Hvorfor fikk vi EØS-avtalen…. ….og hvem sto bak?

Presentasjon om: "Hvorfor fikk vi EØS-avtalen…. ….og hvem sto bak?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor fikk vi EØS-avtalen…. ….og hvem sto bak?
Faglig EU-EØS-seminar – Gunnar Rutle

2 Er EØS-avtalen en handelsavtale?
I den offentlige debatten fremstilles EØS-avtalen som en (fri)handelsavtale, og av stor betydning for norsk eksport. Det er betydningen for handelen tilhengerne av EØS-avtalen vil diskutere. De er klar over at da vinner de lett diskusjonen. «Vi må jo sikre vår eksport», påstår de. Og ingen vil jo at vår industri skal miste muligheten for å eksportere varene sine. Men EØS-avtalen var tenkt som mye mer enn en handelsavtale. Vi hadde allerede en god handelsavtale med EU fra 1972, så det trengte vi ikke. Også andre avtaler (f.eks. WTO) sikrer at det ikke opprettes nye tollmurer uansett hva som skjer med EØS-avtalen.   Så hva var poenget?

3 Hvordan sikre EU-medlemsskap hvis folket stemmer NEI?
Da EU-tilhengerne på slutten av 1980-tallet på nytt ville prøve å få Norge med i EU, så innså at de kunne tape en ny folkeavstemning. De (dvs Statsminister Gro Harlem Brundtland) laget derfor en plan B: et par tiltak som de regnet med etter hvert skulle «tilpasse» oss inn I EU

4 Tiltak 1: tilpasning av lovverket
1988 vedtok Gro-Harlem-Brundtland-regjeringen at alle nye norske lover og forskrifter skulle tilpasses EFs regelverk.

5 Tiltak 2: en to-trinnsrakett inn i EU
Samtidig planla statsminister Gro Harlem Brundtland EØS-avtalen sammen med EF-kommisjonens leder Jacques Delors. EØS-avtalen var tenkt som en to- trinns-plan for å få Norge inn i EU: Først en EØS-avtale som i praksis var et nesten- medlemskap i EF, men uten innflytelse. Så regnet de med at folk etter hvert heller ville ønske et fullt medlemskap. Men det skjedde ikke.

6 Hvordan EØS-avtalen ble til
Den ledende kraften bak innføringa av EØS-avtalen var statsminister Gro Harlem Brundtland. Mye tyder på at EØS egentlig var hennes idé. Formelt ble EØS-forhandlingene satt i gang på initiativ fra EF- kommisjonens leder Jacques Delors i 1989 Spesialrådgiver Jonas Gahr Støre ledet forhandlingene fra norsk side.  Støre hadde studert statsvitenskap i Frankrike i første halvdel av 1980-årene med en franskmann ved navn Jacques Delors (!) som sin mentor.  EØS-avtalen ble undertegnet i Porto 2. mai Stortinget ga samtykke til ratifikasjon av traktaten fredag 16. oktober EØS-avtalen er gjennomført i norsk rett ved EØS-loven av 27. november Altså to år før folkeavstemningen om EU- medlemskap 28. november 1994! Hvis Gro Harlem Brundtland er EØS-avtalens mor, så er Jonas Gahr Støre avtalens far

7 Hvorfor sånt hastverk med å vedta EØS-avtalen?
Forklaringen er enkel: Det måtte ¾ flertall til på stortinget for å vedta avtalen. Før stortingsvalget i 1989 hadde EU- og EØS- spørsmålet ikke vært oppe til diskusjon, og der var stort flertall for EU-medlemsskap i DET Stortinget. Men ut over 90-tallet ble det klart at en måtte forvente at et Storting valgt i 1993 ville bli langt mer EU- og EØS-kritisk. Meningsmålinger viste flertall mot både EU- og EØS-medlemsskap Det var altså viktig å ta avgjørelsen før valget Det er forklaringen på at avgjørelsene ble tatt i 1992

8 EØS-avtalen var altså et politisk kupp!
Vurderingene til Regjeringen og EU tilhengerne viste seg å være riktig 16. oktober 1992 stemte 130 representanter for og 35 imot EØS-medlemsskapet. For å forhindre EØS- medlemsskapet måtte 42 av de 165 representantene stemt mot. Ved stortingsvalget i 1993 fikk SP 32 representanter, SV 13 og RV 1. Til sammen 46 representanter, mer enn nok til at de ville ha forhindret norsk EØS-medlemsskap.

9 EØS-avtalen er noe langt mer enn en handelsavtale
Foruten deltagelse i det indre marked, omfatter EØS-avtalen også samarbeide innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Både reglene for det indre marked og regler for sosiale spørsmål har stor innvirkning på arbeidslivet og på utviklingen av velferdsstaten, som er det vi skal se mer på på dette seminaret. EØS-avtalen er også dynamisk i den forstand at nye regler for det indre marked hele tiden utformes og gjøres gjeldende for hele EØS.

10 Var EØS-avtalen mer enn bare en handelsavtale.
Om det gikk det store diskusjoner før folkeavstemningen i Her et lite klipp fra den siste TVdebatten før folkeavstemningen tv/NNFA / (7 min og 15 sekunder ut i innslaget) De som ble sagt finner du på de neste to lysarkene

11 Hva ble sagt i den siste TV-debatten 1994 - 1
Anne Enger Lahnstein: Jeg må si at jeg syns det er trist at Aps ledelse her er landet på feil side i konflikten mellom arbeid og kapital P.Leder Ingolf Håkon Teigene: feil side i konflikten mellom arbeid og kapital. Det er en så pass utfordring at enten Brundtland eller Jagland må få svare på det AHL fortsetter: Jeg sitter her med brev fra NHO- sjefen om at de skal gjøre hans jobb og være talerør for ham

12 Hva ble sagt i den siste TV-debatten 1994 - 2
Gro Harlem Brundtland: Altså, her sitter AEL og sier at det vil svekke de faglige rettighetene. Det er feil. Det er feil. Det går ikke an at du sitter her og og sier dette etter å ha blitt arrestert så mange ganger. IHT: Hvor står dette da? AHL: Dette står skrevet i de økonomiske retningslinjene finansministeren har skrevet under GH: Dette er LØGN. Det er ikke noen retningslinjer… IHT: Sier du at AEL lyver? GHB: Ja, det gjør jeg nå – nå syns jeg grensen er nådd

13 Og da er vi klare til dagens tema
Har EØS-avtalen fått betydning for norsk arbeidsliv og for den norske velferdsstaten? Vi har tre flotte og kunnskapsrike innledere til å snakk om dette: Lars M. Johnsen, leder Norsk Transportarbeiderforbund skal snakke om EØS sin virkning på arbeidslivet Asbjørn Wahl, spesialrådgiver i – og tidligere leder av – For Velferdsstaten skal snakke om EU/EØS og velferdsstaten Jan Olav Andersen, leder EL og IT-forbundet skal ta opp hva som er alternativene til EØS?