Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo 22.09.06.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
System for kompetansekrav NRHS – møte
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Grunnkurs B, EU-kurs 2 Ilsetra Kari Sollien.
Ledelse Personallederens utfordringer Personaladministrative verktøy
Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker.
Høyere utdanningsinstitusjoner i kunnskapssamfunnet – aktører eller redskaper? Bergen 6. mai, 2009 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.
IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen Høsten 2013.
Ledelse i ny organisasjon Innspill til mellomlederne i Levanger kommune Oddbjørn Vassli KPMG.
Tillitsvalgte og administrasjon - roller og ansvar Børre Rognlien 15. Mars 2012.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Eierskap og styring i høyere utdanning
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
HVA BETYR STJERNØUTVALGETS FORSLAG I FORHOLD TIL FUSJONSPROSESSEN MED NVH? Terje Holsen.
Ot prp nr 79 ( ) - ny lov om universiteter og høyskoler 1 Lovens fellesbestemmelser (I) Lovens formål og virkeområde - Institusjonenes virksomhet.
Utdanning & Forskning i Norge - Gullslottet som henger i luften? Betyr veivalgene for norsk utdanning & forskning egentlig så mye.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Fusjon HiO/HiAk - utfordringer og erfaringer
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen
Internt handlingsrom (IHR) USIT Hva vil vi med IHR? Øke UiOs interne økonomiske handlingsrom Bruke en større andel av de samlede ressursene.
Internt handlingsrom (IHR) Presentasjon på USITs allmøte 23. juni 2011 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Strategi for universitetets IT-virksomhet. Kontekst Strategi 2020 Mer strategisk IT: –U3 – USIT for UiO og UH, Rambøllrapporten –UiO-IT – Strategi, styring,
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
Departementets styring og styrenes rolle
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Visjoner om det fremtidig Kommune-Norge Administrerende direktør Sigrun Vågeng.
Ledelses- og styringsmodellen ved MN Innspill fra administrasjonssjefene.
Fakultetets styringsmodell Innspill fra instituttrådslederne v/ Bjørn Grung og Kjetil Ullaland.
Evaluering av ledelses- og styringsstrukturen ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Innledning – hvorfor og hvordan evaluere? av dekanus Hans.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
1 Kommunalminister Erna Solberg Innlegg for Nordea 3. mars 2005 Strukturendringer.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Stavanger, 21. april 2005 Om kommunegrenser og regioner - hvordan skal vi forme framtidens Norge?
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
1 Styring og ledelse ved U&H – Direktørens rolle Per Ivar Maudal, Universitetsdirektør.
Møte m/SAB arbeidsgruppe september 2015 IT for et fremragende universitet Lars Oftedal.
Fusjoner…. Prinsipper og modeller; teori og praksis Bjørn Stensaker.
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune ? Noen betraktninger fra rådmannen.
1 SIU Nasjonal profileringsstrategi Oslo, Kristin Solheim, SIU.
Kvalitetsreformen: et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Svein Michelsen og Per O. Aamodt Oslo, 22. september 2006.
På hvilke måter representerer Kvalitetsreformen en ledelsesutfordring? Bjørn Stensaker.
1 Forskning – en integrert del av kjernevirksomheten ”Hvem” Det medisinske fakultet, NTNU.
Møte i Østlandssamarbeidet Siri Halsan, KS utdanning.
Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter.
STRATEGISK STYRING OG LEDELSE: FORUTSETNINGE OG BEGRENSNINGER Irene Dahl Andersen Divisjon for psykisk helsevern Sykehuset Østfold.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Arne Bugge Amundsen Samhandling mellom de tre øverste styringsnivåene Fremlegg til styreseminar 20/
SAB styreseminar 20. oktober 2015
Skranker i arbeidslivet
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Rapport: Å ville utvikle skolen
Selskapskontroll og eierskapsforvaltning
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Utvidet ledergruppe Instituttstyre Instituttråd ?
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Utskrift av presentasjonen:

Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo

Intensjonene med KR Mjøsutvalget  Strategiskledelse  Økt effektivitet og bedre intern styring Lov om universiteter og høyskoler  Økt frihet til å utforme lederstrukturer på alle nivå

Kartlegging Tre typer av endringer:  Lederrekruttering – valg vs. ansettelse  Forholdet mellom administrativ og faglig ledelse – delt vs. enhetlig ledelse  Styrer/råd med rådgivende vs. besluttende myndighet

InstitusjonAvdeling/ fakultet Institutt Valgt delt3151 Valgt enhetlig3 (+1)*1(+1)* Ansatt delt5 Ansatt enhetlig320 (+1)*13 (+1)* Mangler styringsnivå922 Ledelsesformer ved universitet og høgskoler * Institusjon med valgfrihet og flere ledelsesformer

Hvordan kan vi forstå endringene?

Økt handlingsrom?

Hvor sentralt står ulike tiltak knyttet til Kvalitetsreformen?

Muligheter for effektiv økonomisk drift?

Økonomistyring – inntektsøkning vs. kostnadsreduksjon

Lederegenskaper – faglig eller strategisk ledelse? Høy faglig autoritet Ivaretar institusjonen interesser utad Utvikler Institusjonen ved strategisk Planlegging Sikrer maksi- mering av inntjenings- evnen Lojal overfor instrukser/ pålegg fra overordnede myndighet 14,33,279,43, Topp ledelse Ansatte

Er demokratiet endret?

Bør lederen være valgt eller ansatt?

Hvem er positive til ansatte ledere? De som har ansatte ledere og opplever stort avstand til ledelsen, ønsker seg tilbake til valgt ledelse. De som opplever nærhet vil beholde ansatt ledelse De som har valgte ledere og samtidig mener at lederen har liten innflytelse foretrekker ansatt ledelse

Konklusjon: faktiske endringer Bevegelse i retning av sterkere ledelse Formell svekkelse av de kollegiale og faglige ordningene Større vekt på institusjonenes sosiale og bedriftsmessige ansvar

Konklusjon: holdninger til nye ledelsesformer Ledelsens handlingsrom – mer autonomi? Økt autonomi på toppen og redusert på lavere nivå Økt fokus på strategisk styring? Strategisk ledelse viktigst men relativt større vekt på faglig autoritet på lavere nivå Valg av intern løsningsstrategi? Økt mulighet for effektivisering – satser på økte inntekter Endring av demokrati? Valgte ledere å foretrekke, men faktisk nærhet til lederne viktigere enn ledelsesform Formell svekkelse av de kollegiale og faglige ordningene