A. Nyrnes 16.10.20121 RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Sykdommer i brystet.
Hjertesvikt- veien tilbake
Førerkort. Attestarbeid kjedelig? Førerkort Attestarbeid kjedelig? Hippocrates: Helbrede-lindre-trøste.
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Hjerneslag -epidemiologi
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Genetikk og livslykke Ellen Økland Blinkenberg
Diabetes - utbredelse og utfordringer
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Brystsmerter - diagnostikk i allmennpraksis
Kvinnehjerter – ikke helt som andre hjerter
Forebyggende kardiologi – et seminar
Forebyggende kostholdsråd mot hjerte- og karsykdom
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Kan fiskebein hjelpe mot osteoporose?
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
Hjerterehabilitering
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren

Fest og foredrag for hjertehelse
Skole helsetjeneste Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år individuelle og grupperettede tiltak,
Misbruk av AAS Bivirkninger
Helse Undersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2, ) +
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Pressefrokost Litteraturhuset 30. juni Camilla Stoltenberg
EKG Elektrokardiogram.
Harry-Sam Selikowitz, Dr. Odont.
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Hva er de viktigste folkehelseutfordringene nå og fremover?
Hjerte- og karsykdom: ”No.1 killer of women”? Til tross for at hjerte-
SPSS-kurs. Program Dagen vil bli delt inn i fire bolker: Bolk 1 - 9:30-10:30 – Åpne/lagre datasett, datatyper, definere variable. Bolk 2 – 10:45-11:30.
Sykdommer knyttet til livsstil
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskap og Kunnskapssenteret RHF Topplederprogram 28 januar 2014 Magne Nylenna, direktør, professor dr.med.
Engstad Prediktorar for død etter hjerneslag.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Prehospital håndtering av cerebrale problemstillinger Tom Helge Vik Tollefsrud, Fagutvikler Prehospital klinikk, ambulanseseksjonen
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
Risiko og beskyttende faktorer for demens Professor Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse eens.
Folkehelseinstituttet som støttespiller for kommuner og fylkeskommuner innen helseovervåking – hva tilbys? Else-Karin Grøholt Avdelingsdirektør Folkehelseinstituttet.
Oppfølging av fedmeopererte Namdal Legeforum INGRI BERGIN SOLEM – FASTLEGE I GRONG/ LEGE VED FEDMEPOLIKLINIKKEN SYKEHUSET NAMSOS.
Fra initiativtaker til bruker Vibeke Johnsen Fagsjef Nasjonalforeningen for folkehelsen.
SLAGPOLIKLINIKK Christina Lindevik Kristiansand 15. april 2016.
ORØ Betydningen av alder for klinisk kjemiske parametre hos eldre/gamle Ole Rasmus Ødegaard Avd overlege, Sentrallaboratoriet Aker Sykehus.
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Gerirespirologiatri1 cand. med. Jon Hardie stipendiat institutt for Indremedisin avd. Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass Universitetet i Bergen.
Friis Aortabuen Pål Friis. Friis
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Utholdenhetstrenings rolle i preventiv geriatri
Arytmier - hjerterytmeforstyrrelse
Cerebrovaskulær sykdom – sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
Sirkulasjonsforstyrrelser del 1
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Jan Norum, Helse Nord RHF
Meta-analyser og systematiske oversikter
Obesity and Diabetes.
Program 1. dag : Velkommen
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
Synkope ( T-LOC). Transient lost of consciounes.
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+
Halvparten av verden er underernært eller feilernært
Utskrift av presentasjonen:

A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER

A. Nyrnes Data fra Tromsø- undersøkelsen

A. Nyrnes Hvorfor se på dette? Første store prospektive studie i en generell norsk befolkning Tromsø-undersøkelsen 1994/95 Hvor hyppig er AF hos oss? Hvilke risikofaktorer?

