Makroøkonomi Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk 4. utgave.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pengepolitikken og sammenhenger i norsk økonomi
Advertisements

10Velstand og velferd.
Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1
Skiftanalyser med Mundel-Fleming-Tobin modellen
Enkel Keynes-modell Lukket økonomi
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
Gjennomføringen av pengepolitikken Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo K onferanse om pengepolitikk i Norges Bank, 26. mars 2004.
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Dosent Ivar Bredesen, Oslo Markedshøyskole
Dosent Ivar Bredesen Markedshøyskolen
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
1 Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Per Richard Johansen Samfunn og økonomi, Sparebankforeningen, 22. oktober 2004.
Arbeidsledighet Forelesning mars 2010.
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 5/10-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
Enkel Keynes med endogene skatter
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Master of Management ANVENDT ØKONOMISK LEDELSE
Modul 1 Økonomi og psykologi Handelshøyskolen BI
Pengepolitikken i Norge Jan F. Qvigstad Forelesning ved BI oktober 2004.
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Hva er penger? Penger er gyldig betalingsmiddel for økonomiske transaksjoner. Både sedler og bankkort regnes som penger Penger har tre funksjoner i økonomien.
Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Inflasjonsmål I 2001 ble det innført et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Bank fikk i oppdrag å holde inflasjonen nær 2,5 % på årlig basis.Norges.
AD-AS-modellen AD = samlet etterspørsel (”aggregate demand”)
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
Kapittel 25 Stabiliserings-politikk
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Hva er inflasjon? Inflasjon er en vedvarende stigning i prisnivået. Et fall i prisene kalles deflasjon. Inflasjon innebærer ikke at alle varer stiger like.
Kapittel 23 Valutamarkeder og valutakurser
Kapittel 17 Makroøkonomi – en oversikt
Measuring production, Income and Spending
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Chapter 2: The International Monetary Environment
Macroeconomics The Big Picture
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Kapittel 14 – Valg av valutakursregime
Kapittel 4 Bruk av elastisiteter 1.
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:
Aggregert tilbud og aggregert etterspørsel
Finanspolitikk og utenrikshandel
Using the Economic Fluctuations Model
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Inflasjon og arbeidsledighet
Finanspolitikk og pengepolitikk
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Den utvidede ISLM-modellen
The Economic Fluctuations Model
The Economic Fluctuations Model
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Valutakurser og kapitalbevegelser
Finanskrisen og pengepolitikken
Using the Economic Fluctuations Model
9 Arbeidsledighet og konjunkturer
10 Konjunkturledigheten
Pengepolitikk og realinvesteringer
Åpen økonomi aggregert etterspørsel
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Grunnmodellen: likevekt
Utskrift av presentasjonen:

Makroøkonomi Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk 4. utgave

Figur 0.1 Hvordan teorier utvikles

Til din informasjon 0.1 Den statistiske troika

Figur 0.2 Anvendelse av den deriverte

Figur 0.3 Faktorer som påvirker etterspørselen etter biler

Figur 1.1 Vekst i BNP (1985 er satt lik 100)

Figur 1.2 Skjematisk fremstilling av sammenhengen mellom de forskjellige ledighetsbegrep

Figur 1.3 Skjematisk fremstilling av finanspolitiske virkemidler

Figur 1.4 Inndata og utdata i makroøkonomien

Figur 1.5 Inne i makroøkonomien

Figur 1.6 Aggregert etterspørsel og aggregert tilbud

Figur 1.7 Arbeidsmarkedet

Figur 1.8 Klassisk ledighet

Figur 1.9 Kenyansk ledighet

Figur 1.10 Veien frem

Figur 1.11 Oppbyggingen av ISLM-modellen

Figur 3.1 Strøm og beholdning

Figur 3.2 Bruttoproduksjon, bruttoprodukt og merverdi

Figur 3.3 Vare- og tjenestetilgang og verdianvendelse

Til din informasjon 3.1 Inntektsfordeling og inntektsbruk

Figur 3.4 Økosirkmodellen for en åpen økonomi med offentlig sektor.

