Klinikk: Samspill mellom klinikk, forskning, farmasi og pasienter Magnhild Rasmussen Barneavdeling for nevrofag og Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er forsvarlighet i LAR?
Advertisements

Lungekreft og prognose
Konklusjoner Anne Hafstad Legemiddelindustrien blir stadig mer kreativ for å få oss til å skrive om deres produkter Deres jobb er å selge mest mulig.
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Utfordringer sett fra Vest (den vanskelig diagnostikken)
Steroidbehandling og oppfølging til gutter med Duchenne muskeldystrofi
Veiledning av elever / lærlinger
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Intention- Based Critiquing of Guideline- Oriented Medical Care  Hensikts basert tillnærming til besluttningsstøtte  Besluttnisstøtte kan ikke ta for.
Helse og sykdomsbegrepet
Plass for psykologien i psykiatrien? Faget, makten og æren
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Den vanskelige diagnostikken - sett fra Sør-Øst.
Industriledet forskning -- viktig kunnskapsbidrag eller skjult markedsføring? Sverre Mæhlum dr med Medisinsk direktør Pfizer.
Legemiddelindustrien i endring
Sverre Nesvåg Forskningsleder
ALTERNATIV MEDISIN.
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Nevromuskulært kompetansesenter FOU møte Tromsø 23.mai 2008
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Emnekurs i generell gynekologi
Barn som pårørende.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom Mitt liv, mine valg Lærings- og mestringskurs for mennesker med progressiv muskelsykdom.
Dengue feber og Japansk encefalitt
Barn som pårørende.
Fra resultat til veien videre Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse 8. desember.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett
Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon
- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg.
Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
1. 2 noe om hva slags tjenester sykehus yter mot andre helsetjenesteytere brukerne av disse tjenestene spesielt om fastlegens rolle, og.. hvilke arbeidsoppgaver.
Praktiske kjøreregler for oppslag i journal – og ivaretakelse av personvernet NB: Se også forklaringer i notatfeltet i denne fil.
Politisk påvirkning.
Kapittel 5 oppgave j Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Pasientkommunikasjon på nye måter Sissel Jor Oslo universitetssykehus HF.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Senter for sjeldne diagnoser
Presentasjon til møte med arbeidsgruppa for pasientar med langvarige, kroniske lidingar 17. april 2012.
Visjon for en bedre primærhelsetjenste Hege- Kristin Aune Jørgensen, Kommuneoverlege i Beiarn,
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Fra gruppe til team MMT270 Så langt er det gitt en innføring i kreative næringer, opplevelsesnæringer og medier/formidling. Vi har også sett på hvilke.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
Monogen arv Autosomal dominant Autosomal recessiv X-bundet recessiv.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Helsesøsterkongressen 2017
Å få barn Skal – skal ikke ????
Risikominimeringstiltak
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Veiledningstjenester ved Legemiddelverket
Veien inn i ledelse ER LEDELSE NOE FOR DEG? ER DU DEN VI SER ETTER?
Enkel brukerveiledning
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Viktige spørsmål om kjønn, samliv og barn
Utskrift av presentasjonen:

Klinikk: Samspill mellom klinikk, forskning, farmasi og pasienter Magnhild Rasmussen Barneavdeling for nevrofag og Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander, Oslo universitetssykehus

Klinikk Barn og unge med sjeldne diagnoser Mange av tilstandene er progredierende Det viktigste spørsmål når diagnosen er stillet: –Kan sykdommen behandles?? Alltid er det noe som kan gjøres, men årsaksrettet terapi?

Årsaksrettet behandling Benmargs-/stamcelletransplantasjon aktuelt i en del tilfelle (f.eks.:Hurler, X-ALD, (presymptomatisk) MLD) Enzymerstatningsterapi et viktig framskritt ved særlig en del lysosomale sykdommer (f.eks.:Pompe, Gaucher, Morquio, Fabry, evt.NCL-variant) Substrat-reduserende behandling (f.eks.: Gaucher, Niemann-Pick C) Modifisere avlesning av DNA (f.eks. Duchenne muskeldystrofi, spinal muskelatrofi)

