Arbeidsmarknaden for lærarar og barnehagelærarar i Finnmark, og rekruttering til lærarstudium ved UiT Utdanningsforbundets leiarkonferanse Finnmark 18.01.18.

Presentasjon om: "Arbeidsmarknaden for lærarar og barnehagelærarar i Finnmark, og rekruttering til lærarstudium ved UiT Utdanningsforbundets leiarkonferanse Finnmark 18.01.18."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidsmarknaden for lærarar og barnehagelærarar i Finnmark, og rekruttering til lærarstudium ved UiT Utdanningsforbundets leiarkonferanse Finnmark Sveinung Eikeland Viserektor UiT-Norges arktiske universitet

2 Arbeidsmarknaden i undervisningssektoren i Troms og Finnmark
Mangel på undervisningspersonell: Aukande mangel på grunnskolelærarar i Troms og Finnmark, frå ( ) til 70 (2016) og 110 (2017) pr. år – mangelen nasjonalt er stabil Noe mangel på spesialpedagogar, lærarar i vidaregåande skole og høgre utdanning - mangelen er aukande Mangelen på barnehagelærarar er derimot noe redusert Kilde: NAV’s årlige fylkesvise bedriftsundersøkelser , Finnmark og Troms. Mangel betyr: Har forsøkt å rekruttere, men ikke fått kvalifisert søker ansatt. Utvalgsundersøkelse så dette er estimerte tall. Slått sammen Finnmark og Troms for å få robuste tall

3 Arbeidsmarknaden i undervisningssektoren i Finnmark – fleire ledige stillinger
Fleire ledige grunnskole-lærarstillingar Lite tilbud av arbeids-søkjande lærarar Kilde: NAV – register over ledige stillinger, og register over arbeidssøkende Register over ledige stillinger og meldt arbeidsledige. Avhengig av at stillinger lyses ut og at ledige melder seg. Ikke tall for 2017 klare ennå. Tradisjonelt strammere arbeidsmarked for lærere i Øst enn i Vest pga. at de fleste er blitt utdannet i Vest. Men i ferd med å bli stramt i hele fylket, og veksten i tilgang på ledige stillinger har vært størst i Vest-Finnmark.

4 Kompetanse blant lærarar i grunnskolen – betre i Vest- enn i Aust-Finnmark
Andel lærarårsverk som ikkje oppfyller kompetansekrav for tilsetting skoleåret : 4 % på landsbasis 8 % i Finnmark, 13% i Øst-Finnmark Betydelig høgre i enkeltkommunar; Berlevåg, Lebesby og Måsøy 24-26% Høgast andel i småskolen (1.-4. trinn); 11% i Finnmark, 15% i Øst-Finnmark Høgre dersom vikarbruk hadde vore medrekna Det kommer nye tall for skoleåret snart, men disse er ikke klare og derfor er dette siste. Kommunevis kan dette bilde endre seg en del fra år til år, særlig i småkommuner. Andelen som ikke oppfyller kompetansekrav for tilsetting har økt. Målt i andel lærere er tallet for Finnmark 11%, og Øst-Finnmark 16% Lavere tall i Vest-Finnmark og Avjuvarre: 7-8% av lærere, og 4-6% av lærerårsverk, men enkeltkommuner høy andel ukvalifiserte også i Vest. Generelt god lærerdekning i vest pga. lærerutdanningene i Alta og Kautokeino. 8,3% av årsverkene, betyr nærmere 90 årsverk i fylket som undervises av lærer som ikke oppfyller kompetansekrav for tilsetting. Ca 140 ukvalifiserte lærere fyller disse årsverkene, da de ukvalifiserte jobber jobber mest deltid. Ca 2/3 av disse mangler fullført høyere utd. og ca. 1/3 har fullført høyere utd. men mangler pedagogikk. Øst-Finnmark utgjør ca. en tredel av skolene, lærerne og elevmassen, men har over halvparten av de ukvalifiserte lærerne i fylket. 13 % i Øst-Finnmark betyr 51 lærerårsverk. Ca. 80 ukvalifiserte lærere fyller disse årsverkene, da de ukvalifiserte jobber jobber mest deltid. Dette er høyere tall enn mangelen som kommer fram i NAV’s bedriftsundersøkelser. Når i tillegg vikarbruk legges til er andelen som undervises av ukvalifisert lærer enda høyere. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) skoleåret

