Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

UU og Fylkesmannens rolle

Advertisements

Spredt utbygging på jordbruksarealer

Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen

Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.

Saksbehandling i ht Plan- og bygningsloven

Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel

GRUPPE 14 Bygging i 100-metersbeltetGruppe F

Vernekategoriene Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat

Grimstad kommune Planbehandling - ønsker og praksis -

Tidsfrister i planleggingen

To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.

Fradeling av boligtomt Jacob Sæthres veg 4 – Klage på avslag

BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA

Samarbeidsavtale mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene

Samspill mellom de nye plantypene

Noen erfaringer og betraktninger fra Modum kommune

FYLKESMANNEN I HEDMARK

Eksp. sjef Frøydis Vold, Landbruks- og matdepartementet

Reguleringsplaner.

Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.

Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune

§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer

Planbestemmelser.

"Hvordan lykkes som småbedriftsledere og bønder ?

Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.

Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.

Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.

Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009

Maridalen – gang-sykkelveg

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.

Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.

Kommunale arealplaner

Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg

Nytt dobbeltspor Oslo – Ski Follobanen

Markaloven og Maridalen Fem fylker – 19 kommuner 310 km2 i Oslo 850 km2 i Akershus 325 km2 i Buskerud 210 km2 i Oppland 5 km2 i Østfold Til sammen 1700.

Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.

PLAN OG BYGNINGSLOVEN LOVEN HAR BESTEMMELSER OM Arealformål

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.

Reguleringsplan - planprosess

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.

Nesoddtangen Vel Årsmøte Pkt. 8 – Oppgaver for styret i neste periode Utbygging.

Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold

Rundskriv, ressursar og rettleiing til ny plan- og bygningslov

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.

Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen

Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.

Småskala landbruksproduksjon sett fra fylkesmannens ståsted Landbruksdirektør Thor Bjønnes Samling for Norsk Kommunalteknisk forening Quality Hotel, Sarpsborg.

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.

Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.

Digitale data i saker etter PBL. Sentrale lover og standarder som styrer det digitale arbeidet PBL §5 Kart og stedfestet informasjonPBL §5 Kart og stedfestet.

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Vindkraftseminar i Nordland 14. mai 2007 Jørgen Brun MD, Avd. for regional planlegging.

Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.

1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.

Forholdet til KULTURMINNER OG KULTURMILJØER i ny PBL (Plandelen) v/ Lars Ole Klavestad rådgiver/landskapsarkitekt Fylkeskonservatoren i Østfold.

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel

Velkommen til folkemøte

Verdensarven Buffersoner og oppsluttende verdier

Dispensasjonspraksis i Tromsø kommune

E 134 Åmot-Vinjesvingen i Vinje kommune. Planprogram 23

Planprogrammet skal sette rammen for rulleringen av kommuneplanens arealdel, og er en del av oppstart for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre.

Program for kvelden : Velkommen

Områderegulering for Øvre Sem

Tilknytningsplikt til offentlig avløp

Grunnlaget for all produksjon er jorda!!

Fylkesmannen i Buskerud

Seksjon byggesak.

UU og Fylkesmannens rolle

Jordvern og leiejord Hvordan vi som landbrukskontor jobber med disse tema Stein-Even Fjellaksel, Plan- og landbruksrådgiver i Evenes kommune.

Utskrift av presentasjonen:

Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren

LD og MD 2005: Livskraftige bygdesamfunn der framtidsvilje og optimisme gis næring i form av gode rammebetingelser er avgjørende for Bygde-Norges framtid” PBL og Landbruk Pluss Tradisjonelt i LNF –mye landbruk, men lite pluss

PBL og Landbruk Pluss i Sarpsborg Landbruksplan – ”småskalaproduksjon utgangspunkt i gårdens og familiens ressurser” Retningslinjer til LNF i arealdelen: Landbruksbegrepet def. av PBL ”Kurrante” disp. (småskala og ikke konflikt) Saker med konflikt–ikke kurrant med disp

Praksis Tiltak som inngår i landbruksbegrepet Dispensasjonssaker Småskalvirksomhet uten konflikt der det skal være ”kurrant” å få disp Dispensasjonssaker der det er konflikt med andre interesser Krav om reguleringsplan evt. endring av kommuneplanens arealdel

Retningslinjer for dispensajon 1.Dispensasjon vil kunne gis til småskalaproduksjoner som ikke er i vesentlig konflikt med andre interesser som f. eks naturmiljø, trafikale forhold, støy og nabohensyn. Som småskalaproduksjoner regnes: Virksomheter som i hovedsak benytter eksisterende bygninger/anlegg på gården og som sysselsetter arbeidskraft bosatt på gården pluss inntil 2 eksterne årsverk. 2. Næringsvirksomheter som ikke kan betraktets som småskalaproduksjon ut fra ovennevnte kriterier, må som hovedregel legges til områder beregnet for formålet eller det må godkjennes gjennom kommuneplanens arealdel / reguleringsplan / bebyggelsesplan. 3. Ved dispensasjonsvurdering vil kommunen vektlegge om næringsvirksomhet ut ifra omfang og ut ifra tilknytning til landbruks- eller utmarksområdene, hører til i LNF-områdene. 4. Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål og intensjoner for utbyggingsmønster, byvekst, tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold

Retningslinjer for disp (forts) 4a. Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål og intensjoner for utbyggingsmønster, byvekst, tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold b. Om tiltaket ligger i pressområder. Med pressområder menes her en sone rundt Sarpsborg tettsted på 3 km og ved knutepunktene langs E6 (lokalisering pressområde er ikke ønskelig). c. Tiltakets områdemessige virkninger for jord- og skogsdrift eller annen primærnæring. d. Tiltakets virkninger og karakter i forhold til natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv og kulturminner, trafikale forhold, naboer, estetikk og gardstun med vekt på størrelse og volum (en lokalisering i tilknytning til tunet vil ofte være mindre konfliktfylt enn nyetableringer i utmark) e. Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg (nybygg kan være mer konfliktfylt) f. Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensning, drikkevann, utelagring eller andre visuelle forhold m.v.

Slik står vi- hvor går vi ? Landbruksbegrepet – utdypet, ikke endret Greit å gi disp. til ”kurrante” saker Konfliktsaker- pol.beh gir mulighet for å ta gode enkelt beslutninger -Gründere som hensyntar omgivelser får grønt lys Tar byråkratiet motet fra mange i startfasen ? Hva når småskala blir suksess ? Gir mange enkeltsaker ulik behandling ? Oftere krav om reguleringsplan ?