Figur 4.1 Konsumfunksjonen

Figur 4.2 En konsumfunksjon for Norge

Til din informasjon 4.3 Noen andre konsumteorier: Figur 1 Konsumfunksjonen – på lang sikt (tidsrekkedata) og på kort sikt (tverrsnittsdata)

Til din informasjon 4.3 Noen andre konsumteorier (forts.): Figur 2 Illustrasjon av jevnt konsum sammenlignet med inntekts- vekst og inntektsfall

Figur 4.3 Den lineære investeringsfunksjonen

Figur 4.4 Lånemarkedet

Figur 4.5 Etterspørselskurven for eksportvarer

Figur 4.6 Grafen til nettoeksportfunksjonen

Figur 5.1 Likevekt i produktmarkedet på kort sikt

Figur 5.2 Den lineære konsumfunksjonen – sammenheng mellom konsum (C) og nettonasjonalprodukt (R)

Figur 5.3 Den lineære konsumfunksjonen – kan ses på som en tilnærming til den egentlige konsumfunksjonen

Figur 5.4 Multiplikatorforløpet

Figur 5.5 Keyneskrysset

Matteboks 5.2 Skiftanalyse: Figur 1 Konsumfunksjonen

Matteboks 5.2 Skiftanalyse (forts.): Figur 2 Skift i konsumfunksjonen

Matteboks 5.2 Skiftanalyse (forts.): Figur 3 Skift i kurven versus bevegelse langs kurven

Figur 5.6 Multiplikatoren

Figur 5.7 Endring av likevekt på grunn av økt pris

Figur 6.1 Virkningen av kontraktiv finanspolitikk i en overopphetet økonomi

Figur 7.1 Eksogent gitt pengemengde

Figur 7.2 Etterspørselsfunksjonen for penger (likviditetspreferansefunksjonen)

Til din informasjon 7.5 Seignorage

Figur 7.3 Tilbud av og etterspørsel etter likvider (penger)

Figur 7.4 Endringer i likevektsrenten ved endringer i nasjonalproduktet

Figur 7.5 Virkning på rentenivået av skift i pengetilbudet

Figur 7.6 Virkninger av økt pengemengde i klassikernes verden

Til din informasjon 7.8 Norges Bank: Figur fra sentralbanksjef Svein Gjedrems foredrag i Gausdal, januar 1999

Figur 8.1 Likevekt i produktmarkedet på kort sikt

Figur 8.2 IS-kurven

Figur 8.3 Skift utover i IS-kurven som skyldes økt autonom etterspørsel, det vil si i G, C 0, I 0 eller X 0 eller redusering i T

Figur 8.4 Skift i IS-kurven som skyldes endringer i inntektsuavhengig etterspørsel eller endring i nettoskatten

Figur 8.5 Konstruksjon av IS-kurven

Figur 8.6 LM-kurven

Figur 8.7 Skift i LM-kurven som skyldes endring i pengetilbudet, (a) viser skift nedover, (b) viser skift oppover.

Figur 8.9 Makroøkonomisk likevekt

Figur 8.10 Indre balanse har vi når R=R pot

Figur 8.11 Keynesiansk arbeidsledighet og ekspansiv finanspolitikk

Figur 8.12 Balansert budsjettendring (  G =  T)

Figur 8.13 Økning i pengemengden skifter LM-kurven nedover

Figur 8.14 To ekstreme LM-kurver. Den vannrette kurven oppstår når myndighetene holder en fast rente, og den loddrette oppstår når myndighetene holder et gitt aktivitetsnivå

Figur 8.15 Ekspansiv finanspolitikk skifter IS utover, mens ekspansiv pengepolitikk skifter LM nedover

Figur 8.16 Likevekt i produkt- og pengemarkedet samtidig med underskudd på handelsbalansen (L 1 )

Figur 8.17 Oversikt over de fire mulige situasjoner økonomien kan være i dersom vi verken har indre eller ytre balanse

Figur 8.18 Indre og ytre balanse og det politiske dilemma

Figur 8.19 Det politiske dilemma med underskudd på handelsbalansen

Figur 9.1 Valutamarkedet for euro

Figur 9.2 Flytende valutakurs

Figur 9.3 Dollarmarkedet

Til din informasjon 9.3 Norske valutakursregimer

Figur 9.4 Betalingsbalansekurven ved perfekt kapitalmobilitet

Matteboks 9.1 Utledning av betalingsbalansefunksjonen (forts.)