Tilgang til behandlingen? Etablert behandling som kan rekvireres rutinemessig Tilgjengelig, dyr behandling, men svarer effekten til prisnivået? Behandling under utprøving, ikke godkjent –«Clinical trials» oftest med strenge kriterier for inklusjon

Pasientene Familiene ofte svært godt oppdatert om hvilke muligheter som finnes –Internett/pasientorganisasjoner/facebookgrupper Ikke sjelden at familiene bringer oss ny informasjon –Vår jobb blir da mer å bidra til sortering og ta nødvendige videre kontakter

De nye behandlingene Ofte ikke fullstendig helbredende, men kan bremse/mildne sykdomsutviklingen At fokus settes på sykdommen er i seg selv svært positivt og skaper forventninger. Også beskjeden bedring av betydning, et steg i riktig retning

Forskning/farmasi Utvikling av medikamentene: farmasøytisk industri en hovedaktør Ofte mange års grunnforskning. Prøving/feiling. Krever satsning. Kostbart Ofte etterhvert i nært samarbeid med personer vi kjenner som «tunge» fra klinikken Hva er effektiv behandling? Mye arbeid legges i å lage kriterier for hva som skal kreves –F.eks. 6 minutters gangtest har blitt viktig parameter

Forskning, forts. Studier av «naturlig forløp» har fått en viktig plass I mange tilfelle viser forløpet av sykdommen stor variasjon pasientene imellom Pasientregistere i økende grad viktig for å kunne rekruttere de aktuelle pasientene –Ofte nødvendig med internasjonale registre

Farmasi, forts.: Står om store penger for firmaene Økende formelle krav til konfidensialitet Undertegning av kompliserte «Confidential Disclosure Agreements» det første man møtes med Vår relasjon til «Sponsorene» ikke entydig Ikke ha bindinger Ønsker samarbeid, er avhengige av dem

«Sponsor» legger premissene Hvilke land velges ut for deltakelse? –Antall pasienter –Fasiliteter –Kostnader Oppfyller pasienten kriteriene? Tidsskjema for utprøvingene

Våre oppgaver i utprøvinger Mest aktuelt i «fase III», dvs preparatet er kommet langt på veien til godkjenning. Ofte godt kjent i pasientorganisasjonene. Lovende rapporter. Vi er både behandlere og utprøvere Ivareta pasienten: «Barnet i sentrum» Bidra til å finne ut om preparatet bør komme på markedet så mange får tilgang

Forskning på barn – ekstra varsomhet Sterkt behov for og ønske om ny behandling Foreldre og barn har ikke nødvendigvis alltid helt sammenfallende interesse –Utprøvingen kan være plagsom og oppta mye tid Viktig å huske: Utprøving er en form for eksperiment, ikke etablert behandling

Ataluren På markedet med foreløpig godkjenning ved Duchenne muskeldystrofi Ca 13% av gutter med DMD har aktuell type mutasjon Høye kostnader Nylig anbefalt refundert i England av National Institute for Health & Care Excellence (NICE) Også pasient-representanter viktig stemme

Nye, svært dyre medikamenter med (foreløpig) godkjenning Behandlende lege søker om ny medisin for sine pasienter, forutsatt –Adekvat nytte –Akseptable bivirkninger Faglig forum for vurdering nytte/bivirkninger Økonomisk prioritering

Nytt preparat skal prøves ut ved DMD Vamorolone skal evt.erstatte steroider Prøves ut på ca.100 gutter i 10 europeiske land Regi: John Walton Muscuar Dystrophy Research Centre, Newcastle V/ prof. Kate Bushby & principal investigator Michela Guglieri

Klinikk: Mange barn og unge med sjeldne diagnoser –Nevrodegenerative/nevrometabolske –Nevromuskulære Ikke sjelden er sykdommene progredierende I de fleste tilfellene ingen etablert behandling å tilby som stopper sykdommen Alltid noe som kan gjøres, men uansett en fortvilet situasjon

Utprøving fra behandlernes ståsted I utgangspunktet sterkt ønske om å delta. Skaper optimisme, team-arbeid. Nyttig med en forskningspost med medarbeidere som har erfaring med den formelle siden ved medikamentutprøvinger Krever avsatt tid for alle involverte Eventuelt muligheter til selvstendige vurderinger/ gjøre opp materialer