9 Juni, 2015 Magne Jørgensen Simula Research Laboratory, Scienta og Universitetet i Oslo Å (mis)lykkes med IT-prosjekter.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Together. Free your energies Scrum mot Utvikler - Kampen for tilværelsen! Mads Aagaard
Advertisements

Endringsstyring Change Management.
Smidig november 2010 Jan Sandtrø.
Kunstner: Oddmund Mikkelsen
Hvem stakk av med produkteieren min?
Hvordan sikre relevante og levedyktige prosjekt?
Prosjektstyring In 140 Sommerville kap 4.
Jakten på kvaliteten.
Skape kundeverdi, tilfredshet og lojalitet
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet IT-kontrakter Innledning.
Human Factors i boring og brønn
The Scrum illusion? - foreløpige resultater av undersøkelse om bruk av utviklingsmetoder i Norge Lyntale på Smidig 2011 av Eivind Brevik og Tor-Morten.
Iterate.no The Lean Software Development Consultancy Prolog: Case 2 ‣ Et prosjekt fra gamledager ‣ Prosjektleder sa “Godt nok!” ‣ Kunden sa “Hva?? Skal.
Leveransen Den siste barriere. Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon Samarbeid med.
And Together. Free your energies Bodil Rabben 16.november 2010 Modne og modige kunder og leverandører.
1. Vår høyeste prioritet er å tilfredsstille kunden gjennom tidlige og kontinuerlige leveranser av programvare som har verdi.
1. Vår høyeste prioritet er å tilfredsstille kunden gjennom å levere et verdifullt, kjørende system tidlig og kontinuerlig.
E-samhandling 1-2 linje i Vestfold - en ny start Kommuneoverlege Ole Henrik Augestad Sandefjord kommune ehelseseminar, Sandefjord,
Kjell Stamnes Konsernsjef Glamox ASA
Dagens virksomhetsmodell: Den strategiske kjernen…
Hvordan jobbe smidig i prosjekter med fast- eller målpris
Undersøkelsesmetoder: Industri og Forskning Magne Jørgensen Simula Research Laboratory.
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
© 2006 IBM Corporation Global åpenhet og samarbeid er framtidens business Morten Andreas Meyer – IBM.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Smidig vedlikehold gir gevinst – men koster blod, svette og tårer
Per Schjølberg-Henriksen Oslo 27. oktober 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Erfaringer fra TEFT og IRC Forskningsbasert kompetansemegling Metoder.
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
1 Departementsråd Eva Hildrum, Samferdselsdepartementet SSØ-dagen 29. januar 2009 Evalueringer – opp av kontorskuffen og inn i ledermøtet.
Global outsourcing av IT
OPPGAVER MÅL TEKNOLOGI.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral NHO Oslo, 4. mars 2016 Forskning og innovasjon for omstilling.
Risiko og usikkerhet i prosjekter Bjørn Johs. Kolltveit.
Hva vet vi om IT-bransjens evne til å levere nyttige løsninger med god kvalitet? Når er risiko for at det går galt størst? 20 Mai, 2015 Magne Jørgensen.
Markedsføring – nødvendig kompetanse for bibliotekarer? Forum for økonomibibliotekarer av Arve Pettersen.
Hva skiller IT- prosjekter som lykkes fra de som mislykkes? Hva vil det si å lykkes? Magne Jørgensen Simula og Scienta Maleri av: Carrie Jackson.
Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta TRESS 90.
Ingen flere store offentlige IT- prosjekter? Magne Jørgensen Simula, UiO og Scienta.
Stor, større, smidigere … Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta TRESS 90.
Den gode kunde Kompetanse, involvering og kultur Magne Jørgensen Simula Research Laboratory.
Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.
Spørreundersøkelse om Haugesund Lufthavn, Karmøy blant næringslivet i Haugesundregionen August 2015.
Evaluering av [prosjektnavn] [navn]. Resultat kontra mål Målsetting: Oppgi opprinnelig mål eller prosjektmål –Lag en liste over de viktigste måleenhetene.
Hva kjennetegner IT-prosjekter som lykkes?
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Rekommunalisering eller en entreprise?
Eigenvurdering og sjølvregulering
30 år med tidsbruksundersøkelser – finner vi svarene
Suksess med offentlige IT-prosjekter
Maleri av: Carrie Jackson
Hva har vi sett? Hvilke råd har vi gitt? Hjelper rådene?
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Bygg 21 Digitalisering av byggebransjen Rapport
Eigenvurdering og sjølvregulering
Forretningsprosjektplan
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Mal for prosjektinfo og statusoppdatering til nasjonale fora
Offentlig Privat Samarbeid (OPS)
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Organisasjoners kjøpsadferd
Ingen flere store offentlige IT-prosjekter
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Rammer og føringer Det offentlige i Norge kjøper inn varer.
Offentlige anskaffelser
Mal for prosjektinfo og statusoppdatering til nasjonale fora
Utskrift av presentasjonen:

