Skogbruksplanlegging Skogfaglig samling, Sandnes, Rogaland september 2010 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Svein Ola Moum

TSKOG status for skogbruksplanlegginga 24 mill. daa avsluttet skogbruksplan 21 mill. daa under arbeid 11 mill. daa avsluttet etterregistreringer MiS + planlagt?

24 mill. daa skogbruksplan 11 mill. daa etterreg. MiS

Sentral database for skogbruksplanlegginga 156 kommuner innlest + etterslep? Hele og deler av kommuner med MiS-figurer på kart

Kommuner med MiS-data: 2008 – 87 kommuner 2009 – 124 kommuner 2010 – 156 kommuner Dekningsgrad for kommuner varierer Unntatt Troms og Finnmark (enkelttakster)

Skogbruksplanlegging framover Ny runde med skogbruksplanlegging i områder der vi har miljøregistreringer. Hvordan vi best mulig kan bruke de dataene som er registrert? Økt aktivitet Involvering og dialog Muligheter for ajourføring (reduserer behovet for datafangst?) Relevante data Miljøhensyn Rasjonell datafangst Bruk av ”gamle” data fra skogbruksplanleggingen Planbestilling Plan på ”riktig” tidspunkt – flere faser? Gjenbruk av miljøregistreringene i neste omdrev: Retningslinjer Sjekklister

Litt mer status Total aktivitet på skogbruksplaner rundt er 44,5 millioner dekar i dette omdrevet. Aktiviteten er imidlertid høyere enn tallene tilsier på grunn av manglende rapportering fra enkelte fylker. Fylkesmennenes arealtall i hovedplanen er på rundt 77 millioner dekar. Dette tilsvarer omtrent hva som er det totale produktive skogarealet i Norge (under og over barskoggrensa), og skulle i prinsippet være det planlagte takstarealet når ikke drivverdige arealer blir trukket fra. Hovedplanarealet synes derfor å være noe høyt, og det kan være behov for en ny runde og kvalitetssikring av hovedplanarbeidet for skogbruksplanlegging.

Tilskuddsmidler akkumuleres!

Kostnadsutviklingen De gjennomsnittlige kostnadene til skogbruksplanleggingen har vært synkende siden Dette skyldes nok både en sterkere konkurranse mellom takstfirmaer og endringer i takstmetode (mer fjernmåling). Det er en relativt stor variasjon mellom fylkene. I perioden varierte gjennomsnittskostnaden fra 7 kroner pr. dekar i det ”billigste” fylket til 25 kroner pr. dekar i det ”dyreste” fylket. Forskjellen i kostnadene gjenspeiler ulike skoglige og eiermessige forhold. Fra 2008 begynte dekarprisen å øke, en trend som ser ut til å fortsette. Enkelte tilbud i senere tid (prosjekter som ikke er inne i TSKOG ennå) viser en markant økning i dekarprisen. Dette kan nok ha sin årsak i at flere av takstselskapene har slitt økonomisk de siste årene, og nå justerer opp prisene. Dette kan få stor betydning for omfanget av skogbruksplanlegging da det i en del fylker ser ut til at vi har nådd et kostnadsnivå som gjør det vanskelig å få planbestillinger fra skogeiere der skogen har mindre økonomisk betydning.

Miljøregistreringer TSKOG viser at ca 67% (52 mill. dekar) av hovedplanarealet har MiS- registreringer. Av dette er ca 31 mill. dekar avsluttet, mens ca 21 mill dekar er fremdeles under arbeid. Andelen av registrert MiS-areal i forhold til produktivt areal varierer fra ca 1% - 5%, med et gjennomsnitt på ca 2%. Andelen av det som er utvalgt av det registrerte er relativ lik mellom fylkene, de største forskjellene er mellom Vestlandsfylkene. Gjennomsnittlig er 72% av registrert MiS-areal utvalgt (1,4% av prod.)