Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Vurdering for læring.
Matematikklek i Solsletta barnehage
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
STASJONSUNDERVISNING
Veiledet matematikk.
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Praksislærermøte GLSM-praksis
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Presentasjon av spokus i HiØ-perspektiv
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Fra FLU til BLU Ny barnehagelærerutdanning
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
Ny rammeplan for barnehagen
BRUK AV DATA I BARNEHAGE/SKOLE
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
"God bagasje på livets reise."
Magritt Lundestad, høgskolelektor, pedagogikk, FLU,
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Tidlig innsats i matematikk
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Toddlergeometri Hva er det ?.
FoU i Praksis 2004 Trondheim Berit Bratholm og Kristin R. Tholin.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Deltakende læring.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Lekens betydning for læring av matematikk
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
VEL MØTT TIL NYTT BARNEHAGEÅR Introduksjon med styrer Sonja Iversen Gjennomgang av planer og satsingsområder HMS Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
HILLEVÅG BARNEHAGE ”ET STED DER ULIKHETER SKAPER MULIGHETER”
Toddlergeometri Hva er det ?. Og hva er egentlig geometri ? En del av matematikken En del av matematikken som vi fra fødselen av bruker for å kunne tolke.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
Former – mer enn bare navn Todimensjonale former i barnehagen Line I. Rønning Føsker F2C 21.januar 2009.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
Lekens egenverdi.
Observasjon og kartlegging av barns språk
«Utviklende læring i matematikk»
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Pedagogisk dokumentasjon
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Den gode overgangen A – Forarbeid
Engebråtenmodellen.
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.

For et moderne samfunn er det avgjørende nødvendig med et høyt nivå når det gjelder matematisk forskning og anvendelse. Matematisk kunnskap er viktig som del av allmennkunnskap. Matematikk fremstår som et av skolens viktigste fag.

Studenten skal sette seg inn i følgende områder: - Tallforståelse og bruk av tallstørrelser Sammenligning og måling. Geometri gjennom lokalisering og arbeid med former. - Klassifisering og ordning. - Strategier og planlegging. Tallregning for første trinn i grunnskolen

Språkets rolle for matematikklæring. Barns former for symbolisering og sammenhengen med matematikk som språk. Betydningen kontekst har for læring og hvorledes barn utvider sin begrepsforståelse gjennom oversettelse av nye situasjoner til tidligere kunnskap. viklingen av elementer i barns tallbegrep.

- Læringsteori særlig knyttet til Piaget og Vygotsky. Forståelse av barns ulike sosiale og kulturelle bakgrunn og den rolle dette spiller for læreprosesser Forebygging, av matematikkvansker

Organisering og arbeidsformer Arbeidsformer Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan anvendes i barnehage og i 1. klasse i grunnskolen. Undervisningen vil inneholde varierte arbeidsformer som for eksempel: - Gruppearbeid - Forelesninger - Veiledning - Individuelt arbeid

Studiet setter krav til selvstudium. Forelesningene vil ikke dekke hele pensum. I undervisningen vil en prøve å integrere den didaktiske delen i den faglige så langt råd er. Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter.

Målområder og mål Faglig kunnskap Pedagogisk arbeid med barn Samhandling og refleksjon.

Faglig kunnskap ha kunnskap om barns undringskompetanse ha kunnskap om hva språket har å si for utviklingen av matematikk hos små barn ha innsikt i hvordan barn utvikler matematikkforståelse ha kjennskap til de matematiske emnene tall, regning med tall og geometri vise innsikt i matematisk kunnskap og aktivitet som er aktuell ut fra rammeplanen for barnehagen og læreplanen for det første året i grunnskolen

Pedagogisk arbeid med barn kunne bruke matematikk på varierte måter i pedagogisk arbeid med barn, for å utvikle deres matematiske kompetanse. kunne dokumentere barns matematiske kompetanse og læringsprosessene som fører frem til økt kompetanse vite hva det innebærer å være en kompetent samtalepartner/undringspartner være fortrolige med å observere og bruke matematikken i barns lek.

se matematikk i et bredt perspektiv være i stand til å knytte eksempler fra barns erfaringsverden til arbeidet med matematikk kunne delta i aktiviteter sammen med barn der matematiske kunnskaper virker sammen med andre kunnskapsfelt i samtale og lek ha bakgrunn for å legge til rette, gjennomføre og vurdere begynneropplæring i matematikk det første året i grunnskolen.

Samhandling og refleksjon kunne samtale med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen om matematiske emner som elementer i barns utvikling vise innsikt i og kunne reflektere over bruk av leketøy, spill, IKT og andre tekniske hjelpemidler i faget kunne reflektere over hvordan ulike kulturer og fysiske omgivelser i barnehagen og skolen legger premisser for arbeidet med faget, og hvordan førskolelærere kan være med på å gjøre overgangen til skolen best mulig

Innhold Faglige emner Tall og regning med tall Tallsystemer Måling To- og tredimensjonal geometri

Didaktiske emner Barnets tallbegrepsutvikling Geometri og små barn Læringsteorier som er aktuelle i matematikk Begrepsutvikling i matematikk og språkets betydning for denne Pedagogen -den kompetente samtalepartner Dokumentasjon av barns læringsprosesser i matematikk

Det fysiske miljøets betydning for det matematiske barnehagebarnet Lekens betydning for barns matematiske utvikling Bruk av tekster (eventyr, sanger, rim, regler m.m) og spill Problemløsning og utforskning Barn som forskere Begynneropplæring i matematikk

Litteratur og kunnskapskilder Solem/Reikerås: ”Det matematiske barnet” Ca. 240 s. Artikkelsamling ”De små teller også” Ca. 100 s. Tangenten nr. 2/2003 Tema: Begynneropplæring Ca 20 s. M.J.Høines: ”Begynneropplæringen” Ca. 30 s. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagen Q-0903B Artikler (deles ut eller tilgjengelig digitalt)

Supplerende litteratur: Doverborg/Samuelsson: ”Små barn i matematikkens verden” Nora Linden: ”Stillaser – om barns læring” Herbjørnsonsen, O. (1998): ” Rom, form og tall. Matematikkdidaktikk for barnetrinnet”

PAUSE