Folkeavstemning i Stavanger 30. mai Jarl Harry Gjedrem

STAVANGER KOMMUNE Bakgrunn og status ■ Kommunereformen ■ Utredning om «regionkommune» bestående av åtte kommuner ■ Prinsippdokument om kommunesammenslåing av Stavanger, Sandnes og Sola ■ Et flertall sa ja i Stavanger, et overveldende flertall sa nei i Sandnes og Sola ■ Egne drøftinger med to andre kommuner, Rennesøy og Finnøy, og mulige sonderinger med andre

STAVANGER KOMMUNE Aktuelle problemstillinger ■ Ønske om å klarlegge folkemeningen ■ Hvordan? ■ Rådgivende folkeavstemning ■ Innbyggerundersøkelse ■ Folkemøter ■ En kombinasjon av ovenstående ■ Annet

STAVANGER KOMMUNE Valg av metoder ■ En innledende innbyggerundersøkelse ■ Folkeavstemning ■ Folkemøter ■ Annet ■ Utsendelse av husstandsbrosjyre ■ Felles annonsering av praktisk opplegg ■ Informasjon på kommunens nettside

STAVANGER KOMMUNE Nærmere om folkeavstemningen ■ Søknad om tilgang til EVA – ble avslått ■ Mottok tilbud om forhåndsstemmegivning gjennom internett fra NTVC ■ Stavanger og Sola sa ja til dette tilbudet ■ Forhåndsstemming med papir mai og elektronisk mai ■ «Valgting» 30. mai kl ■ Stavanger hadde to spørsmål til velgerne med svaralternativene ja, nei og blank

STAVANGER KOMMUNE Valgresultat ■ Valgdeltakelse 25,7 prosent ■ Av disse forhåndsstemte 76,7 % via internett og mer enn halvparten av disse siste døgn ■ På spørsmålet om sammenslåing med Sandnes og Sola var tallene slik i Stavanger: ■ 57,2 prosent stemte ja ■ 38,8 prosent stemte nei ■ 4,0 prosent stemte blankt eller svarte ikke ■ I Sandnes og Sola stemte over 80 prosent nei

STAVANGER KOMMUNE Noen refleksjoner her og nå ■ Folkeavstemning virker polariserende ■ Nei-siden lar seg lettere mobilisere ■ Krevende å kjøre folkeavstemning, hvem har ansvar for hva, hvilke regler gjelder, står alene etc. ■ Bruk av internett medførte trolig en høyere valgdeltakelse, traff en nerve i befolkningen ■ Kommunereformen er egentlig en nasjonal reform, men håndteres så langt som en lokal reform ■ Hva gjør Fylkesmannen i de ulike fylkene?

Folkeavstemninger Mangel på elektronisk manntall gjør at konvolutter har blitt valgt til forhåndsstemming i mange kommuner Oftere deltakelse ned til 16 år av 192 folkeavstemninger har 16 års grense Folkeavstemning koster mer pr innbygger enn ordinære valg Det kreves mer personell og mer manuelt arbeid Det planlegges mindre- kommunene må hjelpe hverandre

Hva sa lokalavisen etter av folkeavstemningen var avsluttet? Foto: Øyvind Bones, Steinkjer-Avisa

Stor jobb Et stort apparat måtte til for å høre stemmene til av de totalt stemmeberettigede I Steinkjer. Nærmere 130 personer har vært engasjert for å gjennomføre forhåndsvalget siden 2. mai og selve valgdagen med 16 valgkretser. – Vi er heldige i Steinkjer som har mange oppgående pensjonister som stiller opp. Mange velger å ta på seg jobben for ulike lag- og organisasjoner, som får betalingen for jobben, mens andre stiller som privatpersoner. Flere av pensjonistene deltok også på forrige valg, og tar med seg nyttig erfaring, sier valgstyrets sekretær Kari Aarnes i Steinkjer kommune. Satt av kroner Like før midnatt mandag var alle stemmene talt opp og onsdag var den endelige opptellingen avsluttet. Torsdag ble resultatet av folkeavstemningen formelt godtkjent av valgstyret, som ledes av ordfører Bjørn Arild Gram. Samtidig som det ble vedtatt å gjennomføre folkeavstemning i Steinkjer kommune ble det satt av kroner til gjennomføringen fra formannskapets disposisjonsfond, og kroner i statlig tilskudd. Endelig prislapp på folkeavstemningen er ikke klar, men gjennomføringen av forrige kommunestyrevalg kostet kroner.