9 Juni, 2015 Magne Jørgensen Simula Research Laboratory, Scienta og Universitetet i Oslo Å (mis)lykkes med IT-prosjekter

92% av alle IT-prosjekter er mislykkede … eller hvilket som helst annen prosentandel avhengig av hvordan vi definerer mislykket.

Hva vil det si å lykkes?

Suksess er kontekstavhengig, men ofte en prioritert kombinasjon av: Levert nytte (gevinster, måloppnåelse, ROI) Kostnadskontroll Tidskontroll Prosjekteffektivitet Tekniske produktegenskaper (kvalitet, utvidbar, bærekraftig)

To typiske undersøkelser om årsaker til at IT prosjekter mislykkes Gotterer 1967 Undersøkelse 1: Lack of support from top management Lack of competent software professionals Changing technology Changing user requirements Insufficient project management Oxford-McKinsey 2012 Undersøkelse 2: Unclear objectives Lack of business focus Shifting requirements Technical complexity Unaligned team Lack of skill Unrealistic schedule Hvorfor klarer vi ikke å lære av tidligere feil?

Hvor gode er vi til å levere nyttige løsninger? Ca. 10% av IT-prosjektene fører til ingen eller svært liten nytte (Nasjonale og internasjonale tall fra flere kilder) Ca. 15% av IT-prosjektene oppfattes å levere mye mindre nytte enn planlagt. (Nasjonal undersøkelse) Ca. 50% leverer oppfattes å levere bra mhp nytte. (Nasjonal undersøkelse) Ca. 25% av IT-prosjektene har ikke noe klart nytte/mål- bilde å måle opp mot. (Nasjonal undersøkelse) I gjennomsnitt leveres ca. 30% mindre enn planlagt nytte (internasjonale tall fra Oxford-undersøkelse).

Ulike suksess-dimensjoner: En undersøkelse SuksessfaktorSuksessAkseptabelLav suksess/fiasko Nytte36%59%5% Teknisk kvalitet24%66%10% Budsjettkontroll38%40%22% Tidskontroll33%40%30% Prosjekteffektivitet19%57%24% Suksess på alle faktorer: 8% Minst akseptabel på alle faktorer: ca. 50% Undersøkelsen omfatter siste fullførte prosjekt til ca. 80 deltagere på seminar om nyttestyring i 2014.

Eksempler på evidensbaserte, praktiske tiltak for å at IT- prosjekter oftere skal lykkes med å levere planlagt nytte Prosesser for nyttestyring fra start til nytte er implementert. –Unngå at prosjektet blir et IT-prosjekt og ikke et forretningsprosjekt –Endringshåndtering (endringer som mulighet til å øke nytten, ikke som trussel) og fleksibilitet i krav/leveranser Risikoanalyse som skaper risikobevissthet hos involverte –Unngå over-ambisiøse prosjektmål Per time kontrakter (f eks: smidig-kontrakter med budsjettramme) –Unngå ”winner’s curse”, insitamenter til ”teknisk gjeld” og lite fleksibilitet Valg av kompetent leverandør gjennom utprøving (trialsourcing) Hyppige leveranser til kunde underveis (produktkvalitet og bruk der mulig) –Smidig utvikling, underveislæring, kontinuerlige leveranser Vær IT-kompetent kunde med stor evne og vilje til involvering i prosjektet –Produkteier, fagpersoner som testere, arkitekturforståelse, tekniske gjennomganger av kode m.m.