5 Utdanning av lærarkandidatar – litt vekst etter 2014
Endring i antall kandidatar 4-årig allmennlærar fasa ut 2014/15 Overgangsåret 2014 lågt, og nivået etter lågare enn 2011/12. Grunnskolelærar; meir enn 1-7 Faglærar (estetisk/ musikk) ned etter 2013 Kilde: Database for høyere utdanning (DBH, NSD) Omfatter dagens UiT (inkl. HiF og HiN) og Samisk høgskole (stort sett under 10 kandidater, men 17 kandidater i 2016). Alle gradgivende pedagogiske utdanninger, men altså ikke PPU (som har gått ned) Tallene for 2017 ikke helt endelige, men DBH-tall fra vårsemesteret da flest blir uteksaminert og egne tall for høstsemesteret, viser at 2017-tallene blir omtrent som Men ser ut som det blir litt flere barnehagelærere og grunnskolelærere uteksaminert i 2017, og færre med bachelor/master i pedagogikk (bl.a. ingen master logopedi). Overgangsåret 2014 pga. overgang fra 4-årig allmennlærer til 5-årige lærerutdanninger. Redusert antall i Finnmark: 79 kandidater i 2010, 47 kandidater i 2016 (24 bhg., 22 grsk., 1 ped.), de fleste fra UiT (HiF), et mindre antall hvert år fra Samisk Høgskole. I tillegg færre PPU-kandidater. Men et positivt trekk at flere av kandidatene i 2017 enn tidligere er fra Finnmark; 82 pedagogiske UiT-kandidater fra Finnmark mot tidligere år mellom 60 og 70.

6 Pedagogar frå UiT går ut i skole/barnehage – UiTs kandidatar 1-3 år etter
Pedagogar frå UiT utdanna (N=503): Dei aller fleste i jobb (eller permisjon frå jobb) (91%), noen studerer vidare (6%) primært bachelorkandidatar, få jobbsøkjarar (1%) 93% av dei i arbeid arbeider heiltid. Og de fleste av de som arbeider deltid ønsker høgre stillingsandel. Pedagogar frå UiT utdanna som er i arbeid (N=440): Førskolelærar/barnehagelærar (N=153): 90% arbeider i barnehagar, 5% i skolen Allmennlærar/grunnskolelærar (N=145): 84% arbeider i grunnskole, 6% i vidaregåande skole/folkehøgskole Pedagogar/spesialpedagogar (master) (N=114): Flest arbeider i skoleverket (46%), og noen i PPT/Statped/ miljøarbeid/sosiale tenester (16%) og barnehagar (13%) Kilde: UiTs kandidatundersøkelser 2017 og 2015 UiT’s kandidatundersøkelser 1 til 3 år etter eksamen (2017 og 2015), her alle pedagoger; førskolelærere, allmennlærere (4-årig) og bachelor og master pedagogikk/spesialpedagogikk. De aller fleste i arbeid. 80-90% av pedagogene ut i pedagogisk arbeid i skoler og barnehager og annet pedagogisk arbeid. Men mangler langtidsstudier. En del lærere slutter i læreryrket, Elstad (2013) har funnet at en tredel av de som utdannet seg til lærere i perioden sluttet i skolen. Manglende tilhørighet/integrering/tillit i skolen, får ikke brukt kompetansen, og motsetningsfylte forventninger knyttet til autoritet vs. medbestemmelse er årsaker som oppgis for at en slutter. Andelen som slutter i skolen er også avhengig av alternativene i arbeidsmarkedet for pedagoger med høyere utdanning, i nord er disse alternativene størst i byene og de samiske kjerneområdene (ekspertarbeidsmarked, videregående skole, helse/sosialtjenester). I mange småkommuner er mulighetene til annet arbeid små for lærere, så om en går ut av yrket er det også stor sannsynlighet for at en flytter.

