Den levande Tellus - vårt felles ansvar

Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass – Utslepp kan påverke regionar (sur nedbør) og / eller globalt. (Global oppvarming og ozonlaget)

Trugsmål mot biologisk mangfald, jord og feskvatn Det biologisk mangfaldet er truga. Sterk folkeauke med stor utbygging på tidligare naturområde, hogst og brenning av regnskog utryddar tre artar kvar time! Samanhengande leveområde vert redusert. Dei blir delt opp, og ferskvassøkosystem blir ureina og overfiska. Menneska spreier artar til nye område, og dette kan trengje bort opphavlege artar og endre tilstanden i økosystema.

Økosystem med stort biologisk mangfald Det er produktive område. Dei er motstandsdyktige mot ytre påverknad. Nokre artar er særs viktige i enkelte økosystem. Stoff og gen som kan vere verdifulle for oss, kan vere i dei utrydningstruga artane.

Kva kan du fortelje om desse bileta?

Jorderosjon: Matjord vert vaska bort av rennande vatn, eller blåst bort av vind. Jorderosjon kjem av utarma jord, avskoging og fjerning av anna vegetasjon i tørre strøk. Typiske område: -Tropisk regnskog -Bratt dal- og fjellterreng Regnvatnet tek då med seg tonnevis med jord ut i vassdraga, og gjer matproduksjonen uttrygg. Landbruket er avhengig av stabilt klima!

Det er eit overforbruk av vatn, og vi ureinar det. Dette har skapt ubalanse i ferskvassøkosystemet - Elvar, vatn, våtmarker - Grunnvassressursane vert dermed tappa, når elvane er tørre store delar av året. Utslepp frå menneske har gitt store mengder giftstoff i kroppen på dyr høgt i næringskjedene, som t.d. polarmåker og isbjørn. Utsleppa kjem med vind og havstraumar frå sør.

Transport av menneske og varer har auka kraftig dei siste åra. Ei auke på 80 % i fly-kilometer og 78 % i tonn varer frakta med båt i perioden Mat i USA har i gjennomsnitt reist kilometer.

Eit forbrukssamfunn Auka folketal er hovudårsaken til alle problema vi har nemnt. Den auka bruken av naturressursane stammar frå folkeveksten i Europa og Nord-Amerika på og talet og velstandsutviklinga dei siste tiåra. Auka bruk av fossile brensel ureinar lufta – Lokalt, regionalt og globalt – Auka mengd avfall gir miljøgifter og klimagassar

Spørsmål til filmenSpørsmål til filmen Energi og ressursbruk (bokmål) 1.Hvor mye energi bruker en gjennomsnittsjente i Sør-Afrika sammenliknet med en gjennomsnittsjente i Norge? 2.På hvilke måter kan vi si at vi har et energiproblem i verden i dag? 3. Hva er sammenhengen mellom energibruk og materielt forbruk? 4. a) Forklar begrepet indirekte energibruk. b) Gi eksempler på indirekte energibruk med utgangspunkt i ingrediensene som trengs for å produsere en Go’morgen Yoghurt med emballasje. 5. Hvor stor del av verdens befolkning lever i land med høy levestandard? 6.Hvor stor del av den totale energibruken skjer i de rike landene? 7.Hvorfor er det en viktig del av global fattigdomsbekjempelse å sikre folks tilgang på energi?

Enerigbehov i framtida Fordypningsoppgaver( bokmål) 1. Hvordan vil bruken av energiformer i fremtiden endre seg? Vil energibruken om for eksempel 40 år ligne på science fiction- filmer, eller vil samfunnet og energibruken være ganske likt slik det er i dag? a) Lag minst to forskjellige scenarier (framtidsmodeller) for hvordan energibruken kommer til å være i framtida. Lag også passende titler til de ulike scenariene du beskriver. b) Hva tror du kan man lære ved å sette opp ulike framtidsmodeller? 2. Den rike del av verden bruker mye mer energi enn den fattige delen. Skal noen få lov til å øke energiforbruket sitt, mens andre ikke får lov? Begrunn svaret ditt. 3. Hva tror du må til for at alle mennesker skal få lik tilgang til energi? Er det realistisk at alle mennesker skal få lik tilgang til energi? Begrunn svaret ditt.