That’s it ….

Korrelasjon mellom suksessfaktorer NytteKvalitetBudsjettTid Kvalitet0.6 Budsjett0.2 Tid Effektivitet Budsjettoverskridelse får ofte mest fokus. Korrelerer lite med suksess og fiasko på nytte! Skala: 1: Suksess - 2: Akseptabelt - 3: Lav suksess - 4: Svært lav suksess/fiasko

Prosjektstørrelse og suksessrate < 10 mill mill> 100 mill Nytte31%47%35% Kvalitet24%28%25% Budsjett24%47% Tid29%35% Effektivitet24%12%24% Ingen klar sammenheng mellom budsjettkategori og andel prosjekter som er suksessfulle. De store (> 100 mill) er imidlertid sterkt overrepresentert i gruppen av fiaskoprosjekter. I en annen studier (vWorker-prosjketer) finner jeg at en tidobling av størrelsen dobler riskoen for fiasko.

Kontrakttype og suksessrate (noen anga mer enn en type kontrakt) FastprisPer time”Smidig”Risikodeling Nytte0%59%29%22% Kvalitet22%24%43%22% Budsjett33%31%71%22% Tid11%29%43%44% Effektivitet0%19%29%33% Andel18%37%14%41% NB: Lite data om noen av kontraktstypene. Fastpris gjør det svært dårlig. Stemmer med annen studie jeg har gjort. Ingen store forskjeller i prosjektstørrelse eller type for ulike kontraktstyper.

Endringshåndtering og suksessrate I hvilken grad ble behov, krav eller løsninger endret underveis i prosjektet som et resultat av eksterne endringer eller læring innad i prosjektet? I stor gradI liten grad/fraværende Nytte67%21% Kvalitet53%13% Budsjett47%27% Tid33%25% Effektivitet33%10% Tilsvarende resultat for grad av nyttestyring. Prosess for endringshåndtering (og nyttestyring) viktig.

Andre resultater fra undersøkelsen Ingen forskjell i hvor vellykket prosjektene var mhp sektor (offentlig eller privat). Prosjekter som (i stor grad) utarbeidet plan for realisering av nytte hadde dobbelt så høy andel av prosjekter som var svært vellykket mhp nytte enn andre prosjekter. Prosjekter der IT-kompetanse hos kunde var høy, hadde neste dobbelt så høy suksessrate som andre prosjekter. Samme for prosjekter der andel av prosjekttimene utført av kunde var høy. Prosjekter der kunde vektet lav pris ved valg av leverandør med minst 30% gjorde det dårligere (ca. 30% vellykket mhp nytte) enn prosjekter som vektla lav pris mindre enn 30% (ca. 50% vellykket mhp nytte). Prosjekter som ble offshoret (det var ikke så mange, så tallmaterialet er tynt her) var i mindre grad vellykket enn prosjekter der alt arbeid ble utført i Norge (ca. 20% vs ca. 40% vellykket mhp nytte). Hyppige leveranser (til kunde) var forbundet med høy grad av suksess på levert nytte. Prosjekter som brukte Scrum eller andre smidige metoder hadde ikke en større andel prosjekter som var vellykket mhp nytte. De hadde derimot en større andel som var vellykket mhp prosjektkontroll og prosjekteffektivitet. (lite data).

Når er risiko for å feile størst Vi gjør ting som er grunnleggende forskjellig fra det vi har gjort før Urealisme i ambisjoner Mange grensesnitt til andre systemer og/eller mange interessenter Problemene som skal løses er komplekse eller risiko ved teknologi Lav relevant kompetanse hos leverandør Lav IKT-kompetanse hos kunde Manglende involvering, støtte, og ledelsesforankring hos kunde Prisfokuserte anbudsprosesser (fastpris) Offshoring Uflaks

Prediksjon av risikoen for at et prosjekt feiler (Modell basert på nesten prosjekter) Jørgensen, Magne. "Failure factors of small software projects at a global outsourcing marketplace." Journal of Systems and Software 92 (2014):