Figur 9.5 Punkter utenfor BB-linjen

Figur 9.6 Betalingsbalansekurven med og uten devalueringsforventninger

Figur 10.1 ISLM-modellen med perfekt kapitalmobilitet. ISLM-likevekt og BB-likevekt

Figur 10.2 Makroøkonomisk likevekt med positiv betalingsbalanse

Matteboks 10.2 Skiftanalyse i den utvidede ISLM

Matteboks 10.2 Skiftanalyse i den utvidede ISLM (forts.)

Figur 10.3 Virkningen av en ekspansiv finanspolitikk ved fast valutakurs

Figur 10.4 Virkningen av ekspansiv pengepolitikk ved fast valutakurs

Figur 10.5 Økt internasjonalt rentenivå

Figur 10.6 Devaluering ved perfekt kapitalmobilitet og mulighet for devalueringsforventninger

Figur 10.7 Virkningen av ekspansiv finanspolitikk ved flytende valutakurs

Til din informasjon 10.1 Europa og euro (forts.)

Figur 10.8 Virkningen av en ekspansiv pengepolitikk ved flytende valutakurs. En ekspansiv pengepolitikk fører altså raskt til en depresiering når vi har flytende valutakurs, og er samtidig et effektivt virkemiddel i sysselsettingspolitikken.

Til din informasjon 11.1 Cobb-Douglas produktfunksjon (forts.)

Figur 11.1 Makroproduktfunksjonen på kort sikt

Figur 11.2 Lineær makroproduktfunksjon

Figur 11.3 Aggregert tilbud på kort sikt

Figur 11.4 Forenklet aggregert tilbud på kort sikt

Figur 11.5 Skift i aggregert tilbud på kort sikt

Figur 11.6 Aggregert tilbud i det lange løp

Figur 11.7 Skift i makroproduktfunksjonen på lang sikt

Figur 11.8 Skift i aggregert tilbud i det lange løp

Figur 11.9 Aggregert etterspørsel

Figur AE-kurven

Figur Virkning av sjokk på etterspørselen

Figur Potensiell produksjon og faktisk kapasitetsutnyttelse

Figur AE-AT-modellen. Likevekt i produktmarkedet på lang sikt

Figur AE-AT-modellen. Likevekt i produktmarkedet på kort sikt

Figur Virkningen av et etterspørselssjokk på kort sikt og i det lange løp

Figur Virkningen av et tilbudssjokk på kort sikt og i det lange løp

Figur Virkningen av en stabiliseringspolitikk ved et tilbudssjokk

Figur AE-AT-modellen i en overopphetet økonomi

Figur AE-AT-modellen. Fra KS til LS

Figur Virkning av prisstigning i ISLM-modellen

Figur Konstruksjon av AE-kurven ved hjelp av ISLM-skjemaet

Figur Ekspansiv finanspolitikk ved variabelt prisnivå

Figur Pengepolitikken i det lange løp

Figur 12.1 Aggregert tilbud

Figur 12.2 Skift i aggregert etterspørsel fører til prisstigning

Figur 12.3 Monetaristenes produktmarked

Fra pressen 12.2 Pengemengde og inflasjon

Figur 12.4 Kostnadsinflasjon

Figur 12.5 Phillipskurven

Figur 12.6 Phillipskurver for USA

Figur 12.7 Samtidig skift i AE-kurven og AT-kurven

Figur 12.8 Skift i Phillipskurven

Fra pressen 12.4 Phillipskrøllene (forts.)

Figur 12.9 Deflasjon