling - dersom det fortsatt ligger innsigelser til planforslaget etter andre høring Behandling i KMD – dersom ikke enighet ved mekling

Kommunestyrets rolle § 3-3 Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen

Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. Se også kap IV, §§ 10-1 – 13-4 Delegasjonsreglement

Gjeldende overordna arealplaner Kommuneplanens arealdel (1993) Kommunedelplan for E6 Ringebu sør - Frya (2012) Kommunedelplan for Kvitfjell (2012) Kommunedelplan for Venabygdsfjellet (2007) Kommunedelplan for Fåvang østfjell (2004) Kommunedelplan for del av Sør-Vekkom (1996) Kommunedelplan for Bånsetra – Veslesetra (1995) Eldre kommunedelplaner for tettstedene

Reguleringsplaner Vi har ca 150 reguleringsplaner Antall til godkjenning varierer, ca 5 pr år de siste årene Viktige tema de siste årene: Sentrumsområder (Fåvang) Boliger (begge tettstedene) Hytter (Kvitfjell, Venabygdsfjellet og Fåvang østfjell) Samferdsel (gang-/sykkelveier og E6) Forventer flere reguleringsplaner etter at ny arealdel er vedtatt

Hva er en reguleringsplan? Detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse

- 24 -

- 25 -

Områdereguleringsplan (kommunal) – Områdevis planavklaring, med krav om detaljregulering for hele eller deler av planen før utbygging Detaljreguleringsplan(privat eller kommunal) – Gir grunnlag for utbygging Rettsvirkning av reguleringsplan – Ekspropriasjon – Skal vurderes på nytt etter 10 år

Bebyggelsesplaner – Erstattet av detaljreguleringsplan i pbl 2008 Disposisjonsplaner – Ikke juridisk bindende

Planprosess reguleringsplan Oppstartsmøte med forslagstiller (adm) Varsel om planoppstart til alle berørte (forslagstiller) (Planprogram til høring i 6 uker – dersom planforslaget er i strid med overordna plan) Utarbeiding av planforslag (forslagstiller) Politisk behandling av planforslag (UPT) Høring/ettersyn min 6 uker (kommunen) Bearbeiding av plan etter høring (forslagstiller) Politisk sluttbehandling (UPT og kommunestyret)

Kommunale reguleringsplaner: – Medvirkning – informasjonsmøter Overføring av planforberedelse pbl § 3-7: – Større samferdsel og infrastrukturtiltak Statlig reguleringsplan pbl § 6-4:

Klagebehandling Vedtak om kommuneplan kan ikke påklages jfr. pbl § Vedtak om reguleringsplan kan påklages jfr. pbl §

Dispensasjon fra plan Kommunen kan gi dispensasjon fra reguleringsplan eller fra kommune(del)plan for gjennomføring av tiltak. For å kunne gi dispensasjon må kravene i plan- og bygningsloven § 19-2 være oppfylt. 1. Det er et krav at en dispensasjon ikke setter hensynet bak planen vesentlig til side. 2. Fordelene med en dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Dispensasjon eller planendring? Hva er mest hensiktsmessige?

Dispensasjon forts søknader pr år. Saker som berører regionale eller nasjonale interesser skal sendes på høring før behandling. Behandlingstid på 2-3 mnd. Delegasjon: De aller fleste saker behandles av UPT, ikke- prinsipielle saker behandles av rådmannen fortløpende