Lane Hospital, San Francisco CA; January 2, 1895

Infeksjonskontroll på sykehus Andreas Radtke Overlege smittevern, St.Olavs hospital

Hvilken er de fire viktigste helsetjensteassosierte infeksjoner (HAI): 1.Central-line-associated blood-stream infections (CLABSI) 2.Hospital-assosiert diaré (norovirus o.l.) 3.Post-operative sårinfeksjoner (POSI) 4.Catheter-associated urinary tract infections (CAUTI) 5.Clostridium difficile assosiert diaré 6.Hospitalervervet nedre luftveisinfeksjon

Oppgaver i smittevern (på sykehus) Forebygging av smitte Infeksjonsregistrering Antibiotikastyring

Prevalens og insidens Hvordan skal man gjennomføre en –Prevalensmåling –Insidensregistrering av helsetjenesteassosierte infeksjoner?

NOIS: Norsk overvåkningssytem for infeksjoner i spesialisthelsetjenesten keisersnitt aortocoronar bypass hofteproteser kolecystektomier colonkirurgi

Den usynlige utfordringen

Håndhygiene: sentralt i forebygging av kryssmitte Håndhygiene til rett tid de 5 anledninger for håndhygiene! rene hender når du beveger deg inn og ut av pasientsonen og helsetjenestesonen

HELSETJENESTEOMRÅDE PASIENTSONE Kritisk punkt for infeksjonsrisiko for pasienten Kritisk punkt med risiko for eksponering for kroppsvæsker Geografisk konsept for smitterisiko

Håndhygiene, forutsetninger Hud uten sår "Velstelte" hender Kortklipte negler (<2mm) Ingen smykker, klokker etc. Korte ermer

Håndhygiene før hanskebruk Utfør prosedyre Håndhygiene etter hanskebruk

Systematisk forbedringsarbeid Man trenger ikke å være dårlig for å kunne bli bedre

Smitteoppsporing Smittet hvor? –Hvordan? –Flere tilfeller? –Tiltak nødvendig? John Snow 1854

Utbruddshåndtering 1 pasient med –Hepatitt C –Ny influenza –Salmonella –Tuberkulose 1 pasient mistenkt for –Ebola –SARS

Utbruddshåndtering Antall pasienter med influenza –1 –10 –1.000 – –

Beskyttelse (i sykehus) Standardtiltak Kontakt-/dråpesmitte Luftsmitte BSL4

Tiltak Sykehus: –Isolering: nødvendig?, nivå –Hygienesykepleier, smittevernlege –(epidemialarm???) –Medier Kommune: –Utbrudd?  utbruddsoppklaring –Varsle FHI telefonisk, internett –Sykehjem/institusjoner –Mattilsynet –Smittevernloven: allmennfarlig smittsom sykdom –Medier

Smittekontakter Har smitten gått videre? –Hvem (immunsvekkede, risikogrupper, helsepersonell) –Mange? –Tiltak nødvendig?

Meldesystem for infeksjonssykdommer MSIS MSIS-forskrift –Liste over meldepliktige sykdommer Meldes av –Diagnostiserende lege –Mikrobiologisk laboratorium FHI melder til kommunelege

Problemmikrober Meticillinresistente Staph. aureus (MRSA) Enterobakterier med extended-spectrum betalaktamaser (ESBL) Vankomycinresistente enterokokker Pseudomonas, Acinteobacter, Stenotrophomonas…

Smittemåteog agensegenskaper Kontaktsmitte Dråpesmitte Luftsmitte Blodsmitte Høy- / lavvirulent Smitter lett? –Smittedose Overlevelse i miljø Kan lage utbrudd

Typiske spørsmål til smittevern -sykshus- Antibiotikaresistente bakterier og isolering Norovirus Opphopning av infeksjoner? Legionella Stikkskader og lignende

Typiske spørsmål til smittevern -allmennpraksis / sykehjem- Vaksinasjon Utenlandsreiser Antibiotikaresistente bakterier Legionella Stikkskader og lignende

Basale smittevernrutiner tidligere: Sykehushygieniske standardtiltak

Riktig bruk av standardtiltak beskytter arbeidstaker og pasienter i nesten alle situasjoner

Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hansker Beskyttelsesfrakk, munnbind Utstyr Renhold Sengetøy og tekstiler Tiltak for å beskytte personalet Pasientplassering

Isolering er det ekstra vi må gjøre når standardtiltakene ikke er tilstrekkelig.

Indikasjoner kontaktsmitteisolasjon Diaré: Salmonella, Shigella etc. Norovirus, Hardfore sykehusbakterier: Clost. difficile Utbredte hud-/sårinfeksjoner med Staph. aureus, streptokokker etc. Multiresistente bakterier: MRSA, ESBL, VRE Pas. innlagt fra utenlandsk sykehus …eller i avtale med smittevernansvarlig

Ordinering av isolering Isolering skal ordineres og seponeres av lege Sykepleierne må kreve en klar ordinasjon Sykepleier kan iverksette isolering midlertidig

Sluse Bad Pasientrom Dør Dekontaminator Gang

OPAERASJONSAVDELINGER OG POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER

Postoperative sårinfeksjoner Overfladiske Dype Preformerte hulrom Infiserende mikrobe er vanligvis endogen Smitteverntiltak skal sikre mot endogene og eksogene mikrober

Kilder for bakterier ved sårinfeksjoner Åpning av tarm eller slimhinner ++++ Hudflak fra personell +++ Instrumenter indirekte ++ Pasientens hud + Personellets hender (+) Luft (+) Instrumenter direkte - Fysisk miljø (forutsatt adekvat hygiene) -

Infeksjonsrisiko avhengig av operasjonstype Implantatkirurgi Vanlig ren, ikke abdominal kirurgi Abdominal kirurgi Septiske operasjoner

Operasjonsavdelinger Overordnet mål: forebygge sårinfeksjoner –Arkitektonisk adskilt –Sluse (pasient / personal) –Eget tøy –Egne desinfeksjonsprosedyrer –Eget personell (sykepleiere, renhold, teknisk) –Egen ventilasjon

Økt risk for postop. sårinfeksjon forlenget preoperativ opphold preoperativ barbering operasjonslengde kirurgisk teknikk infeksjoner andre plasser pasientrelatert faktorer implantatkirurgi

Smitteverntiltak perioperativ Færrest mulig personer tilstede Færrest mulig døråpninger Rolige bevegelser Skille ren / uren Overholde rutinene Ventilasjon Antibiotikaprofylakse

Luftmålinger Kan måle CFU eller partikler CFU-måling: aspirerer 0,5m 3 på en agar plate

Krav til luft i opersjonsstuer Vanlige operasjonstuer: <100 CFU/m 3 Laminar air flow stuer: <10 CFU/m 3 –implantasjonskirurgi