Bruk av universitetslektorer ved UiT Utvidet ledermøte , sak 74-16

Stillingsstruktur ved universitetene 2015 (DBH) 2015, årsverkUniv.lektorFørstelektorFørsteaman.ProfessorDosent UiO136,248,1421,5786,62,0 UiB76,48,7343,5525,91,0 NTNU146,318,5429,1661,16,9 UIT260,970,2369,4292,315,0

Årsverk universitetslektorer , universitetene ( DBH)

Andel universitetslektorer av undervisnings- og forskerstillinger 2015, universitetene (DBH, uten stipendiater og postdok) Forholdstall årsverk UiT 261/1168 NTNU 146/1523 UiO 136/1738 UiB 77/1155

Utvikling ved UiT Andel universitetslektorer av undervisnings- og forskerstillinger (DBH/Paga) Forholdstall i årsverk 2016: 352/1355 (per ) 2015: 261/ : 255/ : 200/ : 181/ : 179/ : 163/ : 163/841

Universitetslektorer ved UiT per (Paga) 352 årsverk (502 ansatte) univ.lektorer per % av univ.lektorer < 51 % stillingsandel (45 åv) 62 % av univ.lektorer > 50 % stillingsandel (307 åv) Økt med 91 årsverk fra Fordeling campus: 208 årsverk campus Tromsø 42 årsverk campus Harstad 41 årsverk campus Narvik 61 årsverk campus i Finnmark Bistillinger: 115 ansatte univ.lektorer i bistilling (B) 106 ansatte univ.lektorer i bistilling er ved Helsefak, jf samarbeidsavtale med Helse Nord (har stillinger ved UNN) Faste universitetslektorer: 272 fast ansatte univ.lektorer ved UiT, hvorav 94 Helsefak, 57 HSL-fak, 22 IRS-fak, 36 IVT-fak, 14 BFE- fak, 18 Kunstfak Annet: 85 % av univ.lektorer er finansiert over grunnbudsjett Snittalder 48,6 år Snitt lønnstrinn 62,8 19 univ.lektorer er i permisjon u/lønn (ikke med i tallgrunnlag, og rapporteres ikke) 40 univ.lektorer er på timelønn (ikke med i tallgrunnlag, og rapporteres ikke)

Utvikling og fordeling av universitetslektorer i årsverk per fakultet (DBH) Helsefak Jurfak Kunstfak BFE-fak HSL-fak IRS-fak NT-fak Helsefak: 57,5 % økning, med 38 årsverk fra 2009 til 2015 HSL-fak: 37,7 % økning, med 20 årsverk fra 2009 til 2015

Antall vit. stillinger lyst ut i ulike kategorier (univ.lektor, førstelektor, førsteamanuensis, dosent, professor) (ikke stip., postdok, forsker)

Søkertall: et oversiktsbilde, og hvordan søkertall er for utlyste stillinger ved ILP, IHO, IIS

Oppsummert: UiT har langt flere universitetslektorer enn andre breddeuniversiteter, og andelen øker Mulige drivere: –Svak tilgang på førstestillingskompetanse –Ivareta gode masterstudenter –Økonomi: lavere avlønning og høyere andel undervisning Er dette en ønsket utvikling, og hvordan styre? Mulige negative konsekvenser for: –Forskningsbasert undervisning –Kvalitet på undervisning –FoU-innsats, særlig i profesjonsfagene Mulige tiltak: –Fortsette som nå, dvs. la fagmiljø og fakultet avgjøre hvilke stillinger som skal lyses ut –Kreve klarere strategiske og rekrutteringsmessige begrunnelser i enkeltsaker, og følge opp –Felles styring/godkjenning av utlysning av faste universitetslektorstillinger –Karriere-/kompetanseutvikling for universitetslektorer – kreve karriereplan og følge opp –…–…