7 Pedagogar fra UiT tar arbeid i Nord-Norge – UiTs kandidatar 1-3 år etter
Pedagogar fra UiT/HiF utdanna i arbeid (N=440), ¾ utdanna i Tromsø og ¼ utdanna i Alta/Finnmark: 89% var frå Nord-Norge og 90% arbeider i Nord-Norge! 23% frå Finnmark, 54% frå Troms, 12% frå Nordland 23% arbeider i Finnmark, 61% i Troms, 6% i Nordland Av dei som tok utdanning i Alta/Finnmark (N=89) var 65% frå Finnmark, og 71% arbeidde i Finnmark! 97% (!) av dei frå Finnmark som tok utdanning i Alta/Finnmark (N=58) arbeidde i Finnmark Av de som tok utdanning i Tromsø (N=343) var 13% frå Finnmark, og 11% arbeidet i Finnmark 67% av de frå Finnmark som tok utdanning i Tromsø (N=43) hadde flytta tilbake til arbeid i Finnmark Kilde: UiTs kandidatundersøkelser 2017 og 2015 UiT kandidatundersøkelser 1-3 år etter eksamen (2017 og 2015). Omfatter både kandidater fra gamle UiT og HiF uteksaminert og kandidater etter fusjonen Heller ikke langtidseffekter her. Pedagoger i siste kandidatundersøkelse omfatter her førskolelærere/barnehagelærere (153), allmennlærere/grunnskolelærere (145) og andre pedagoger (142) Pedagogene i Kandidatundersøkelsen som arbeider i Finnmark fordeler seg omtrent likt på disse kategoriene; førskolelærere/barnehagelærere (36), allmennlærere/grunnskolelærere (34) og andre pedagoger (31) Relativt få lærere i siste kandidatundersøkelse pga omlegging fra allmennlærer til grunnskolelærer; få uteksaminerte lærere i 2014.

8 Utvikling i antall nye lærarstudentar – ny vekst etter satsing på lærarutdanning
Ny desentralisert modell i Finnmark startet i 2017. Og antallet studenter fra Finnmark på alle lærarutdanningene økte fra 10 i 2015 til 24 i 2016 og 44 i 2017, så enda kraftigere økning i rekrutteringen fra Finnmark! Men det vil ta tid før disse studentene er ferdige lærere… Kilde: UiT studentregister høst 2017

9 Nye lærar - og pedagogikkstudentar frå Finnmark ved UiT 2017

10 «Finnmarksmodellen»: Distribuert og fleksibel lærerutdanning
Frå august 2017 lærarutdanninga i heile landet fem årig. Frå 2014 i Finnmark. Finnmark: Fleksibel modell der studentane kan bu heime, og gjennomføra 4 årlege samlingar i Alta og 5 årlege nettsamlingar i Hammerfest, Kirkenes og på Storslett. Klassisk læringsmodell i Tromsø.  Realfagslærarutdanning Narvik (planlagt 2019) Sveinung Eikeland snakka sikkert en del om den nye organisasjonen i går, så skal bare plassere den geografisk Fusjonene med Harstad og Narvik har gjort UiT til så å si eneste høyere utd. inst. i Finnmark og Troms. Har ikke glemt Samisk høgskole, men den er svært liten i sammenligning målt i studenttall.

11 Tilknytning til hjemstedet
Mellom samlingene jobber man i lokale studentgrupper med tildelte oppgaver. Grupper og enkeltstudenter blir veiledet av faglærerne per Skype. Læringsressurser på nett brukes aktivt. Praksis i skole er en viktig læringsarena i en lærerutdanning. UiT vil teste ut en ny modell med økt bruk av hjemstedsskole til praksis og prosjektoppgaver. Dette vil med en gang knytte studenten til det som kan bli den framtidige arbeidsplassen.  Våre erfaringer er at studenter som får tilrettelagt utdanning og praksis nært sitt bosted, blir værende etter endt utdanning. UiTs enhet for kontakt med arbeids- og næringslivet. Vi forvalter samarbeidsavtaler med regionråd. Samfunnskontakter på små Campus (Kirkenes og Mo i Rana), ellers det meste av stab i Tromsø, ønsker større spredning på campuser på sikt. Eg er altså den som er ansatt i Alta, har ingen direkte campusfunksjon, arbeider med analyser for Senteret