A. Nyrnes AF, økt morbiditet og mortalitet Palpitasjoner Angina Fatigue Hjertesvikt ↑ x 3 Hjerneslag ↑ x 4-5 (-7?) Mortalitet ↑ 50 % ( ♂ ) - 90 % ( ♀ ) Kognitiv funksjon ↓

A. Nyrnes AF, risikofaktorer Alder Kjønn Hypertensjon Hjertesykdom Overvekt Røyking? Alkohol? Diabetes Fysisk aktivitet? ↓? ↑? Inflammasjon Kosthold? Gener

A. Nyrnes

7

8 Befolkningsundersøkelser Hva kan vi finne ut? Tverrsnittsstudier: – Prevalens – Kan ikke avdekke årsaksforhold Prospektive studier: – Sammenheng/assosiasjon mellom eksposisjon/risikofaktorer og framtidig sykdom – Kan ikke avdekke årsaksforhold

A. Nyrnes Tromsø-undersøkelsen Totalt personer, 1235 i alle 6 us. Spørreskjema (sykd., sympt., levevaner etc.), høyde, vekt, BT, lipider Andre blodprøver, EKG (fra T3) Ekko, UL halskar&aorta, BMD, urin-us. (fra T4) Spirometri, visus, kognisjon (fra T5) Retinafoto, smertefølelse (T6)

A. Nyrnes

A. Nyrnes

A. Nyrnes Tromsø-undersøkelsen 1994/95 Møtt til undersøkelse: (77 % av inviterte) AF-gruppa: Alder: år 11 års oppfølging, endepunkter komplett t.o.m

A. Nyrnes

A. Nyrnes Registrert ved start (1994): BT, puls, høyde, vekt Hjerteinfarkt, angina, diabetes, BT-med., fys.akt., røyking, alkohol, kaffe Kolesterol (total), HDL Hjertebank

A. Nyrnes Identifisering av endepunkter (AF) Kobling av Tromsø 4-deltakere til sykehusets diagnoseregister og Dødsårsaksregisteret Søk på arytmi-koder (ICD 9 + ICD 10) Gjennomgang av journaler til pas. med kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom (men uten arytmidiagn.) Alle endepunkter validert Alle AF dokumentert på EKG

A. Nyrnes Funn AF: 361 kvinner (3,0 %) (4,2 %) menn Incidensrate (pr personår), gj.sn. 46 år: – Kvinner 2,71 – Menn 3,87 Framingham+CHS: < 64 år: – kvinner 1,9 – menn 3,1

A. Nyrnes Lone AF Kun 16 kvinner og 33 menn Def.: Ikke hjertesykdom, hypertensjon eller diabetes Alder < 65 år (opplysn. om evt. lungesykd. ikke tilgjengelig)

A. Nyrnes Lone AF, forts. LAF: 67 % menn (samsvarer med andre) 4,4 % av kvinner med AF og 7,2 % av menn med AF (ref %) Høye, men ikke slanke Yngre enn andre AF-pas. (48 vs. 65 år v/diag.) Fysisk aktivitet? – for små tall!

A. Nyrnes

A. Nyrnes Hva er palpitasjoner? (1) hjertebank, følelse av sine egne hjerteslag, særlig når hjertet slår fort eller når det slår uregelmessig som ved ekstrasystoli eller atrieflimmer. (Store norske leksikon) hjertebank a sensory symptom, an unpleasant awareness of forceful, rapid or irregular beating of the heart (UpToDate)

A. Nyrnes Hva er palpitasjoner? (2) European Heart Rhythm Association 2011: ”Little is known about the events responsible for heartbeat sensation, the afferent sensory pathways that are involved, or the higher- order cognitive processing that filters, modulates, and amplifies these stimuli and brings some to conscious attention.”

A. Nyrnes Hva er palpitasjoner? (3) Episoder med AF? Annen type arytmi? Økt sensibilitet/redusert toleranse for impulser fra hjertet? Økt oppmerksomhet hos pas. med hjertesykdom? ??? Men: Dårlig samsvar mellom opplevd hjertebank og aktuell arytmi

A. Nyrnes Oppsummering AF er trolig enda hyppigere enn vi har trodd De fleste med AF har tilleggssykd./tilstander Risikofaktorer kan være modifiserbare Hjertebank er (oftest) ufarlig, men kan være et signal

A. Nyrnes

A. Nyrnes Epilog Statistics: The only science that enables different experts using the same figures to draw different conclusions. Statistics: The only science that enables different experts using the same figures to draw different conclusions. Evan Esar ( ), Esar's Comic Dictionary Evan Esar

A. Nyrnes