Nettbasert prosedyrebok: Utredning av pasienter med ernæringssvikt Morten Mowe og Thomas Bøhmer Kvalitetsutvalget i NGF.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utviklingshemmede hos fastlegen
Advertisements

Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Ernæring i et legeperspektiv
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Ernæringsscreening
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
11 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Ger-IT Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Førsteamanuensis.
Mowe, GerIT Holdninger og praksis til ernæringsbehandling ved Skandinaviske sykehus GerIT 17.oktober, 2006 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
Hvordan håndterer vi og behandler pasientens adferd?
ELDRES ERNÆRINGSBEHOV Tjenestefeltets utfordringer.
Kan gradering av sykefravær forebygge senere uføretrygding? Arnstein Mykletun Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Ulik praksis i bruk av mageleie. Melding om bruk av tvang i skadeavvergende nødsituasjoner (bokstav A) – ca. 900 pr. år, stabilt Vedtak som innebærer.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
Henvisninger fra andre helseforetak Superbrukerforum 18 mars 2015 Stab medisin, helsefag og utvikling.
 Revmatologisk fagfelt ble omorganisert til en felles enhet i Helse Nord -Trøndelag HF fra  Gjennomgående ledelse som primært jobber på Sykehuset.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
TRENINGSVENN FOR PERSONER MED DEMENS. Et pilotprosjektet i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen Møre og Romsdal og Møre og Romsdal idrettskrets.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
UTILSIKTET VEKTTAP HOS ELDRE Teresa Løvold Berents Lege Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus.
Nettbasert prosedyrebok – demensutredning i spesialisthelsetjenesten Renate Pettersen Kvalitetsutvalget i NGF.
Samtykke. Problemstillinger – Testasjonshabilitet – kan vedkommende skrive testament? – Stemmerett. Kan vedkommende stemme ved et valg? – Bilkjøring?
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Tor Arne Veie Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg Brøset, St. Olavs hospital 360° risikovurdering og -håndtering [En ide, en plan og en modell]
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Pårørende.
Andøy kommune Pleie og omsorg
Standardiserte pasientforløp – hva er det og hvordan påvirker det driftskonseptene og med det utforming av arealmessige løsninger? Sykehuset Østfold.
Smarte tips når det er vanskelig å få i seg nok mat.
HOS ELDRE/GAMLE En forsømt diagnose?
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Undersøkelse av barn henvist pga mistanke om fysisk mishandling ved Reidar Due JR
Forslag til ny IFRS-tilpasset årsregnskapsforskrift Informasjonsmøte i Statistisk sentralbyrå 2017 Gunnar Almklov.
Diabetes 2 - kurs Kursinformasjon Deltakelse på kurs krever henvisning fra lege. Henvisningen sendes til: Lovisenberg Diakonale Sykehus Medisinsk Poliklinikk.
DEMENSPILLEN Indikasjoner, effekt og oppfølging av brukere
Ernæring i alderspsykiatri PsykIT undervisning 14. februar 2006
Allogen stamcelletransplantasjon ved MDS
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Jomfrusjekk.
Anita, 48 år. Flatanger (Sykehuset Namsos)
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Tverrfaglig uke for LUT
Risikovurdering og individuell kartlegging
FASTLEGEORDNING UNDER PRESS
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
Kapittel 1 Helse og sykdom
PRAKSISMØTE.
spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d
Presentasjon for virksomhetens ledelse
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Samarbeidsutvalg Bergensregionen Liv Olsen
Velkommen – presentasjon av deg selv
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Klubbutvikling oppfølging
«Tanangermodellen» Organisert Diabetesbehandling i primærhelstejensten
Øyvind Christensen – Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) - Visninger av data for lokal styring og evaluering Øyvind Christensen –
Hypofysesvikt.
Utskrift av presentasjonen:

Nettbasert prosedyrebok: Utredning av pasienter med ernæringssvikt Morten Mowe og Thomas Bøhmer Kvalitetsutvalget i NGF

