Intensjons- og samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Oppdatert pr

Bidrag til: at en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og for samfunnet reduksjon i bruken av uføretrygd og i sykefraværet å ta bedre i bruk eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft i arbeidslivet (jfr. "Nasjonalt krafttak for eldre i arbeidslivet" for å motvirke tidlig avgang blant eldre i arbeidslivet).

Målet er: å redusere sykefraværet med minst 20 % for hele avtaleperioden å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede) enn i dag. å øke den reelle pensjoneringsalder (dvs. den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet)

Bedre oppfølging av sykemeldte Tidligere intervensjon og kvalitativt bedre oppfølging av sykmeldte for å forebygge langtidsfravær og "utstøtning". Tiltakene skal forankres på arbeidsplassen og ansvarliggjøre arbeidsgiver og arbeidstaker. Større vekt på funksjonsevne. Aktiv dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mer målrettet bruk av offentlige støtteordninger for å støtte opp om forebyggende og inkluderende tiltak på arbeidsplassen.

Regjeringens bidrag Folketrygden dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden når årsaken til sykefraværet er relatert til svangerskapet og omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig. Arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år er redusert med 4 prosentpoeng fra Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget endringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakerne eller for arbeidsgiverne i avtaleperioden.

Samarbeidsavtale For å realisere målene i intensjonsavtalen er det viktig å få en god forankring i virksomhetene. Derfor er det utarbeidet en egen arbeidsavtale mellom den enkelte virksomhet og myndighetene (trygdeetat). Denne avtalen kalles samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, og er utformet som en rammeavtale som er lik for alle virksomheter (uavhengig av størrelse, bransje, organisasjonstilknytning, geografisk lokalisering m.m.)

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale inngås mellom den enkelte virksomhet og trygdeetaten. ”I staten kan definisjonen av ”virksomhet” i dette arbeidet være uhensiktsmessig, spesielt der virksomheten er spredt over et stort geografisk område. Det anbefales derfor at fagdepartementet delegerer myndighet til å tegne en samarbeidsavtale med trygdeetaten etter hensiktsmessighetsprinsippet.” Personalmelding nr. 27/2001 Gjelder Statens personalhåndbok pkt

Avtalens mål Redusere sykefraværet Tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne Øke den reelle pensjoneringsalder.

Virkemidler for inkluderende arbeidslivsbedrifter Anledning til å benytte aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning av trygdeetaten Egen fast kontaktperson i trygdetaten til hjelp til oppfølgingen av sykemeldte i virksomheten Bedriftshelsetjenester i IA-virksomheter får en egen refusjonstakst i folketrygden i arbeidet med å tilbakeføre langtidssykemeldte/uførepensjonister i arbeid. Utvidet bruk av egenmelding til 8 kalenderdager pr fravær med øvre tak på 24 dager pr. år

Arbeidsgivers ansvar Ta initiativ til, og bidra positivt til dialog og samarbeid med arbeidstakerne, som grunnlag for oppfølgning og tiltak Etablere rutiner for oppfølging av sykemeldte i samarbeid med tillitsvalgte Utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den enkelte sykemeldte Føre fraværstatistikk og oversikt over arbeidstakere på tiltak

Arbeidsgivers ansvar Legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne Legge til rette for å kunne rekruttere og beholde eldre arbeidstakere

Sykefraværsgaranti Når en arbeidstaker pga sykdom ikke kan fortsette i sitt arbeid (stilling), forplikter arbeidsgiveren seg, i samarbeid med myndighetene, til å bidra til omskolering-/etter-og videreutdanning slik at arbeidstakeren kan bli kvalifisert til nytt arbeid (stilling) innenfor virksomheten. Rammene for et slikt arbeid fastsettes og drøftes av partene lokalt.

Opplysninger om funksjonsevne Arbeidstakerne forplikter seg til å bidra med opplysninger om egen funksjonsevne ved sykmelding, slik at relevante tiltak kan settes inn raskest mulig. Arbeidstaker skal slutte opp om en dialog med arbeidsgiver om mulige tilrettelegginger i arbeid og være med på å bruke de virkemidler som står til rådighet for arbeidsgiver-/arbeidstaker.

Arbeidstakers ansvar Bidra til positiv dialog med nærmeste leder om egen funksjonsevne og nødvendige tiltak for å være i eller komme tilbake til arbeid Ved fravær, straks melde fra til nærmeste leder om forventet fraværslengde Levere egenmelding eller sykemelding Opplyse om fraværet er relatert til arbeidssituasjonen

Arbeidstakers ansvar Opplyse om egen funksjonsevne og mulighet for å være i hel- eller deltidsarbeid Delta i utarbeidelsen av egen oppfølgingsplan og bidra til aktivt til tilrettelegging av arbeidet og avklaring av funksjonsevne

Trygdeetatens ansvar Gi arbeidsgiver og arbeidstaker tilbud om informasjon og veiledning vedrørende rutiner for oppfølging, fraværsregistrering og økonomiske støtteordninger Gi råd og veiledning i vanskelige enkeltsaker Sørge for at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt på bakgrunn av skriftlig dokumentasjon. Bistå virksomheten med utviklingstiltak som støtter opp om samarbeidsavtalen.

Trygdeetatens ansvar Koordinere bistand fra trygdeetaten, og ved behov overfor andre offentlige instanser (Aetat, Arbeidstilsynet, helse- og rehabiliteringstjenesten). Tilby statistikk over virksomhetens/bransjen sykefravær fra sentral sykefraværsstatistikk. Samarbeide med virksomhetens bedriftshelsetjeneste. Gjøre seg kjent med delmålene som er fastsatt i virksomheten i henhold til samarbeidsavtalen.

Mer informasjon Veiledningsmateriell i forbindelse med avtalen: Informasjon fra Arbeids og administrasjonsdepartementet: Kontaktperson i forbundet forbundssekretær John Leirvaag Tlf

Status Ca 6540 avtaler som omfatter ansatte (april 2004) Dette tilsvarer 54,3 prosent av landets arbeidsstokk To av tre IA ansatte arbeider i statlige, fylkeskommunale eller kommunale institusjoner I en evaluering utført av Econ blir det påpekt at mange statlige virksomheter som er pålagt å bli IA- virksomheter, er mindre motiverte enn andre andre IA-virksomheter