Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon Pilotprosjekt Universitetssykehus Nord-Norge HF Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN HF Avdelingsoverlege Minna Kuoppamäki Hansen

Høy forekomst av overdosedødsfall blant opioidavhengige Dødelighet blant heroinbrukere er 15 ganger forhøyet (10-20x)  Dødsårsakene er Somatiske sykdommer Traumer Selvmord Overdoser ( ca 50% av dødsfallene i Norge) Clausen et al DAD 2008, Degenhardt et al, Addiction, 2010

Overdoseforebyggende tiltak på UNN Lite fokus på overdosefare før kampanjen Kun en av seksjonene hadde kriseplan som rutine Ingen seksjon informerte pasienter rutinemessig om overdosefare Ettervernsavtale ikke rutine på avrusingseksjon

Pilotprosjekt i TSB på Universitetssykehuset Nord-Norge HF Arbeidsgruppa på UNN  Vanja Brox og Heidi Vitalis ( Avrusing og utredning)  Lizbett Flores Garcia ( ReStart)  Hanne Nergård ( Færingen)  Alle ansatte på døgnseksjonene i TSB i Tromsø

Pilotprosjekt i TSB på Universitetssykehuset Nord- Norge HF Avrusing og utredning ( avrusing, 11 sengeplasser) ReStart ( døgnbehandling, 13 plasser) Færingen ( døgnbehandling, 15 plasser) Målgruppe: pasienter som har brukt opioider og/eller GHB 31 pasienter testet tiltakene i perioden av

Opplæringsmøter Informasjonsmøter om pasientsikkerhetskampanjen ved døgnavdelinger i desember 2012 Klinikkledelsen ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ble informert om tiltakene på et møte i januar. Arbeidsgruppe hadde møter tidlig i januar for å planlegge praktisk gjennomføring av pilotprosjektet. Opplæring av ansatte på tre møter på døgnavdelinger og et møte med legene om fjerde tiltaket i januar.

Oppfølgingsmøter Døgnavdelingene startet prosjektet Prosjektlederen hadde samtaler med kontaktpersonene underveis. Kontaktpersonene på avdelinger motiverte ansatte kontinuerlig til å gjennomføre tiltakene Møter med alle seksjonene for å samle erfaringer og tilbakemeldinger om prosjektet i midten av april. Pilotprosjektet ble avsluttet

Praktisk gjennomføring Perm på ekspedisjonskontoret  hvor informasjon om og prosedyrer for kampanjen lå.  mal til krise/mestringsplan, registreringsskjema og overdosekort. Alle pasienter som var i målgruppa fikk egen plastlomme med registreringsskjema, kriseplan og overdosekort. Behandlingsansvarlig for pasienten var ansvarlig for å føre inn pasients NPR ID på registreringsskjemaet. Behandlingsansvarlig ansatte journalfører deltakelse i kampanjen i pasientens journal og har samtidig ansvaret for å sjekke at alle tiltakene blir gjennomført og registrert på skjemaet. Etter utskrivelse tar behandlingsansvarlig registreringsskjemaet i permen ” Ferdige sjekklister til registrering”. Kopi av kriseplanen merkes med NPR ID og legges til scanning.

Praktisk gjennomføring Tiltakene ble gjennomført av behandlingsteamet så tidlig i behandlingsforløpet som mulig Behandlingsansvarlig for pasienten sjekket at alle tiltakene var gjennomført og registrert på eget skjema Kontaktpersonene samlet ferdige registreringskjemaer og registrerte dem på Extranett

Færingen – 12 pasienter

Avrusing og utredning – større variasjon

Restart

Tilbakemeldinger om prosjektet Ansatte:  Økt fokus på overdoserisiko  Tiltakene var uproblematiske å gjennomføre selv om de var nye for de fleste seksjoner  ”Time i hånda” kunne være utfordring på avrusing  Mer fokus på substitusjonsbehandling som overdoseforebyggende  Engasjerte ansatte som kom med mange tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger om prosjektet Pasienter:  Var mest fornøyde med overdoserisikoinformasjon og førstehjelp undervisning  Mer delte meninger om kriseplan

Erfaringer om prosjektet Implementering av nye tiltak er en ressurskrevende prosess. Det viste seg at det er viktig å legge til rette for opplæring av nyansatte og ha regelmessig utveksling av erfaringer for å opprettholde motivasjon blant ansatte som gjennomførte tiltakene. Selv om ansatte er engasjerte og aktive er det likevel viktig å ha en intern pådriver og forankre arbeidet i ledelsen. Regelmessige oppfølgingsmøter

Tiltak testet på UNN: Vurdering av medikamentell behandling for opioidavhengighet Alle opioidavhengige pasienter blir vurdert i forhold til behov for medikamentell behandling for opioidavhengighet Pasienten starter medikamentell behandling med allerede på institusjon med avtale om poliklinisk oppfølging

Hvorfor fokusere på opioidavhengige? Hovedintoksikant:  Heroin 66 %  Metadon 10 %  Sentralstimulerende rusmidler 3 %  Median 3 ulike rusmidler funnet ( 1-15) SERAF –rapport 2/2011 Overdoser i Oslo

Medisinsk behandling som ble vurdert Behandling med opioidantagonister (naltrekson) Behandling med substitusjonsmedisin ( buprenorfin, metadon)

Hvorfor anbefaling om medikamentell behandling? ”Avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse” ” Mindre enn 10% av narkotikaavhengige har langtids sammenhengende rusfrihet etter behandling. ” Sellmann D. Addiction2009 ”When you can stop, you don`t want to And when you want to stop, you can`t”

Tiltaket ble endret til vurdering om substitusjonsbehandling – hvorfor? LAR reduserer dødeligheten til ca % av nivå til dem som står utenfor behandling ( Clausen 2008) Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon om naltrekson som overdoseforebyggende ”Of the treatment options examined, opioid agonist maintenance treatment, combined with psychosocial assistance, was found to be the most effective” Guidelines for Treatment of Opioid Dependence. World Health Organization 2009

Tiltaket ble utvidet til spesialistvurdering Mer helhetlig vurdering av pasienten: faktorene ved overdosedødsfall er sammensatte og komplekse Psykologspesialist/legespesialist Helhetlig vurdering av behandlingsbehov med spesiell fokus på overdosefare

Økt overdosefare Nedsatt toleranse Ubehandlet kronisk sykdom Alvorlighetsgrad av avhengighetssyndrom Legemidler som påvirker CNS Suicidalitet Anamnese med tidligere innleggelser i psykiatrisk døgnbehandling Begrenset nettverk Tidligere overdoser Avsluttet medikamentfri døgnbehandling Polydrug use Injisering Prevention of acute drug-related mortality… WHO 2010, Overdoser i Oslo , SERAF rapport 2/2011