Hvorfor nettbaserte prosedyrer? Kortfattet ”kokebok” til bruk for geriatere og leger i utdanningsstillinger Inneholder de viktigste elementer Lett tilgjengelig, lett å skrive ut Kan tilpasses de lokale forhold Lenkesamling (litteratur, ICD-10- kriterier, skalaer, skjemaer, nyttige web- adresser) Oppdateres regelmessig

Hvorfor underernæring? Høy prevalens av underernæring hos gamle pasienter Har konsekvenser for prognose og behandling Underernæring kan forebygges og behandles Underernæring er lavt prioritert Manglende kunnskaper

Nomenklatur Feilernæring Underernæring Ernæringssvikt Ernæringsstatus Nutritional assessment Ernæring - screening Risikofaktorer

Malnutrition - definisjon ”...any disorder of nutrition status, including disorders from deficiency of nutrient intake, impaired nutrient metabolism, or over-nutrition.” A.S.P.E.N guidelines, JPEN 1995

Dette innebærer elementer som… Status Tynn og mager Mikromangler Risikofaktorer Dårlig matlyst Lite matinntak Akutt eller kronisk sykdom (som øker metabolismen) Sosiale forhold Vekttap Hjelpeløshet

Pasienteksempel 3. Falltendens og slapp Undersøkelser: Rtg Tx, UL abdomen, gastroskopi, rtg colon. Hb-13.9, CRP<3, Alb-38, EKG neg MMS 25 / MADRS 32 Diagnose: Depresjon Tiltak Antidepressiva, dagtilbud i bydel, kost – behandling, oppfølging av hjemmesykepleien 1. Kvinne, født -35, Syk 6 mnd Inn diagnose: Malignitet? 2. Status: Vekt 43, høyde 175, BMI 14 Muskelatrofi og tynne armer: TSF/AMC lav

Gullstandard Finnes ikke Blander sammen status, prognostiske faktorer og konsekvenser Status: Morfometri og biokjemi Ad morfometri Kroppsmål direkte, impedance, tetthetsmål Ad biokjemi: Proteinelementer, sporstoffer, vitaminer

Underernæring - ICD-10 E40 Kwashiorkor: Alvorlig feilernæring med hunger- ødem og pigmenteringsdefekter E41 Ernæringsbetinget marasme: Alvorlig feilernæring med avmagring E42 Marasmisk kwashiorkor: Blandingsform E43 Uspesifisert,alvorlig protein/energi-underernæring (PEU) E44 Protein-/energiunderernæring av E44.1 Moderat grad E44.2 Mild grad E45 Forsinket utvikling som følge av PEU E46 Uspesifisert PEU (Feilernæring/ PE-ubalanse) INA

Ernæringsvurdering Prognostiske faktorer Konse- kvenser Kropps- sammen- setning

Underernæring: Redusert innatk Forstyrret matabolisme Øket tap Endring i ernærings- status

Redusert innatk Forstyrret matabolisme Øket tap Endring i ernærings- status Konsekvenser Underernæring:

Redusert innatk Forstyrret matabolisme Øket tap Endring i ernærings- status Konsekvenser Underernæring:

Hva er det vi ønsker… Standardisert ”verktøy” som på en enkel og korrekt måte identifiserer pasienter / individer har en ernæringssvikt eller er i risiko for å komme dit.

Nutritional Risk Score (NRS) Bermin.Heart. Hospital 1982 BMI, vekttap, appetitt, matinntak, stressfaktor Subjective Global Assessment (SGA) Detsky et.al Vekttap, kostinntak, GI- sympt, Fysisk, Status Nutritional assessment in ”difficult groups” Am.College of Nutrition -88 BMI, TSF, AMC, Albumin Prognostic Nutritional Index (PNI) Dempsey et al 1988 Albumin, Transferrin, TSF, Delayed hypersens Nutritional Risk Index (NRI) Vet. Affairs 1991 Albumin, vektindex (Nåvekt/vanlig vekt) Mini Nutritional Assessment (MNA) Pluss Short Form Vellas et.at 1994 BMI, MAC, Vakttap, generell status, kost, Nutritional Risk Screening (NRS) Kondrup et.al 2003 Ernæringsstatus (BMI, Vekttap) Stressmetabolisme 1-3