12 Løser dette utfordringene med lærermangel?
Skal vi løse utfordringene med lærermangel, er vi helt avhengig av å rekruttere nok lærerstudenter. Erfaringene fra forsøksordningen med fleksibel lærerutdanning i 2014 og 2015 var at vi fikk relativt gode søkertall, men at en stor andel av søkerne ikke var kvalifisert. Opptakskravet til lærerutdanning er 35 skolepoeng med 3 i norsk og 4 i matematikk. UiT leide i 2017 inn Alta videregående skole og tilbydde gratis prekvalifisering av potensielle søkere til lærerutdanning vårsemesteret 2017 i fagene norsk og matematikk. Tilbudet var lagt til Alta (med 9 elever), Hammerfest (5), Kirkenes (6+3) og Storslett (6). Erfaringene fra dette tilbudet og nasjonal ordning med sommerforkurs er at elevene trenger lenger tid. Neste studieår lager vi et opplegg som går over et helt år. Studentene som følger denne utdanningen gir den høg score med 11. plass av 44 lærerutdanninger. Opptakstallet til lærerutdanning i Finnmark og Nord-Troms i 2017 var til, tross for mange ukvalifiserte søkere, det beste på over ti år. Før vi går inn på kompetansekartlegging, illustrere forholdet mellom UiT og Vest-Finnmark i form av student- og kandidattall Basert på studentstatistikk og kandidatundersøkelser som UiT gjennomfører annahvert år, sist i Kandidatundersøkelsen omfatter bare gradsutdanninger. Klar forskjell mellom de som tar utdanning i Vest-Finnmark og Tromsø, men her er seleksjon i utgangspunktet, de mobile og de mindre mobile. Flertallet av kandidatene til Vest-Finnmark er altså fra Vest-Finnmark (ca. 2/3). 160 fra, 150 til, altså en liten negativ netto, ca 100 av disse både ut og inn. (Og mange av disse har studert i Vest-Finnmark) Kandidatene utdannes i større grad til offentlig sektor; ca. en fjerdedel går ut i helsevesenet (stat og kommune), en fjerdedel i skoleverket, en fjerdedel i annen off. virksomhet, inkl. bl.a. barnehager og sosialt arbeid, og en fjerdedel i næringslivet. Kandidattallene er fra kandidatundersøkelsen 2015, før Harstad og Narvik var med. Vi forventer større innslag av bl.a. ingeniører og vernepleiere som følge av dette.

13 Uten lærerstudenter – ingen lærere!
Til slutt vil vi oppfordre alle kommuner i Finnmark og Nord-Troms til å rekruttere egne innbyggere til å søke både prekvalifisering og lærerutdanning! Dette startet opp som internt prosjekt med grunnlag i dialogen og samarbeidsavtalene med regionrådene i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Samlet inn en del materiale, og systematisert registerdata. Skal si mest om Undervisningssektoren, da det er der vi har kommet lengst. Materialet fra Spørrekjema overlevert RSK-Vest-Finnmark, så de har også status RESULT, Ressursenter for læring og teknologi (trur eg) har gjort ein studie i Nord-Troms som viser aldersutfordringa i helse- og sosialsektoren der. Sør-Varanger har ikkje den samme aldersutfordringa, men har store rekrutteringsutfordringar til sjukepleierstillingar, andre høgare helseutdanningar, og manglar også fagarbeidarar. Også prosjekt om sykepleierutdanninger i nord (NSDM), og hvorvidt de utdanner til arbeid i nord, og det gjør de (kan ikke komme så mye mer inn på det før studien er konkludert)

14 Stimuleringsordninger som f.eks.:
Før vi går inn på kompetansekartlegging, illustrere forholdet mellom UiT og Vest-Finnmark i form av student- og kandidattall Basert på studentstatistikk og kandidatundersøkelser som UiT gjennomfører annahvert år, sist i Kandidatundersøkelsen omfatter bare gradsutdanninger. Klar forskjell mellom de som tar utdanning i Vest-Finnmark og Tromsø, men her er seleksjon i utgangspunktet, de mobile og de mindre mobile. Flertallet av kandidatene til Vest-Finnmark er altså fra Vest-Finnmark (ca. 2/3). 160 fra, 150 til, altså en liten negativ netto, ca 100 av disse både ut og inn. (Og mange av disse har studert i Vest-Finnmark) Kandidatene utdannes i større grad til offentlig sektor; ca. en fjerdedel går ut i helsevesenet (stat og kommune), en fjerdedel i skoleverket, en fjerdedel i annen off. virksomhet, inkl. bl.a. barnehager og sosialt arbeid, og en fjerdedel i næringslivet. Kandidattallene er fra kandidatundersøkelsen 2015, før Harstad og Narvik var med. Vi forventer større innslag av bl.a. ingeniører og vernepleiere som følge av dette.