Mini-mini nutritional assessment 1. BMI 0: BMI 23 2.Vekttap siste 3 måneder 0: > 3 kg; 1: Vet ikke 2:Mellom 1 – 3 3:Intet vekttap 3. Har pasienten hatt akutt sykdom eller psykologisk stress siste 3 måneder 0 = Ja1 = Nei 4.Mobilitet 0= Seng/stol ”bundet” 1=Er i stand til å komme seg ut av seng (/stol men går ikke) 2=Går ut 5. Neuropsykologiske problemer 0= Uttalt demens/depresjon 1= Mild demens 2=Ingen psykologiske problemer 6. Har matinntaket blitt mindre siste 3 måneder pga redusert apetitt, eller problemer med å svelge eller tygge maten? 0=Meget nedsatt apetitt 1=Moderat nedsatt 2=Ikke nedsatt Guigoz and Vellas, Svensk oversetting: Westergren Til norsk av Mowe Sum:

Vurdering av risikograd Kondrup et.al, Clin Nutr 2003

Identifikasjon av risikopasienter Kondrup et.al, Clin Nutr 2003

Hva med mikro-mangler? Vanlig hos gamle Svært vanlig hos underernærte Også hos normalt ernærte Ikke brukes som ukritisk screening Hos pasienter med spesielle problemer

Vitamin C og D relatert til BMI BMI (kg /m 2 )  19  19 Total Vitamin D (30-85 nmol/L) ≤ > Vitamin C ≤ > M Mowe, E Kindt, T Bøhmer. Am J Clin Nutr 1994:59;317.

Vitamin C og D relatert til BMI BMI (kg /m 2 )  19  19 Total Vitamin D (30-85 nmol/L) ≤ > Vitamin C ≤ > M Mowe, E Kindt, T Bøhmer. Am J Clin Nutr 1994:59; % 67%

Vitamin C og D relatert til BMI BMI (kg /m 2 )  19  19 Total Vitamin D (30-85 nmol/L) ≤ > Vitamin C ≤ > M Mowe, E Kindt, T Bøhmer. Am J Clin Nutr 1994:59; % 67%88% 55%

Vitamin C og D relatert til BMI BMI (kg /m 2 )  19  19 Total Vitamin D (30-85 nmol/L) ≤ > Vitamin C ≤ > M Mowe, E Kindt, T Bøhmer. Am J Clin Nutr 1994:59; % 67% 88% 55% 35% 60%

Pasienter med spesielle problemer Redusert sårtilhelingZn, Vit C, Thiamin PolynevropatiB - vitaminer KognisjonB6, B12, Folsyre Osteoporose25OHD, ca Funksjossvikt25OHD, Vit C, Vit B EtykmisbrukereVit C, Zn, B-vit,K

Forslag til utredningsplan: 1. Karakterisere pasienten : +/- underernært Lav vekt, vektendring, BMI, 2. Ytterligere utredning Årsaker(cancer, kron syk, sosialt, matlyst, inntak), Forløp(raskt?) 3. Tiltak Organisering, tilrettelegging, sosialt, maten i seg selv(smak og lignende), mer mat(kosttilskudd), vitaminer 4. Spesifikke tiltak Zn, B.vit, kosttilskudd 5. Oppfølging

Videre prosess Avvente svenske og danske utspill slik at ting kan samordnes Foreslå et av de brukte verktøy – som er valide, robuste og raske å utføre Stimulere til bruk og evaluering Spre metodene utover Norske sykehus. Bruke resultatene til aktive tiltak

Takk for oppmerksomheten Luis Meléndez: La Merienda, Metropolitian